Takk :D Jeg ble veldig nysgjerrig på hva det var, og nå er det borte!
Jeg har lyst på en sånn skikkelig fin - og tjukk - bok som jeg kan kose meg med når jeg sitter i skyggen under et tre og ikke har lyst til å kjede meg. Jeg leste Kate Mortons Tilbake til Riverton og synes den var okay. Nå leser jeg En svunnen tid, men kommer ikke helt inn i den, og regner med at jeg gir den opp snart. Denne typen bøker finnes det nå haugevis av, og siden jeg ikke orker å sortere ut de gode fra de dårlige på egen hånd, så regner jeg med at dere her inne har deres favoritter som dere kan anbefale meg. Det eneste kravet jeg har er at boken må være skrevet i tredje person. (Jeg orker ikke flere 1. person entalls bøker, med mindre de er på høyde med Jane Eyre, og det er de nesten aldri). Det andre kravet er selvfølgelig at det må være en god historie ...
Så nå er jeg veldig spent på hva som dukker opp!
Så heldig du er! Det blir ingen tur vestover i år, men eg håper på valfart ein seinare sommar. Something will turn up.
Dette er en av grundene til at jeg har lister med eng titler av mine favoritt forfattere og der står det av og til om en bok har flere titler, men jeg har bomma selv, særlig med nyere bøker. Plutselig kommer den en ny tittel jeg ikke har også vise det seg at jeg har den likevel.
Ideen om å skrive om ein av verdas største kunstmålarar, Goya, er god, og forfattaren har gjort eit grundig arbeid i å setje seg inn i den historiske situasjonen i Spania på slutten av 1700- og byrjinga av 1800-talet. Det som trekk ned etter mi meining er den usmidige teksten som er litt stakato og for arkaisk bokmål. Av og til fungerer teksten poetisk, men det blir stort sett tungt å lese. Likevel, eg sit att med eit godt inntrykk av ein interessant kunstnarkarakter, som kunne passa til Goya!
Sent men godt! Jeg er endelig i gang med "Vår felles venn", og denne gang nytes Dickens på norsk. Første kapittel var som hentet fra en spennende krim, andre kapittel beskrev familien "Fineering" og deres middagsgjester på mesterlig humoristisk vis. Jeg har kun kommet til side 30 av omlag 800 og gleder meg til resten. Håper på godt lesevær på terrassen.
When I saw him [i.e. Uriah Heep] going downstairs early in the morning (for, thank Heaven! he would not stay to breakfast), it appeared to me as if the night was going away in his person. When I went out to the Commons, I charged Mrs. Crupp with particular directions to leave the windows open, that my sitting-room might be aired, and purged of his presence.
Jeg hadde samme oppfatning som deg på dette tispunktet i boken. Romanen føles etterhvert som et uendelig langt teaterstykke.
Jeg vet at det tidligere var slik at hvis du satte bare årstallet når ei bok var lest, og ikke fullstendig dato, så ble den "hengende igjen". Kan det være årsaken, tro? Hvis det står bare årstall, kan du jo prøve å sette inn hele datoen og se om det endrer seg.
Den eneste Sandra Brown boka jeg har lest het Caroles nye ansikt når den kom ut i Orkidee serien 1990, og når hun fikk sin egen serie het den Rollebytte. Det er samme forlag og samme oversetter men ny tittel, fant det ut når jeg skumleste litt i boka en dag mellom kunder.
Det er flere bøker som har forskjellige titler i engelske eller amerikansk utgave. Mener jeg har en eng og en am utg av en Bones bok.
Jeg regnet jo med at du ikke bruker månedsvis på en bok :D Siden det er sånn hos deg også, så er det sikkert et glitch ett eller annet sted.
Ikke helt sikker på om dette er riktig "tråd", men jeg prøver. Når jeg henter frem "Hva skjer", så ser jeg under "Oppdateringer fra folk jeg følger" at den øverste boken, (Det står: Tone Lilleenget By leste Stryk meg over håret av Agnes Lovise Matre i 2013. 0 minutter siden), har vært den samme nå i utrolig lang tid, det står riktignok oppdatert 0 minutter, men det er helt feil. De oppdateringene som kommer like under skifter hele tiden, men altså ikke den øverste. Så da ble jeg nysgjerrig på hvorfor det er sånn.
