Hmm... Jeg har sett litt på boksamlingen din, og det er da en del interessant der allerede? (Jeg har ikke sett etter hvilke du har lest av dem, men siden du har lagt dem inn har du sikkert i alle fall planer om å lese dem.) Uansett har du ingen grunn til å føle deg dum, og jeg er enig med de som sier at det ikke er noen bøker alle må lese. Lesing bør være lystbetont!

Når det er sagt, så er det lurt å lese litt bredt slik at man finner ut hvilke typer bøker og forfattere man liker. Og siden smaken gjerne utvikler og forandrer seg, lønner det seg å utfordre seg selv med jevne mellomrom ved å velge enkelte bøker utenom de områdene man vanligvis velger - slik du tydeligvis gjør nå :)).
Som inspirasjon for å finne bøker kan du da f.eks. ta utgangspunkt i kåringer/priser som Århundrets bibliotek, Vinnere av Nobelprisen i litteratur eller Nordisk råds litteraturpris. Sjansen for å finne kvalitet er da litt større enn om man skal lete mer tilfeldig. Men fremdeles er det jo smaken som avgjør om ei bok treffer...

Det er veldig vanskelig å velge ut bare ti forfattere, men mitt forslag er disse:
Henrik Ibsen (f.eks. Peer Gynt)
Knut Hamsun (f.eks. Sult eller August-trilogien)
Sigrid Undset eller Cora Sandel (f.eks. Kristin Lavransdatter/Alberte-trilogien)
Karen Blixen eller Tove Jansson (f.eks. Den afrikanske farm/Sommerboken)
Virginia Woolf (f.eks. Mrs. Dalloway)
Ernest Hemingway (f.eks. Den gamle mannen og havet)
Oscar Wilde (f.eks. Bildet av Dorian Gray)
John Steinbeck (f.eks. Vredens druer, Dagdrivergjengen eller Øst for Eden)
Erich Maria Remarque (f. eks. Tre kamerater)
Victor Hugo (f.eks. De elendige)

Lykke til med valg av bøker - jeg ser du har fått mange gode forslag her inne allerede :))

Jeg har lest alle jeg nevner og et par flere som sikkert er enda bedre eksempler på den klassiske åren hun etterlyser, så ikke bare bør du ta av hatten, ta av frakken og skoene også, så skal jeg si meg tilfreds.

Filmen er også veldig bra.

Tankevekkende!

Goethe, Balzac, Stendhal, Rilke, Yeats, Austen, Lawrence, Proust, Flaubert, Mann, og mange andre pene etternavn

Ganske enig med deg...den var absolutt leseverdig, men synes noen partier var litt langtekkelig, kunne vært kortet ned etter min mening...men i noen partier var jeg helt oppslukt ...en god leseopplevelse alt i alt:-)

Skjønner at du spør, og det var med hensikt jeg satte anførselstegn rundt ordet :))
Den første lista jeg laget var en oversikt over et loppemarkedkjøp, og bøkene hadde ingen fellesnevner utover å være kjøpt samtidig. Den "ordentlige" lista var litt mer arbeidskrevende å sette sammen ut fra kriterier om kvalitet og lengde. Siden den bare inneholder bøker jeg allerede har lest, har jeg også prøvd å skrive en kort kommentar til hver bok.

Stor novellekunst fra Stefan Zweig

Jeg har tidligere omtalt noen av Stefan Zweigs bøker i bloggen min. Noe av det mest frustrerende når det gjelder Zweigs bøker er at de omtrent ikke er å få tak i lenger. Ingen forlag synes å være interessert i å utgi bøkene hans, noe jeg finner meget underlig. Jeg har nemlig klokketro på at hans bøker ikke utelukkende kommer til å interessere det smale publikum, men favne mye videre. Intensiteten og de følelsesmessige aspektene ved historiene hans, enten det dreier seg om romanene, novellene eller biografiene hans, er så sterk at man umulig kan begi seg inn i hans verden uten å bli berørt både følelsesmessig, fysisk og åndelig. Ikke bare er han en mester i å fortelle historier som griper leseren fra første linje, men han er også en språkets mester, idet han evner å beskrive stemninger, mennesker og situasjoner med få, presise ord. Slik blir det stor litteratur av!

For en tid tilbake kom jeg over flere utgivelser på engelsk i forbindelse med en London-tur. Noen av dem - som "Twilight / Moonbeam Alley", "Amok and Other Stories", "Fear" og "Selected Stories" - inneholder noveller, mens et par av dem - "Journey into the Past" og "The Post Office Girl" - er romaner. Kun et fåtall av novellene er tidligere oversatt til norsk, ut fra det jeg har klart å finne ut.

"Twilight / Moonbeam Alley" inneholder to noveller. "Twilight" ble første gang publisert i Tyskland i 1910 under tittelen "Geschichte eines Unterganges", mens "Moonbeam Alley" ble publisert i 1922 under tittelen " Die Mondscheingasse".

"Twilight" handler om Madame de Prie, en kvinne som faktisk har levd (f. 1698 d. 1727), men som kun har etterlatt seg noen få linjer i historiebøkene. I den grad hun i det hele tatt huskes, er det som elskerinnen til Duke of Burbon, statsminister i Frankrike fra 1723 til 1725, under Frankrikes kong Ludvig den 15. I løpet av de to årene forholdet varte, var hun i realiteten den som styrte Frankrike. Blant hennes suksesser nevnes bl.a. at det var hun som sto bak arrangementet mellom kongen og Marie Leszczynska, som han giftet seg med. Mest av alt var hun imidlertid forhatt, fordi hun skaltet og valtet med menneskeskjebner etter eget forgodtbefinnende. Hun var meget vakker, men neppe noe godt menneske.

