Bokelskere.no

Ingen leser Erlend Loe slik Erlend Loe gjør det!
Dette ble også den første lydboken jeg har hørt som er spilt inn live, med publikum. Det ville nok ikke funket med alle bøker, men i denne settingen følte jeg det var med på å skaffe et ekstra øye på terningen. For historien er ikke allverden, skråblikket på kjente karakterer og steder er så mye bedre.

Da jeg leste «Rødsonen» slo det meg at Skarphedin Olsen virket sliten, mer sliten enn da vi sist hørte om han i «Alle Orkaners mor». Jeg liker godt hvordan denne og «Budbringeren» fyller rommet i mellom de to førstnevnte og viser hvorfor. Nå håper jeg «Den tredje engelen» fortsetter med dette.

For seg selv syns jeg «Pergamentet» var frisk på tross av at jeg som lytter følte jeg lå foran etterforskerne ved flere anledninger. Ikke fordi jeg er voldsomt smart, men fordi historiens komposisjon gjør at flere karakterer må oppdage det samme, på forskjellig tidspunkt.

Originale karakter med mye morsom forhistorie. Boken er til tider så full av eksposisjon at handlingen havner i bakgrunn. Dessverre irriterer jeg meg litt over innleser som tidvis sliter med å holde tanken helt til enden i lange setninger.

Det stemmer. Alle 75(?) kan leses i Penguin Classics nye utgave.

Det merkes ikke at denne boken ble skrevet for nitti år siden. Veldig gode karakterskildringer, et spennende og overraskende plot.

Mystisk. Spennende. Kan ikke nødvendigvis forklares, men må oppleves.

Jeg måtte til slutt prøve meg på en av bøkene etter å ha vært en fan av tv-serien i mange år. Historien i boka er gøyal, men det blir aldri noe mer enn noe det kunne vært morsomt å se på tv. Som litteratur blir det bare vaking i overflaten på en tematikk som i seg selv er spennende, men som man aldri kommer dypt nok inn i. Karakterene blir flate og lider litt av det samme mange misliker med Chibnalls to sesonger av serien: er tre kompanjonger for mange?
Er man interessert i hvordan man med humor kan fortelle om religion som en jernhånd om befolkningen, ville jeg heller anbefale Small gods av Terry Pratchett.

En oppfølger der alle (alle som fortjener det?) får det litt bedre, som kanskje gjør at den mister litt av brodden fra forrige bok. Det blir spennende å se hvor vi ender etter tredje.

Omfattende og spennende med mange minneverdige karakterer. Nesten litt dor mange til tider. Syns dessverre jeg-fortelleren blir lite interessant i all sin naivitet.

Mer en spenningsbok enn sin forgjenger, men allikevel særdeles interessant.

Brook er en mester i å vise at hver sannhet man tror man finner bare er en brikke i et enda større puslespill.

Evig aktuell!

Det gjør vondt å lese denne.

Tja... det er mye som skal være morsomt og lite som skjer fordi historien trenger det.

Vond og viktig.

Helt ok. Spennende komposisjon, men overskriftene skapte forventninger som ikke ble innfridd. Ser frem til oppfølgerene.

Det er magisk og spennende, gjennomført og noe eget, men jeg får samtidig følelsen av at jeg har lest det før. Referansene har kanskje blitt for mange. Det er heldigvis ikke jeg som er målgruppen og jeg tror veldig mange vil få enorm glede av den. Kommer til å få med meg nummer to også.

Stykket er kjempespennende både som allegori og som historie i seg selv. Allikevel føles det i 2020 litt utdatert å ha en mannlig protagonist og en kvinnelig antagonist ien historie som i størst grad rammet kvinner.

Midtdel og avslutning klarer ikke helt å følge opp en strålende begynnelse, men absolutt et spennende og gøyalt tankeeksperiment

Klarer ikke bestemme meg for om Douglas Adams var en forferdelig eller strålende historieforteller.