Bokelskere.no

Dette var spennende! Boka åpner med en fin og forståelig definisjon av hva insekter er. Så følger kapitler om insekter i skogen, i vannet, i hagen, i huset og i resten av verden. Mange morsommme og interessante fakta, som at noen sommerfugler har ører i munnen. Og jeg fikk svar på ting som jeg som voksen har lurt på, som at det er spinnmøllen som noen ganger gjør at heggen ser ut som den har pynta seg til Halloween. Eller at de rare kongleaktige tingene som av og til finnes ytterst på greinene til grana er barnehager for gallelus. Det legges også hele tida vekt på at også plagsomme insekter har en nytteverdi. (Bortsett fra flått, men det står det ikke noe om...)

Boka har en forbilledlig innholdsfortegnelse, men mangler alfabetisk register. Og jeg er litt usikker på målgruppa. Det er mye tekst, men til dels barnslig ordvalg. Men hele barneskolen burde i alle fall ha glede av denne.

Mannen og jeg skulle kjøre mye i sommer, så vi tenkte at en skikkelig lang lydbok var tingen. Og vi angra ikke på valget! Vi har fulgt Monika fra hun var 13 år og fram til godt voksen alder. Vi sjekker inn på ulike punkt i livet hennes, ofte når hun er i forhold til en ny mann. Familien hun vokste opp i hadde sitt å stri med, så hva har hun med seg inn i forholdene hun går inn i som voksen? Hvor mye må og kan hun gi? Og hvor mye får hun igjen?

Det er mye som fascinerer med denne boka. Oppbyggingen hvor vi plutselig hopper mange år fram i tid, og får vite om det som har skjedd i tilbakeblikk. En ganske usymaptisk hovedperson som en likevel får godhet for. Familie, venner og partnere - en brokete, underholdende og ofte irriterende forsamling. Og Charlotte Frogners opplesning. Alt i alt fungerer dette helt glimrende og har gjort ellers kjedelige kjøreturer til en stor leseopplevelse. Lydbøker er gull!

Enda en bok med «din egen lykkes’ smed»-livsfilosofi, pakket inn som en sammenhengende fortelling i stedet for den «vanlige» strukturen fra selvhjelpsindustrien. Innholdet forenkler livets kompleksitet og som kjent fra selvhjelpsindustrien vektlegges ikke politiske strukturer som fattigdom, arbeidsledighet, tilgang til helsetjenester osv. For meg ble denne boka same s..., new wrapping. (Hadde ikke lest denne boka, hadde det ikke vært for at leseklubben min, ville at vi skulle det).
Noen ting å ta med seg, er det nå alltid i denne typen bøker, men jeg sitter alltid igjen med en følelse av at innholdet ikke reflekterer i dybden og kompleksiteten rundt mennesket i sin (politiske) kontekst. Vi har ikke like gode muligheter til livsutfoldelse/finne meningen med livet uavhengig av hvor vi fødes inn i denne verden. For noen vil meningen med livet aldri bevege seg lengre enn til: klarer vi å skaffe den maten vi trenger i dag, mon tro?

Leona er kul! Når hun finner ei rotta bak Jensens mat, er det klart den må være på skolen. Selv på svømming! Alle spørsmål fra lærere og klassekamerater turneres med vidd. Men så rømmer rotta! Heldigvis ordner det seg for alle. Bortsett fra læreren, kanskje, som må klare seg uten underbukse siden rotta ble så glad i den...

Superenkel, men effektiv tekst og fine og varierte illustrasjoner av krigere fra ulike sivilisasjoner opp gjennom historien. Fint med forklaringer og piler til hva vi ser på bildene. Litt rart at det brukes ord som "utsmykket" og "tveegget" i en så enkel tekst, kanskje? Savner litt nyere krigere enn samuraiene, men det ville vel blitt for komplisert å strekke seg helt til verdenskrigene. Med tekstene og faktaboksene får vi et originalt tverrsnitt gjennom historien. Alt i alt underholdende og opplysende. Jeg liker det!

Elska første del! Denne ungjenta som blir oppsøkt av en dresskledd mann og drept på hver partallsbursdag for så å våkne igjen, like hel, i skogen, det må da være en av de mest originale ideer noensinne? Jeg lurte fælt på hvordan forfatteren skulle finne en løsning på dette. Det virker det som forfatteren gjorde også, for spenninga falt brått da vi kom dit. Dessverre.

Viste seg å være mer kompleks enn jeg trodde når denne boka begynte å trekke på ting fra de to første. Fine greier.

Dette er den varianten hvor du selv velger hvor historien skal gå videre. Tar du sjansen på strykene eller vil du forsøke å nå sideelva? Det lugger litt her og der. Når den ene åra i en robåt brekker og den andre forsvinner, er det rart at det roes med to årer på neste side. Men moro er det! Ikke ante jeg at løsningen på zombieangrep er å tilby seg å reparere dem. Med nål og tråd. Og gugg. Stor litteratur er dette ikke, men utspekulerte skrekkelementer er riktig underholdende, synes jeg.

Og jeg dør og dør! Revet ihjel av zombier, spist av alligator og grilla som en kylling, dette har vært en begivenhetsrik dag!

Både sjarmerende og med god moral! Henrik er en litt engstelig fyr, og aller mest redd er han for å prompe. Han løper langt til skogs hvis han kjenner at det er en smyger på vei og doen er opptatt! Men plutselig begynner de verste stinkerne å brake løs rundt Henrik, og ingen tror på ham når han sier at det ikke var han som gjorde det. Til slutt blir det grining. Men så oppdager han prompetrollet som faktisk har vært den egentlige synderen. Og prompetrollet overbeviser Henrik og de andre om at det ikke er så skrekkelig farlig å prompe litt i blant. Det er jo bra! Så kan det være Henrik drar det litt langt, men det er en annen sak.

Jeg likte tilbakeblikkene til hovedpersonens ungdomstid, men jeg syntes rett og slett ikke dette ble særlig spennende, og det er jo en nedtur i en thriller.

Elizabeth Barnabus er et forfriskende bekjentskap! I en verden hvor verden anno 2000-tallet likner veldig på den vi hadde for 200 år siden, er det ikke lett å være enslig kvinne. Så da kan en løsning være å framstå som sin egen bror. Og vi liker jo steampunk!

Dette er veldig rart. Avantgardistisk metalitterær krim? Tror det er det. Og ble verken spesielt opphengt i handling, personer eller plott, men måtte liksom lese videre! Veldig, veldig rart...

Dette er skitskummelt! Hvem som helst kan synes det er ekkelt å være alene hjemme i et tomt hus, og det hjelper ikke når huset ligger avsides til og det er mørkt og regner. Og en attpåtil er sjuk! Og så kommer en fremmed mann inn i huset...

Litt slurvete språk, særlig setningsbygningen. Bruker unga i dag ord som "komedie"? "Omkommet"? Usikker.

Flotte illustrasjoner som understreker stemingen.

Herlig! Rot tegner. På alle arkene og på veggen og han tegner sinte øyne og skarpe tenner og det går skikkelig unna! Men så vil Bjørne tegne, og han setter seg ned med baksiden av et ark og tegner pent. Sånt blir det bråk av! Men gode venner ordner alltid opp til slutt.

Elsker energien og illustrasjonene. Og kontrasten mellom Rot og Bjørne, men at de kan være venner tross ulikhetene.