Jeg er oppslukt av Lee Child og hans "syndebukk". Mitt første møte med denne forfatteren, men blir ikke det siste! Utrolig spennende og Jack Reatcher er en skikkelig tøffing! Tom Cruise spiller han på film, han er veldig annerledes en Reather er beskrevet i bøkene, men må sjekke ut filmen også etterhvert. Ha en strålende lesehelg:-)

Jeg har 3 bibliotekbøker å komme meg gjennom denne helgen, I lyst og død - fra Frankenstein til splatterfilm som jeg har lest ca 100 sider av (den kjedelige delen), Fabeldyr og andre fabelvæsener - i fortid og nutid som jeg bare har bladd gjennom så langt og Peer Gynt - historie, sagn og forbandet digt som jeg kun har lest forord og innledning av (15 sider).

Jeg snegler meg videre i The Grapes of Wrath og henger håpløst etter hovedfeltet er jeg redd for. Innimellom koser jeg meg med Peter Wimseays Hvedebrødsdage av Dorothy L. Sayers. Den er oversatt til dansk, men oppfattes allikevel som erkebritisk inne i hodet...Jeg husker ikke hvem som anbefalte den her inne, men tusen takk til vedkommende, jeg nyter hver side!
Ingen dager uten lydbok, jeg fortsetter lagringen av minner som burde vært fra barndommen og er i gang med Narniabok nr 5.

God lesehelg!

Du har nok rett i at Irving blir mye lest. Jeg mener allikevel at de tidligere bøkene hans som Garps verden, Hotel New Hampshire og Siderhusreglene var større snakkiser enn hans senere romaner. Men nå synser jeg...Jeg forsøkte å finne ut hvor mange eksemplarer som har blitt trykket av bøkene hans, men uten hell.

Jeg ligger på i snitt 20 pr måned, men da er noen tegneserier og noen barnebøker. Siden jeg er trygded har jeg mere tid til å lese.

Jeg har også tenkt med meg selv at amerikanske forfatterer ikke har så høy status i Norge (Europa?) med unntak av krimforfattere som Stephen King, Dan Brown, Harlan Coben, Jeffery Deaver, Patricia Cornwell og Elizabeth George.

De siste årene har jeg forsøkt å lese meg litt opp og har fått med meg bl. a. Ernest Hemingway, John Irving, Jack London, Mark Twain og Herman Melville. Jeg merket meg at det ikke er så stor interese for bøkene deres. Jeg har også planer om å lese Emily Dickinson, William Faulkner, F.S. Fitzgerald og Richard Yates når vi blir "ferdige" med John Steinbeck etterhvert. Anbefal gjerne andre amerikanske forfattere det er verdt å bli kjent med!

Ellers må jeg si meg enig med Lillevi i at Vredens Druer burde vært i ny og bedre oversettelse for mange år siden.

Helt enig, dette var underholdende fra første til siste side. Det krever sin historieforteller å holde på oppmerskomheten i nesten 600 sider, det klarte forfatteren med bragd! Håper flere av hennes bøker blir oversatt til norsk:-) Annbefales:-)

Jeg skjønner at dette er ei bok jeg må ha. Får sette den på ønskelista til jul, hvis jeg greier å vente så lenge, da...
Har lest flere bøker av RJ, og de har vært av varierende kvalitet, synes jeg. Seierherrene, Hoggerne og Frost var svært gode, og det høres ut som denne også er i samme klasse?

De usynlige heltene

I forrige uke var jeg så heldig å få være til stede på et arrangement med Roy Jacobsen og Frank A. Jenssen på Litteraturhuset. Arrangement hadde tittelen "Havet, fisken og folket". Jeg var på dette tidspunktet allerede godt i gang med boka, men altså ikke helt ferdig. Akkurat det er jeg glad for, fordi denne Litteraturhuskvelden tilførte meg noen flere perspektiver som jeg fikk god nytte av i min tilnærming til boka.

