Bokelskere.no

En underlig liten sak som bør leses sakte. Mange språkperler innimellom. Her lekes det med ord, og det blir mye flott språk ut av det. Bra bok.

Helt OK thriller fra 2. verdenskrig.

James Michener skreiv bredt anlagte historiske romaner fulle av spennende bakgrunnstoff og med personer det er lett å bli glad i. Denne boka fra 1969 tåler fortsatt å leses. Et hovedanliggende for ham er at de forskjellige rasene som kom til Hawaii har hatt hver sine positive egenskaper å bidra med. Han skildrer "the golden men" som greier å samle disse positive egenskapene i en ny syntese. Litt vel lettvint noen ganger, men det er artig å tenke på at vi nå har fått Barack Obama som den første fargede president i USA nettopp med bakgrunn fra Hawaii.

Har laget en hylle med til salgs/bytte. 89 titler for øyeblikket. Ta gjerne en titt innom for å se om noe er interessant.

Lenge siden jeg har brukt så lang tid på en så tynn bok. Filmen var bedre.

Ingen av de andre oppfølgerne heller, spør du meg. Denne serien framstår som et eneste langt (altfor langt) gjesp.

Hva med å la brukerne kjøpe og selge sine egne brukte bøker også?

Til tider spennende bok om krigen mot terror, men plottet var litt for forutsigbart tempoet for lavt til at den fortjener toppkarakter.

Ambisiøs roman som vil altfor mye.

TILL SMÄRTAN

Jag vet ej om fullare fröjd står att nå
än när läpparna skälva av gråt,
om vi någonsin läva så gränslöst som då,
när pannan av ångest är våt.
Och ingen kom så hel och ren
till lyckans vardagssal,
som den som var med sig själv allen
en natt i skakande kval.

   DAN ANDERSSON

Religionsfilosofi på en svært pedagogisk og oversiktlig måte. Hovedsaken i boka er enn filosofisk tilnærming til spørsmålet om Gud finnes. Mange tror denne debatten avsluttet for flere hundre år siden, men det er helt feil. Ganssle tar opp for- og motargumentene som brukes i dag. Boka er en innføringsbok, og den passer bra som det. Siste tredjedelen av boka er nok en del svakere enn de to første. 180 sider er overkommelig for de fleste.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt forskrekka over utfallet av dette eksperimentet! Jeg snudde meg vekk fra PC'en, strakte armen ut mot bokhylla og plukket helt tilfeldig ut ei bok blant alle de andre. Det var "For så høgt har eg elska" av Bjørn Sortland i heftet utgave. Litt lange og innvikla setninger med mange komma førte meg ned til omtrent midt på siden. Der fant jeg setning nr.5 med uthevet skrift:
- Det er Jesus vi må venta på, sa ho.

Jeg skjønner godt at det hele stoppet opp på O. Oman er et land jeg ikke forbinder med noen forfatter. Når jeg googler på "Oman writer" viser det seg at de få som skriver fort kommer i trøbbel med myndighetene, så jeg foreslår at vi hopper over Oman. Hva med en delstat i stedet?
Ohio!
Derfra kommer Toni Morrison som nylig imponerte meg stort med sin lille perle "En nåde". Om slavekår i den første nybyggertiden i Maryland på Amerikas østkyst. En sinnrikt konstruert fortelling som sitter i sjelen lenge etter lesningen.
Toni Morrison er som de fleste vel vet en tungt prisbelønt amerikansk forfatter - toppet med Nobelprisen i 1993.

Gjennomsnittlig spennnende Rosens navn-wannabe.

Douglas Adams' beste. Bedre enn hhgg.

Dagbladets diktkammer er en spennende port til nye og ukjente poeter. Her er et som jeg tror ble årets dikt for et par år siden. Jeg synes det er et flott dikt med nyskapte bilder :

Vi er åremålsdirektører i vårt eget sirkus

å se langsomt opp mot taket
i ditt eget sirkustelt
på svimlende tomme trapeser
forankret i Melkeveien

med hendenes grep rundt den trådløse telefonen
med føttene på kanten av en storslått ravine
med en teatralsk stemme uten gjenlyd
i annet enn vår egen underbevissthet

vi er drømmer på en luftig arena
bygget av tid
og sagflis

vi er et nysgjerrig folk
på en utvidet forestilling
der gjøglere og akrobater leker i magen
med grimaser og små baller
av angst

vi ler når noen faller
vi hjelper de rystede ut av sikkerhetsnettet
vi elsker våre temmede elefanter
vi blir tause når det rykker i bardunene
vi synker på setet når barna forlater teltet
vi gråter når forestillingen brått må avlyses

vi er direktører til siste øyeblikk
med håp om applaus
fra de oppmerksomme ansiktene
i vår egen erindring

når lyset slukkes
til trommevirvler og nye sprang
i trapeser uten forankring
ser du langsomt opp mot taket
i et sirkustelt
du aldri skal finne veien
ut av

vi er drømmer på slak line

Audun Bakkerud

På sitt beste er dette fullstendig oppslukende litteratur. På sitt dårligste er det bra. Det er bare så utrolig langt, massivt. Så man blir relativt sliten når alt leses på en gang. http://tenktom.blogspot.com/2010/02/knausgard-2-plikten-og-kallet.html

Nei, det er "Reisen til nattens ende" som jeg opplever som fæl. Mye fælt i Midnattsbarn også forresten, men grunntonen der er ganske annerledes livsbejaende! Jeg prøver å holde trådene fra hverandre og svare der hvor jeg synes svaret passer best!

Begynner bra, men roter seg bort i tåkeprat etter hvert. Etter å ha lest den satt jeg igjen med en stor floke løse tråder som aldri ble samlet, og ikke stort annet. I tillegg gir den seg ut for å være langt mer kontroversiell enn den faktisk er. Resultatet er ca 50% spennende filosofisk thriller, og 50% tannløst vås.

Ble skuffet over denne boka, kanskje mest fordi den tar opp tråden etter Mengele Zoo, men i et helt annet format. Både kvalitet og tempo varierer, men den tar seg opp mot slutten. Hadde jeg vært en mindre standhaftig leser, hadde jeg nok gitt den opp.