Bokelskere.no

Meget godt formulert!

Vakker og sår bok, men også utrolig morsomt med en rekke instense og malende karakteristikker av personer, steder og ting. For eksempel slik han skriver om Toralv Maurstad "Far min ble skuespillerenes representant i styret på teateret. Og å være styrerepresentant under Toralv Maurstad var som å være sjelesørger hos Satan. Det var mye å gjøre. Toralv Maurstad var ikke direkte en godhetens apostel. Han tok de beste rollene selv, lå med halve huset og sa opp resten." Det er leit å lese om han mister faren. Ømt å lese om hvordan faren gir han indirekte råd når han vokser opp, og innsiktsfullt å lese når han beskriver seg selv som bortskjemt.

Dette er bøker vi leser om og om igjen :-)

I denne boken ble jeg så godt kjent med hovedpersonene at jeg følte de var mine venner. Forbered deg på å le og gråte, og kjenne på sinne og fortvilelse, samt et helt spekter av diverse ulike følelser. Det er også en god dose romantikk. Og den tar opp mental helse på en veldig troverdig måte. Det er rett og slett en helt fantastisk bok som bare må leses!

Theodore Finch er skolens freak. Han er høylytt, utadvendt, kreativ og interessert i alt. Han virker selvsikker, men han føler seg ikke forstått. Han liker ikke stempelet «freak». Han kommer ikke så godt overens med faren som har en ny familie etter skilsmissen. Moren virker ganske fraværende i oppdragelsen av sine tre barn. Finch har også ganske store humørsvingninger.

Violet er populær, vakker og flink på skolen. Men hun mistet søsteren sin i en bilulykke for 9 måneder siden, og etter det har livet stoppet opp. Hun har ikke kjørt bil eller sittet på med noen etter ulykken. Hun har droppet ut av aktiviteter, og gitt opp nettmagasinet hun laget sammen med søsteren. Hun teller ned dagene til hun er ferdig på skolen, men vet ikke hva hun vil gjøre etterpå.

Violet og Finch møtes på toppen av klokketårnet på skolen. Når de kommer ned tror alle at det er Violet som har reddet Finch, og det lar de dem tro.. Denne hendelsen fører til at Finch og Violet blir venner. Ganske motvillig fra Violets side i begynnelsen! Finch er ikke en lett person å forstå seg på. Finch blir forelsket i Violet og velger henne som partner på et prosjekt på skolen der de skal bli kjent i staten de bor i. På ekskursjonene de tar vokser vennskapet mellom dem fram. De snakker sammen om livet, om problemene, om familien, og de finner stor støtte i hverandre.

Mange godbiter! Jeg har fulgt "søndagsturen" og "til topps" i noen år, litt til og fra. Men dette er lengre turer og også med Burmaklippen, Dreier minne og St.Olavsklippen. Steder som jeg har hørt om men ikke ant hvor var. Gleder meg til det er mulig å gå i marka igjen! :)

Elsker å lese Levi Henriksen. Nydelig, var stemning i novellene hans.

Slik bøker får meg alltid til å synes synd i meg selv fordi jeg husker så godt! Mange av stripene til Myre har en punchline ala Roar Dahl og gjør seg godt som overraskelser.

Likte den overraskende godt! Må innrømme at jeg var litt påvirket av eldste som hadde lest "Skammerens dotter" på skolen av samme forfatter og ikke var begeistret - for å si det mildt. Nå er eldste jenta mi mer en type som liker å lese mer om hva som foregår inne i folk enn utenpå og fantasy dreier seg jo mye om å skape en verden som man må sette seg inn i - følelsesmessig er fantasy samme "oppskriften": En eller flere som er utvalgt (og derfor anderledes på godt og vondt) og deres deltakelse i kampen mellom det gode og onde. Fantasy er ofte åpen for at man kan havne på den onde siden, og kampen mellom det gode og onde er også ofte intern. Vel, jeg elsker fantasy og har store planer om å lese ferdig serien - selv om ingen av ungene ville fullføre den.

Still going strong! Ferdig snakka. :)

Liker Tine Solheim veldig godt, hun er veldig god med snitt i tillegg til mønster og det er absolutt en bonus. Mye perler.

Morsom bok, som ikke er ren barnebok. Jeg lo for eksempel høyt da jeg fikk lese parafreringen av litteraturanmeldelser. Og jeg lo kanskje enda høyere av beskrivelsen av høyverdige forsker diskusjoner ... Når jeg leste denne tenkte jeg mest på Jon Bing, mye ligner veldig på hans stil - eller vel, han var kanskje enda mer fabulerende. Av nyere bøker er det Doktor Proktor bøkene som er i samme sjanger. Likte godt illustrasjonene til Reidar Kjelsen (som også er skrevet inn i boken! Gøy, jeg liker sånne gimmicer :) ) Ser på nett at Reidar Kjelsen og Jon Ewo også har vært parhester på Otto Monster bøkene.