Ja, dette var en skikkelig god leseopplevelse. Har lest mye av Follett, men denne klassikeren hadde jeg til gode og den fortjener all den hederlige omtalen og høye terningkast den har fått. En absolutt favoritt som selvfølgelig anbefales varmt:-)
Det kan være greit med røverhistorier, men dette ble i overkant, ja.
Så bra, jeg kjøpte denne på grunnlag av at jeg likte "unntaket" så godt. Det var mitt første møte med forfatteren og fristet til gjenntakelse. Da gleder jeg med til å lese du forsvinner....
Con los pobres de la tierra
Quiero yo mi suerte echar:
El arroyo de la sierra
me complace más que el mar.
Tiene el señor presidente
Un jardín con una fuente,
Y un tesoro en oro y trigo:
Tengo más, tengo un amigo
'But the umblest persons, Master Copperfield,' he presently resumed, 'may be the instruments of good. I am glad to think I have been the instrument of good to Mr. Wickfield, and that I may be more so. Oh what a worthy man he is, Mister Copperfield, but how imprudent he has been!'
'I am sorry to hear it,' said I. I could not help adding, rather pointedly, 'on all accounts.'
'Decidedly so, Mister Copperfield,' replied Uriah. 'On all accounts. Miss Agnes's above all! You don't remember your own eloquent expressions, Master Copperfield; but I remember how you said one day that everybody must admire her, and how I thanked you for it! You have forgot that, I have no doubt, Master Copperfield?'
'No,' said I, drily.
'Oh how glad I am you have not!' exclaimed Uriah. 'To think that you should be the first to kindle the sparks of ambition in my umble breast, and that you've not forgot it! Oh! - Would you excuse me asking for a cup more coffee?'
Something in the emphasis he laid upon the kindling of those sparks, and something in the glance he directed at me as he said it, had made me start as if I had seen him illuminated by a blaze of light. Recalled by his request, preferred in quite another tone of voice, I did the honours of the shaving-pot; but I did them with an unsteadiness of hand, a sudden sense of being no match for him, and a perplexed suspicious anxiety as to what he might be going to say next, which I felt could not escape his observation.
He said nothing at all. He stirred his coffee round and round, he sipped it, he felt his chin softly with his grisly hand, he looked at the fire, he looked about the room, he gasped rather than smiled at me, he writhed and undulated about, in his deferential servility, he stirred and sipped again, but he left the renewal of the conversation to me.
'So, Mr. Wickfield,' said I, at last, 'who is worth five hundred of you - or me'; for my life, I think, I could not have help ed dividing that part of the sentence with an awkward jerk; 'has been imprudent, has he, Mr. Heep?'
'Oh, very imprudent indeed, Master Copperfield,' returned Uriah, sighing modestly. 'Oh, very much so! But I wish you'd call me Uriah, if you please. It's like old times.'
'Well! Uriah,' said I, bolting it out with some difficulty.
'Thank you,' he returned, with fervour. 'Thank you, Master Copperfield! It's like the blowing of old breezes or the ringing of old bellses to hear YOU say Uriah. I beg your pardon. Was I making any observation?'
'About Mr. Wickfield,' I suggested.
'Oh! Yes, truly,' said Uriah. 'Ah! Great imprudence, Master Copperfield. It's a topic that I wouldn't touch upon, to any soul but you. Even to you I can only touch upon it, and no more. If anyone else had been in my place during the last few years, by this time he would have had Mr. Wickfield (oh, what a worthy man he is, Master Copperfield, too!) under his thumb. Un--der--his thumb,' said Uriah, very slowly, as he stretched out his cruel-looking hand above my table, and pressed his own thumb upon it, until it shook, and shook the room.
If I had been obliged to look at him with him splay foot on Mr. Wickfield's head, I think I could scarcely have hated him more.
'Oh, really, Master Copperfield, - I mean Mister Copperfield,' said Uriah, 'to see you waiting upon me is what I never could have expected! But, one way and another, so many things happen to me which I never could have expected, I am sure, in my umble station, that it seems to rain blessings on my ed. You have heard something, I des-say, of a change in my expectations, Master Copperfield, - I should say, Mister Copperfield?'
Henter fram denne igjen, siden jeg så en interessant artikkel i Aftenposten i dag om hva det ofte legges vekt på ved ansettelser og bruken av personlighetstester. Det refereres her til den samme boka som du skriver om. Det er nok bra at det stilles en del spørsmål ved hvordan man tenker ved rekruttering.