At et knippe av de profesjonelle anmelderne har trukket paralleller mellom "De usynlige" og Hamsuns "Markens grøde", overrasker på ingen måte meg. Faktisk tenkte jeg selv i de baner mens jeg leste boka, for nærmere det dypt eksistensielle er det vanskelig å komme, tenker jeg. Da Roy Jacobsen selv fikk spørsmålet om han er inspirert av Hamsun i et intervju i Klassekampen 17. august i år, svarte han følgende:

"Man kommer aldri utenom Hamsun, og jeg har lånt mye fra ham når det gjelder språk og litterære teknikker. Men Hamsun holder dommedag over skikkelsene sine, det gjør ikke jeg. Det er ikke mye stil over å være en person i en av Hamsuns romaner, det er litt kulere å være person i min. Du har litt større sjans, for å si det sånn. Man skulle tro at Hamsun aldri hadde møtt et ordentlig menneske."

Handlingen i "De usynlige" er lagt til øya Barrøy ytterst i havgapet på Helgelandskysten, og finner sted i tidsperioden 1913 til 1928. Det har ikke lyktes meg å finne øya, så jeg antar at den er fiktiv. Det som derimot ikke er fiktivt, er handlingen. Den skal nemlig være basert på forfatterens egen morsslekt.

På Barrøy bor ekteparet Hans og Maria Barrøy, og de har bare ett barn; Ingrid. På øya bor også Barbro, søsteren til Hans, og dessuten deres aldrende far. Ingrid er tre år og skal døpes, og det er henne vi følger gjennom hele boka. En sterk kvinneskikkelse som blir voksen så altfor tidlig, fordi livet - det karrige livet og tilfeldige omstendigheter - tvinger henne til det. Tanten Barbro er nokså vill av seg, ikke helt egnet for det ensformige og ensomme livet der ute i havgapet, hun vil noe mer som omstendighetene ikke kan gi henne - og en dag går det også galt. Broren Hans har da forsøkt å kvitte seg med Barbro, skaffe henne en huspost, men hun kommer til slutt hjem med et farløst barn i magen i stedet. Et barn som blir til Lars, en nevenyttig og praktisk kar de etter hvert ikke skal klare seg foruten.

Etter krigen (første verdenskrig) kommer det noen svensker ut til øya, og dermed blir svenskekaia bygget. Et solid byggverk som skal stå til evig tid fordi det er bygget i stein. Det gjør derimot ikke bryggehuset som blir forsøkt bygget tre ganger før de får det til å stå for vær og vind - en evig kamp mot naturkreftene som er ekstraordinært sterke her ute i havgapet.

Sentralt i øyboernes liv er Lofotfisket. Selv om de i tillegg har inntekter og mat fra et lite knippe med husdyr, er det ingen tvil om at det er fisket som sikrer de største inntektene. Når mennene drar avgårde på Lofotfiske, er det med livet som innsats. Man vet aldri om alle kommer levende tilbake. Tiden før avreise preges av dette alvoret.

"Så slår alvoret ned i dem.

Ikke en storms alvor, men årets og øyas langsomme og grunnleggende skole i ensomhet. Det er plutselig færre av dem, de går rundt og mangler øyas overhode. De blir lavmælte og tause, hissige og utålmodige. Lofoten er i tillegg et sted man ikke nødvendigvis vender helskinnet hjem fra, det er et lotteri med døden, der over to hundre mann går ned hver vinter, noe de ikke taler for høyt om, det holder med noen halvkvedede viser. Det finnes da heller ingen kirkegårder med flere kors uten lik enn dem Vårherre holder sin hånd over langs denne kysten.

Og slik går dagene, i januar.

Samt i enda tre måneder. Med frost og kovdam og gamleerik." (side 65)

Det er et sterkt folk som beskrives, men alle klarer likevel ikke dette livet. Ikke bare havner mor Maria i en periode på asylet, men hun kommer i det minst hjem til slutt. Den fine fruen hvis barn Ingrid blir sendt til for å passe, kommer aldri derfra etter at mannen hennes har gått konkurs og mest sannsynlig tatt sitt eget liv. Og plutselig blir Ingrid, hvis eget voksenliv egentlig ikke har tatt form enda, fylt med ansvar for to unger som har vokst opp i rikdom, og som nå må avfinne seg med det vesle hun og hennes familie har å tilby ... Det er et karrig liv, et helvetes liv ... Man snakker ikke i utrengsmål, og planer og drømmer holder man helst for seg selv.

Jeg ble fullstendig bergtatt av denne romanen! Roy Jacobsen behersker det litterære språket til fulle, og sjelden har jeg møtt på en samtidsforfatter som så til de grader behersker metaforenes kunst som nettopp ham.

