Which way I fly is Hell, myself am Hell
Svelget mellom umåteholden luksus og umåteholden nød sprenger den menneskelige dimensjon.
Ja, den er veldig interessant. Og raserifremkallende.
The truth about the world, he said, is that anything is possible. Had you not seen it all from birth and thereby bled it of its strangeness it would appear to you for what it is, a hat trick in a medicine show, a fevered dream, a trance bepopulate with chimeras having neither analogue nor precedent, an itinerant carnival, a migratory tentshow whose ultimate destination after many a pitch in many a mudded field is unspeakable and calamitous beyond reckoning.
The universe is no narrow thing and the order within it is not constrained by any latitude in its conception to repeat what exists in one part in any other part. Even in this world more things exist without our knowledge than with it and the order in creation which you see is that which you have put there, like a string in a maze, so that you shall not lose your way. For existence has its own order and that no man’s mind can compass, that mind itself being but a fact among others.
Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg foregår på videregående. Det gjør forsåvidt også Genanse og verdighet av Dag Solstad.
Jeg tror også at Harald Rosenløw Eeg har skrevet noen ungdomsbøker som foregår på videregående. I alle fall Gyldig fravær. Kanskje Alt annet enn pensum, men det er mulig den foregår på ungdomsskolen.
Ellers finnes det forskjellige populære YA-bøker som foregår på high school. For eksempel Looking for Alaska av John Green eller The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky. Eller til og med noe sånt som Carrie av Stephen King eller Twilight-bøkene til Stephenie Meyer.
A la fin tu es las de ce monde ancien
Hva har disse innsigelsene egentlig gått ut på? Har det vært mange ikke-medlemmer som har nominert og stemt? Har dette isåfall blitt avgjørende i utvelgelsen av tidligere bøker?
Jeg er ikke med i lesesirkelen, selv om jeg har vurdert å delta i et par-tre av diskusjonene, og mye av det skyldes at jeg oppfatter reglene som litt firkanta og lite inkluderende. Men jeg har ikke fulgt med i alle disse trådene, og vet derfor ikke hva som er bakgrunnen for alle reglene.
Jeg leser boka "Gapestokken" av Tsjingiz Ajtmatov. Bokas handlinger foregår på de store steppene i Sentral-Asia. To parallelle historier tror jeg det er. Vi følger et ulvepar og så handler det om narkotikahandel i Sovjet. Ikke kommet så veldig langt men boka ser lovende ut til nå.
Har lest andre bøker av denne forfatteren, bl.a "Den hvite dampbåten", Tidlige traner og Og dagen varer lenger enn et århundre år.
Samtidig leser jeg Knut Hamsun Rikets port ; Livets spil ; Aftenrøde ; Munken Vendt. Dette skuespillet koser jeg meg med på senga, skal begynne på Munken Vent.
Buddenbrooks ligger klar til å leses, begynner nok i morgen tenker jeg.
Dunbar elsket å skyte leirduer fordi han hatet hvert eneste minutt han gjorde det, og dermed gikk tiden så sakte.
Hei! Jeg har hørt mange dikt av Frode Grytten, først og fremst gjennom opplesninger i Salongen på P2, leilighetsdikt og lignende, og de har vært artige og treffende og ofte svært fine. Men har han gitt noe av det ut? Når jeg søker ham opp har han ikke gitt ut noen dikt siden debuten i 1983.
I dag har jeg blitt ferdig med Suttree av Cormac McCarthy, den beste boka jeg har lest så langt i år. Nå trenger jeg en liten pause fra McCarthy før jeg tar fatt på grensetrilogien hans, så i helgen kommer jeg til å lese The Haunting of Hill House av Shirley Jackson.
I tillegg fortsetter jeg med Missoula: Rape and the Justice System in a College Town av Jon Krakauer.
Somewhere in the gray wood by the river is the huntsman, and in the brooming corn and in the castellated press of cities. His work lies all wheres and his hounds tire not. I have seen them in a dream, slaverous and wild and their eyes crazed with ravening for souls in this world. Fly them.
Mr Suttree in what year did your greatuncle Jeffrey pass away?
It was in 1884.
Did he die by natural causes?
No sir.
And what were the circumstances surrounding his death?
He was taking part in a public function when the platform gave way.
Our information is that he was hanged for a homicide.
In the toils of orgasm—she said, she said—she’d be whelmed in a warm green sea through which, dulled by the murk of it, pass a series of small suns like the footlights of a revolving stage, an electric carousel wheeling in a green ether. Envy’s color is the color of her pleasuring, and what is the color of grief? Is it black as they say? And anger always red? The color of that sad shade of ennui called blue is blue but blue unlike the sky or sea, a bitter blue, rue-tinged, discolored at the edges. The color of a blind man’s noon is white, and is his nighttime too? And does he feel it with his skin like a fish? Does he have blues, are they bridal and serene, or yellows, sunlike or urinous, does he remember? Neural colors like the fleeting tones of dreams. The color of this life is water.
Supposing there be any soul to listen and you died tonight?
They'd listen to my death.
No final word?
Last words are only words.
You can tell me, paradigm of your own sinister genesis construed by a flame in a glass bell.
I'd say I was not unhappy.
You have nothing.
It may be the last shall be first.
Do you believe that?
No.
What do you believe?
I believe that the last and the first suffer equally. Pari passu.
Equally?
It is not alone in the dark of death that all souls are one soul.
Of what would you repent?
Nothing.
Nothing?
One thing. I spoke with bitterness about my life and I said that I would take my own part against the slander of oblivion and against the monstrous facelessness of it and that I would stand a stone in the very void where all would read my name. Of that vanity I recant all.
Sweep me away, memories, and I'll have eyes as round as the world.
Jeg sjekket det bare på nasjonalbibliotekets sider. Der fant jeg en samleutgave med Eli Sjursdotter, Lisbet på Jarnfjeld og Bjørneskytteren. Det dreier seg kanskje om en slags trilogi?
It is a world completely rotten with wealth, power, senility, indifference, puritanism and mental hygiene, poverty and waste, technological futility and aimless violence, and yet I cannot help but feel it has about it something of the dawning of the universe. Perhaps because the entire world continues to dream of New York, even as New York dominates and exploits it.
Jeg har ikke lest boka, men det ser sånn ut.
Boka åpner slik:
I grålysningen tredje søndag i advent anno 1679 kom Sjur Sjursen fra Halgutusveen på tjærebredde finn-ski sørover Rugla.
Han hadde flintelås hengende i vieband over akslen, og det messingslåtte krutthorn dinglet i en grå nesting på knivremmen.
En halt bjørnehund hoppet efter i skirennen. Hunden hette Passop og var stamfar til bjørnehunden, Eli Sjursdotter slo ihjel innmed Bershøgden, den vinteren hun levde ihop med Pelle Jønsa, rømlingen fra Armfeldshæren i Tydalsfjellene.
Den navnløse jenta i denne tynne boken har mistet moren sin, og med det alt som er trygt og godt. Familien hennes går i oppløsning, lillesøsteren har flyttet inn hos tanten fordi faren deres for det meste ligger på sofaen og ikke orker å gjøre noen ting. Hun går til en psykolog hun hater, ikke fordi hun vil, men fordi hun må. Og på toppen av det hele er hun ulykkelig forelsket. Hun prøver å stable livet på bena igjen, men det er vanskelig når hun er så alene om det. En tynn bok som rommer mye, om de etterlatte etter et selvmord og de ulike måtene å håndtere det på. Svart humor letter stemningen.