Rose er i krig med flettejentene i klassen. De fniser og hvisker og mobber de som ikke er i den kule kretsen. Rose har en kanin, og flettejentene mener at det er ondskapsfullt å ha kanin i fangenskap. Rose er en ganske selvsikker og selvstendig jente, og selv om flettejentene plager henne synes hun bare de er plagsomme, og hun gleder seg til 7.klasse er over så hun slipper å gå i samme klasse som dem. Rose liker godt å snakke med Nico når han er på besøk hos bestefaren. Bestefaren til Nico er naboen til Rose. Nico er et år eldre enn Rose, og flettejentene synes ikke det er greit at Rose snakker med han. De vil nok bli kjent med han selv...

Veldig fin historie med velkjent og viktig tematikk. Jeg liker at Rose er så sterk og modig. Et forbilde for leserne av boken. Vi blir kjent med familien til Rose, Nico og bestefaren, og vi møter et par lærere og flettejentene. Personene føles realistiske og situasjonene er godt og effektivt beskrevet. Jeg føler at teamet mobbing lett kan bli klisjépreget, men det ble det ikke her.

Majken er bestevenn med Tessan. Men plutselig vil Tessan heller snakke om gutter og klær og kjedelige ting med Belinda. Majken har aldri vært forelsket. Det kommer en ny gutt til skolen, og Majken møter han når hun skal på spilletime. Hun spiller fiolin, selv om det er veldig lite kult, men hun liker så godt spillelæreren at hun fortsetter å gå. Den nye gutten heter Ivan og spiller gitar (mye kulere). Majken og Ivan legger en plan for hvordan hun skal bli bestevenner med Tessan igjen.

Boken er morsom og lettlest og har et veldig muntlig preg. Den beskriver godt utfordringene til jenter i 7.klasse. Jeg likte boka skikkelig godt! Majken har masse kjappe replikker, og det er mange komiske situasjoner. Det er en fin balanse av alvor og humor.

Det er lett å bli glad i William som savner bestefaren sin, blir plaget på skolen, er kjempesmart, og som plutselig rives ut av hverdagen når han løser verdens vanskeligste kode! Når man leser Luridiumstyven trer man inn i et originalt og kreativt univers! En del av tematikken er fremtidens teknologi, og selvfølgelig kampen mellom det gode og det onde. Det er mekaniske planter, det er intelligent metall og det er roboter som skifter fasong. Veldig kreativt og gøy! Og det er både humor, fart og spenning. Boken er akkurat passe lang. Man blir lett dratt inn i boka, og handlingen og plottet blir raskt klart. Midt i blinken for 6.-7.klasse +

Renberg leser denne boken selv, og det ga meg en veldig "tetthet" til boken. Den er veldig sår, og berører noe som sikkert mange voksne mennesker kjenner seg igjen i: Da jeg vokste opp var alt "normalt og vanlig", men nå som voksen er jeg usikker. Hva er egentlig normalt og vanlig? Som barn aksepterer man den virkeligheten man lever i på en helt annen måte - minner meg om en som sa om "Alice i eventyrland" at hvis dette hadde skjed med en voksen hadde det vært en horrorbok og ingen voksne hadde greid den mentale påkjenningen som Alice går gjennom. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Dette gjelder denne boken også, en reise i tro og tvil, gjennom en barndom. Jeg likte boken så godt at jeg lurer på hva jeg gikk glipp av da jeg leste "mannen som elsket Yngve"?

Har den som vanlig bok, men endte opp med å låne den som lydbok. Det er morsomt at man kan høre at den er skrevet på nynorsk! Dette er en fin bok å høre på lydbok, handlingen er nogenlunde kronologisk og det er lite bytte i synsvinkel. Til å begynne med synes jeg det var litt lite mat i en bok fra Paris, men det tok seg opp. Minnet meg litt om "Pinnsvinet sin eleganse". Ble litt mye feel-good bok for meg.

Denne boken overrasket meg! Maya er en knalltøff jente med masse humor. I boken blir du godt kjent med Maya, familien hennes og skolehverdagen hennes. Hun er på bunnen av popularitetsskalaen på ungdomsskolen. Det er lett å kjenne seg igjen fra ungdomsskolemiljøet med hierarkier, klikker og drama. Men en del ting er svært annerledes i Texas enn i Norge. Blant annet at alle på skolen må gjemme seg og være helt stille når narkotikakartellet har oppgjør i nabolaget. Eller at politiet tar med hunder og leter etter narkotika i sekkene til elevene. En del av disse beskrivelsene gjorde inntrykk. Men dette er hverdagen deres og hendelsene beskrives bare nøkternt. Prosjektet til Maya er å følge en popularitetsguide fra 1950 for å se om rådene kan virke. Resultatet er til tider hysterisk morsomt. Med perlekjede, cardigan og "pilgrimssko" skiller hun seg veldig ut på skolen. Rådene virker kanskje på en litt annen måte i dag enn de gjorde i 1950, men det viser seg også at popularitet ikke er helt som Maya hadde trodd. Jeg synes Maya har skrevet en bok som vil gi ungdom noe å tygge på. Maya kastet seg ut i et sosialt eksperiment og turte å stå i det på tross av nervøsitet og motgang. Det endret endret henne, og det endret andres syn på henne. Utrolig inspirerende! Hun er virkelig et godt forbilde for unge jenter (sikkert gutter også).