I "Twilight" har Stefan Zweig på mange måter udødeliggjort Madame de Prie ved å dikte seg inn i hennes liv fra det øyeblikk hertugen valgte å forstøte henne som sin elskerinne og sende henne i eksil på landet. En verre skjebne for en kvinne, hvis trivsel kun kunne blomstre når hun var omgitt av rike mennesker, glamour, pomp og prakt, og hvor hun kunne herske og herse med de skjebner som krysset hennes spor, var knapt mulig å tenke seg.

I begynnelsen er Madame de Prie overbevist om hun kommer til å bli kalt tilbake når bare hertugen får tenkt seg om, og hun gjør alt som står i hennes makt for å bevare sin verdighet. Men tålmodighet og utholdenhet er definitivt ikke blant hennes sterkeste karakterstyrker, og snart blir vi vitne til en kvinne som knapt henger sammen. Desperat lengter hun etter livstegn fra hoffet, men skuffes gang på gang over at ikke engang ryktemakerne bryr seg om at hun er borte. Har de i det hele tatt merket hennes fravær? Betydde hun virkelig ikke mer for dem?

Når det for alvor begynner å gå opp for Madame de Prie at hennes skjebne i eksil vil bli mer langvarig og hun får høre at hun må regne med at hun ikke er velkommen tilbake før om minst fire-fem år, er det som om hun får dødsdommen. Mens hun nærmest kjeder seg til døde på et sted der alt liv opphører etter mørkets frembrudd, mens hun selv var vant til at det var da alt liv begynte, tar hun en elsker. En ung gutt uten livserfaring blir hennes bytte, og ham bruker hun som hun selv lyster. Da han begynner å blomstre og får selvtillit, opplivet av at hun av alle ønsker hans selskap, provoseres hun og ønsker bare en ting: å bryte ham ned igjen. Og slik fortsetter hun sitt destruktive liv, mens en plan begynner å forme seg i hennes hode: hun ønsker å ta sitt eget liv. Et liv som en ubetydelighet er nemlig verre enn døden. Men først vil hun arrangere sitt livs selskap, for en gang for alle å udødeliggjøre sitt eget minne ...

I "Moonbeam Alley" møter vi en navnløs mann, som er historiens jeg-person, uten på noen måte å være historiens hovedperson. Han befinner seg i en havneby i Frankrike, og har forvillet seg i noen bakgater inntil han hører en kvinne synge en tysk arie. Han dras mot huset hvor sangen kommer fra, uvitende om den menneskelige tragedie han snart skal bli vitne til. Huset viser seg å inneholde et bordell, og etter ham kommer det en mann, som en av kvinnene ydmyker på det verste. Historien han senere forteller vår navnløse jeg-person er full av overraskelser. Og som leser skjønner vi at historien kun har en utgang, nemlig den verst tenkelige ...

Det eneste disse to novellene har til felles er at handlingen foregår i Frankrike. Stefan Zweig har skrevet biografier om kongelige - bl.a. om Marie Antoinette, en bok jeg nylig var så heldig å komme i besittelse av (en dansk utgave fra 1933, utgitt året etter at den utkom på tysk). Han har dermed grundig kjenneskap til hvordan livet ved hoffet i Versailles artet seg utover på 1700-tallet - før Ludvig den 16.s tid og den franske revolusjonen. Portrettet han tegner av Madame De Prie er mesterlig! "Moonbeam Alley" er også spennende, men ikke blant Zweigs aller, aller beste. Skjønt det skal sies: det hører til unntaket at jeg har gitt noe mindre enn terningkast seks til noe som helst av det han har skrevet. "Moonbeam Alley" er en terningkast fem-novelle, mens "Twilght" hører med blant hans ypperste noveller. Og jeg er oppildnet til å fortsette å lese meg inn i Stefan Zweigs forfatterskap!

Så enig med deg! Synes Remarque greier å formidle veldig godt den underliggende desperasjonen som hele tiden er der: Siden alt er så omskiftelig og ingenting later til å vare, er det om å gjøre å leve og få med seg mest mulig mens man kan.

Bestilte filmen på mitt lokale bibliotek nå, elsker nemlig boka. Spennende å se hvordan filmen er i forhold:-)

Veldig godt skrevet, Rolf! Og jeg tillegger din mening såpass stor betydning at jeg fører opp boka blant dem som skal leses med det første :))

Det har blitt litt lesing i solveggen i et fantastisk pinsevær! Har kost meg med "Tre kamerater" av Remarque. Den er så bra at jeg vil spare litt på den så den ikke blir lest ut for raskt, derfor har jeg også jobbet litt med min første "ordentlige" liste her inne Gode romaner på under 300 sider. Fortsatt god pinse!

Her var Kepler tilbake igjen:-)skuffa over paganinikontrakten og iallfall ildvitnet,men dette var knallbra:-)dette er på nivå med hypnotisøren som blåste meg helt av banen....nå kan jeg se litt på grand prix,som hadde ikke en sjanse mot slutten her...anbefales selvfølgelig.