Putins imperium har forsøkt å kle seg i en folkelig, internasjonalistisk anorakk, men oppegående mennesker i Vesten burde for lengst ha innsett at Putins Russland i bunn og grunn har det samme prosjektet som Sovjetunionen: Det handler om å spesialisere seg på å redusere mennesker til møkk.
Min feil. Det er Det ny system fra 1879.
Helgen er snart forbi igjen, og jeg somler med å legge inn et svar.
Jeg holder på med Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker og har kommet til et skuespill som heter Den ny tid. Helt greit å lese, men heller ikke mer enn det.
I tillegg leser jeg litt i Kunsten å dø av Audun Myskja. Har litt blandede følelser om denne boken. Noe faller inn under kategorien « too much info» - kanskje er det nettopp det man trenger å lese. Dette er om livet og døden helt uten å bruke silkehansker.
For å gjøre kvelden komplett blir det noen sider i Det blåøyde riket av Nina Witoszek og Eva Joly. Her får vi europas syn på nisselandet. Godt skrevet og ekstra aktuell i disse Erna/ Sindre dager.
Skuffer aldri🫶🏼
Jeg har Strindbergs Eit draumspel i hylla, men har ikke turt å begynne på den alene. Felleslesing av denne hadde vært supert. Dersom du skal lese en første Strindbergbok anbefaler jeg Hemsøboerne, den er lettlest og humoristisk.
Jeg jobber meg gjennom mine arvede bøker og har blant annet 4 romaner av Per Hansson på vent. Forfatteren er ukjent for meg men jeg foreslår allikevel boken «Og tok de enn vårt liv». Dette handler om Morset-familiens opplevelser under den 2. verdenskrig.
Eg sov ikkje med ein gong. Eg har aldri hatt råd til å sova bort dei beste stundene av livet mitt.
Hit kjem vi aldri meir. Knut Hauge
En kultur som gjemmer bort døden, glemmer hvordan den skal leve.
Trenger klart en ny liste i år. Er nesten ferdig med bok #72 på liste 2, som er full (100 bøker) og skal hente 6 bøker på biblioteket denne uka.
Jeg sank ned til plantestadiet og kjente vinden suse i kronbladene.
Jeg er også ferdig og følte meg kvalt hele veien. Som deg stusset jeg over disse jødene i kjelleren som stadig fikk mat.
Glad jeg er ferdig, kommer ikke til å lese noen av denne forfatteren igjen. Dette ble for klamt.
Det er like vondt å prøve å bli klok som det er å trekke en tann eller amputere en finger.
Nesten halvveis i boken og er usikker på om jeg orker hele. Alt er så dystert. Jeg har nettopp avsluttet Herman av Lars Saabye Christensen som også er om et barn som møter motgang. Det er heller ikke lenge siden jeg avsluttet triologien til Karin Smirnoff som omhandler en grusom oppvekst. Begge disse falt mer i smak hos meg.
Jeg hører Kveldens ubehag på lydbok. Kanskje har oppleseren noe av skylden for at jeg ikke liker boken bedre. Kan hende er det bare timingen som er feil. Avbrøt også lesing av Ibsens Kjærlighetens komedie.
Jeg får ikke opp e-bokhylla di, men har du lest noe av Lars Mytting, f.eks. «Vårofferet»?
Alltid skeptisk når det hagler med terningkast 5 og 6 på boka, men her må jeg bare si meg helt enig. Nydelig bok hvor det skrelles av lag på lag for å komme til bunns i historien og personenes historie . Elsket den og har begynt på «de tre» av samme forfatter, den virker oxo meget lovende. En super leseopplevelse og akkurat derfor jeg elsker å lese❤️🫶🏼📖
Som om man er hvert eneste tre i en skog……..som om man er alle trær, så lik seg selv, og likevel forskjellig.
Først svarte hun ikke. Men da hun vel åpnet munnen rant fortellingen ut av henne som flytende gjødsel over vårgjordene.
Mamma hengte seg på loftet. Jeg arvet julepynten.
Jeg for min del har ikke for mye stedsans i naturen. Jeg er i den grad teoretiker at jeg rett som det er kommer til at det er naturen som tar feil.
Jeg tror at tidlig bruk av øks og sag ville spart en for svært mye overflødig sjel.