"Presten kommer ilende etter og blir stående og beundre den hvitkalkede kirka som er kommet til syne som et blekt frimerke under de svarte fjellene der noen siste snøflekker ligner tenner i et råttent gap." (side 7)

Jacobsen er sikker i språkføringen, beskrivelsene er knappe og det er mye undertekst som det er overlatt til leserne å gi mening og tolke. Det er kanskje nettopp her han minner meg så veldig om Hamsun, selv om Jacobsen aldri faller for fristelsen til å sette seg til doms over sitt persongalleri. Der Hamsun harsellerer med sitt persongalleri - der behandler Jacobsen sine personer med den dypeste respekt.

Det er en rå og brutal skildring vi serveres, men ikke en eneste gang bruker Jacobsen klisjeer eller billige triks for å apellere til leserens primitive følelsesregister. Man er heller aldri i tvil om at akkurat slik han beskriver det karrige livet - nettopp slik må det ha vært for dem som bodde så langt fra folk, så nær det ytterste havgapet det var mulig å leve. Et landskap som i dag er avfolket, men hvor øyriket innenfor ble reddet av gongongen gjennom en iherdig distriktspolitisk innsats som i det minste sikret broforbindelse mellom de største øyene, og som har gjort at det i dag bor tusenvis av mennesker der ute. Skjønt mange av helårsboligene gradvis og umerkelig gjøres om til fritidshus, selv om dette neppe er i tråd med kommunenes intensjoner ... sånn egentlig ...

Det lukter Nordisk Råds Litteraturpris lang vei av denne romanen! Den har nemlig alle de klassikerpreg jeg kan komme på; en udødelig og tidløs historie, en historie med mange bunner og som kan leses om og om igjen, en språkføring som er av høy litterær kvalitet - i tillegg til at det er herlig at forfatteren løfter frem en viktig del av Norges historie. En historie godt egnet til å skape stolthet for alle dem som faktisk kommer fra denne landsdelen, men som kanskje ikke har snakket høyest om det tidligere i sitt liv ... En historie om et kystproletariat, som har bidratt til å bygge Norge, men som tidligere har vært utelatt fra historiebøkene. Og alt er krydret med autentiske dialektord, godt gjenkjennelig for alle oss med familiære bånd til Helgelandskysten. I det hele tatt en fantastisk roman som fortjener terningkast seks! I likhet med hans roman "Seierherrene" som utkom i 1991, og hvor handlingen er lagt i samme område!

Mine 3 siste er:

• The Book of Dragons and Other Mythical Beasts av Joseph Nigg
• Magicians, Wizards and Sorcerers (Weird & Horrible Library) av Daniel Cohen
• Jens Munk av Thorkild Hansen

De 2 første er kjøpt på eBay og den siste på QXL

Når jeg gikk på skolen lærte vi at vikingetiden varte fra det første overfaller på Engelsk jord i 793 til slagene ved Stamford Bridge/Hastings i 1066

Så hyggelig at du liker språket i den norske oversettelsen, jeg håper flere gjør det! Fint at vi er så mange som leser samtidig. Allerede ved forordet har jo diskusjonen tatt av. Kjempegøy!

Kom til å huske denne tråden igjen siden en av de siste bøkene jeg fikk i posten var signert, Monsters in the Movies av John Landis. Siden jeg elsker skrekkfilm er dette en bok jeg skal spare på.

Jeg leser nå på Helt i sin tid - på eventyr i kinomørket og når jeg er ferdig med den tar jeg fatt på Store bergensere - fra Olav Kyrre til Davy Wathne. Skal også se om jeg får plass til litt Pondus - 12. mann og Milly-Molly-Mandy's Friends, den siste av et sett på 4 som jeg har lovt det lokale biblioteket siden de er interessert i fag- og skjønnlitteratur for barn på engelsk. Siden mesteparten av de bøken jeg kjøper meg er på eng og en del er for barn får de noe av meg fra tid til annen. Burde også komme i gang med å legge ut annonser på Qxl igjen snart, har 5 overfulle kasser med bøker til salgs.

Drikkegildet i Athen av Platon
Om mus og menn av John Steinbeck
Den guddomelege komedien av Dante Alighieri
Seierherrene av Roy Jacobsen
Fortuna av Alexander L. Kielland
Gift av Alexander L. Kielland

Jeg har hatt en fantastisk måned med bøker på øret og slår derved et slag for lydboka igjen!