Bokelskere.no

Kan jeg få stille deg et spørsmål? sier besserwisseren og snur seg mot henne.- Har du hørt om barneforsikring? Den gravide ser på besserwisseren og stanser håndbevegelsen. Hun trekker haka til seg, huden er fyldig i ansiktet, hoven, det minner om Synnøve slik hun var på slutten av graviditetene, hun hadde klagd, sagt at hun så ut som en flodhest, hun nektet å tro på¨ham da han sa at hun aldri hadde vært vakrere..

Men Kristian registrerte selvfølgelig valkene som var i ferd med å vokse fram rundt kollegaens tidligere så smale og veltrente midje, vikene som krøp stadig høyere oppover hårfestet. Og likevel, det var ingen som var i nærheten av å jobbe så mye overtid som Jon Fredrik, og slik sett tilhørte han den andelen norske menn der antallet overtidstimer økte proporsjonalt med antall barn.

Hver ny epoke man når, kommer liksom som et sjokk. Alle dine eldre som nærmest forbløffet slår fast at de har blitt gamle, at livet har gått så fort, at det kjennes som om det var i går at de begynte på skolen! Og slik fortsetter det, hele veien, helt inn i døden. Og hva da? Sperre opp øynene i et siste krampaktig, men selvfølgelig helt forgjeves sekund, rope : Men hallo?! Skal jeg også være blant dem som dør?!

Takk for at du opna vindauget, sa ho. _ Frisk luft og kaffi. Du må være ein engel.

Peugot sin nye elbil, sa Øystein og så etter henne. - Nesten uråd å høyre den på vegen. Den kjem som ein tjuv om natta.

Jeg likte bibliotekarene fordi de var så rolige og ordentlige og stille - og hjelpsomme også. Jeg fant raskt ut at hvis du var ute etter en bok de ikke hadde, bestilte de den gjerne - kostnadsfritt. Kommunestyret betalte fordi kommunestyret mente lesing var bra for sjelen, og de ville oppmuntre til det på alle måter de kunne. Jeg tenkte det måtte være tilfredsstillende å arbeide for en institusjon med så høye idealer og bestemte meg for at etter å bli nevrolog eller astronom, ville bibliotekar sikkert være mitt tredje valg.

Sverige har mange fordeler.Produktivt byråkrati er et av dem, et humant syn på kriminelle er en annen. Og ulempene? Velstandens tyranni. - Et stadig behov for mer uten noen motprestasjon. En smålig sutring over all forandring og utvikling og en grunnfestet overbevisning om at man er best til absolutt alt i hele verden...

For meg har det alltid virket som om Balkan er en sydende pøl av kunstige skiller mellom folk som ikke kan deles etter biologiske linjer. Hvordan kan etnisk rensing gi mening når menneskene du rensker ut er akkurat som deg under huden?

Da Macanspie gikk ut av flyet på Chania lufthavn, tok varmen ham i sin myke favn og fikk ham straks til å føle seg ti grader vennligere stemt overfor verden. Han nøt fornemmelsen av solskinn mot kroppen, men ergret seg over at den rødbleke huden hindret ham i å slikke sol som en strandet nise. Det ødela opplevelsen å smøre seg inn med solfaktor femti. Dessuten var det alltid et felt han overså den første dagen, og dermed gikk resten av ferien med til å gjemme seg under parasoller og gni aloe vera på skambrent hud.

Hvorfor ville du ikke si noe om skjelettet til dem? For når doktor Wilde gir oss grønt lys med identiteten, vil det jo havne på Internett? Ja, men det vet ikke de. For de vet ikke det vi vet. Og likeledes vet ikke jeg hva de vet, men når jeg først forteller dem hva vi vet, har de ikke lenger noe pådriv til å si oss hva de vet. Da forsvinner de bare ned til England igjen, og vi er like kloke. Høres det logisk ut?

Epilog
Hører du fuglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.

Hører du bekken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.

Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen.
Kjærlighetens gud.

Hva er vitsen med å få barn i det hele tatt, hvis alt vi gjør er å sende dem vekk?

Ingenting forblir uforandret.
Alt beveger seg til slutt.
Vi også.
Døden er ikke annet enn en ny utfordring.

Jeg kom til verden en vårdag
for tretten år siden.
Jeg angret nesten øyeblikkelig.

Den kvelden lå Ava i sengen med boken The Enchanted April. Men hun klarte ikke å konsentrere seg om det hun leste. Phillip lå ved siden av henne med lesebrillene balanserende ytterst på nesetippen. Han leste alltid minst fire bøker om gangen, la dem fra seg på forskjellige steder i huset slik at han aldri var uten lesestoff.

Hvit mann fyre stort bål - sitte langt vekk og fryse. Rød mann lage lite bål - sitte tett ved og ha det godt og varmt, sa visstnok en gammel indianer da han så hvorledes den hvite mann stelte med leirilden.
Dette gamle utsagnet burde alltid spøke i bakhodet når du lager bål, for små, koselige og praktiske ildsteder er aller best for mat og varme, kropp og sjel.

Det er fristende å sitere speiderbevegelsens grunnlegger, Lord Baden Powell, i denne sammenheng : Det skal kun etterlates to ting på leirplassen; ingenting og takk.