Bokelskere.no

Ser noen har Vindens skygge på Finn.no

Liker denne serien, blandingen av krim og arkeologi funker selv når mysteriene ikke ligger fullt så langt tilbake i tid. Synes også det er godt gjort hvordan bøkene henger sammen, men ikke røper noe av handlingen i de foregående. Tar meg selv i å bli stadig mer opptatt av forholdet mellom hovedpersonene, håper ikke det vil overskygge krimintrigene framover. Eneste forbehold er forfatterens Norgeskunnskap. Når hun hele tiden må henvise til norske skikker, burde hun få fakta riktig, synes jeg. Såpass patriot må det være lov å være! :-)

Veldig, veldig bra! Deler av historien fortelles fra tiårige Rubys ståsted, og det er skremmende å sitte som voksen leser og se hva hun observerer, men ikke forstår. Overraskende, til tider hjerteskjærende og skrekkelig spennende. Blir ikke helt ferdig med den heller, tar meg i å lure på dette og hint.

Opprinnelig utgitt på 1930-tallet. Dette er en sjarmerende bok, med et hyggelig mord i en liten, britisk landsby. Og det hele oppklares av sognepresten, men selvfølgelig i tett samarbeid med politiet. Kosekrim!

Det blir spennende å høre om boka falt i smak hos deg :)

Nå har jeg også lest ut boka, og det var med stor glede jeg las den. Det er ingen tvil om at han en særdeles skrivefør mann med sine utrolig gode og levende skildringer av naturen, mennesker og dyr.
Han skriver nok slik livet fortonet seg for mange islendinger i virkeligheten også på den tiden. Det var hardføre folk som levde i pakt med naturen som kunne være nådeløs spesielt vinterstid, så også her i boka. Det er nesten så en fryser med de.
Her i boka finner en mange hverdagslige dramaer for de menneskene som klorer jeg fast. Befriende å slippe å lese utbroderinger om intime detaljer menneskene mellom som det er så proppfullt av i dagens litteratur.
Jeg synes Laxness og Hamsun har det til felles at de bl.a. er mestere i personbeskrivelser, de skriver om menneskeskjebner på godt og vondt, om ekte hverdagsmennesker i sin tid og i sine miljøer.
Jeg mener de er sine Nobelpriser verdig, ingen tvil om det.
En annen bok av Laxness som jeg vil trekke fram er den fantastiske boka Brekkukotkrønike
De av dere som likte "Sin egen herre" vil jeg tro blir begeistrer for Brekkukotkrønike også.

Aha, da har jeg noe å glede meg til skjønner jeg. Har Dostojevskij's samlede verker, så jeg må nok ta boka fram for å nyte den, i alle fall etter den fine omtalen du har skrevet Rolf.

Liker innholdet, god variasjon i omtalte planter, og fin oppdeling etter årstider. Men jeg synes språket blir så skravlete, det ødelegger litt for meg.

Njæi... Altså, hovedpersonen er gjenkjennelig og sjarmerer og det er både humor og interessante deler, men jeg ble aldri skikkelig engasjert. Og selv om dette ikke er en selvbiografi, har en lest How to be a woman eller noen lengre portrettintervjuer med forfatteren, vet en jo hva en får.