Bokelskere.no

Grunnlova frå 1936 representerte kanskje det som gjaldt i teorien. Eg har aldri lese om noko forbod, men realitetane var sikkert slik som Ingunn viser i innlegget sitt. Dessverre. Fint om vi kunne få oppklart dette.

Fint. Eg skal avspasere litt, og i tilfelle eg ikkje kjem tilbake før fristane dine går ut, vil eg gjerne melde på Karen Blixen: Syv fantastiske fortællinger (1935).

Har lagt inn Grimbergserien her, om du skulle ha interesse av å registrere dei i samlinga di.

Kjenner til dem, de er en av selgerne på Abebooks, 2 av bøkene jeg kjøpte der kom fra dem.

Jeg har lest litt om Russland og fått det for meg at staten var den eneste sanne guden i Sovjet. Litt rart å blande dette inn i sitatet om kjærlighet kanskje, men jeg tror at mennesker kan føle stor kjærlighet til en kirke, et kirkesamfunn, en patriark etc. Har funnet følgende påstander på nett:

Fra Store norske leksikon: Fra 1922–23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleire. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en marxistisk begrunnet ateisme ble statens offisielle ideologi. Antallet kirker sank fra ca. 55 000 i 1914 til 4255 i 1941, og antallet prester ble redusert fra ca. 57 000 til 5665 i samme periode. Fra 1959 av ble statens antireligiøse politikk igjen forsterket i form av restriksjoner, som varte frem til liberaliseringen av hele samfunnet i Sovjetunionen mot slutten av 1980-årene. Med kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991 hersker det religionsfrihet.

Fra Wikipedia: Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.[16] Den russisk-ortodokse kirkes overhode har siden 2009 vært patriark Kirill.

Da har j svart. Lykke til:-)

Utført

Jeg kjenner ikke til ”en slik løgner”, men antar at kjærligheten hadde vanskelige vilkår i Sovjet. Det eneste viktige var å være lojal mot staten. I et samfunn hvor naboen kan angi deg når som helst er det vel vanskelig å vise nestekjærlighet? Når man er vitne til at familier blir splittet hver dag, kan man da stole på sin egen kone til slutt? Kjærlighet til Gud og kirke var også forbudt. Jeg vil tro at det er staten som bør få tungen skåret av..

Ja, med større mobilitet, må vi nok regne med et annet sykdomsbilde og ta hensyn til det, bl.a. med vaksiner.

Kanskje er dette ei form for pars pro toto? Men ikkje i den vanlege bruken ...

Så fint! Ja, slik var det!

Ingen svar så langt - og eg reiser bort snart. Da snur vi på flisa: Den italienske forfattaren Sibilla Aleramo gav i 1906 ut romanen Una donna, der hovudpersonen får nytt perspektiv på livet og ekteskapet etter å ha sett ei oppsetting av eit kjent norsk skodepel. Kva for eit?

Tolkien, så klart. Lette spørsmål i dag. Så langt, i alle fall: Men kva for ein italiensk forfattar skreiv ein roman om ei dame som såg eit veldig kjent skodespel av ein veldig kjend norsk forfattar, og som dermed fekk eit nytt syn på livet?

Det var dette diktet som eg tenkte på, i alle fall. Jo, kanskje det finst eit anna eit? Den som les, finn!

Ja! Og eit av litteraturhistorias finaste rim:

Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 – men jeg er 18.

Bra! Jens Bjørneboe! Verre å finne på spørsmål enn å svare! Men: I kva for dikt skriv den eine av dei om begge to?

Gabriel García Márquez: Cien años de soledad ("Hundre års einsemd"). I ein norsk roman om m.a. skolen er forfattaren, når han sett namn på personar med visse oppfatningar, tydeleg inspirert av tittelen på ein roman av ein utanlandsk forfattar som reiste med Hurtigruta. Kva for to forfattarar og kva for to romanar tenkjer eg på?

Tidsplanen for MM passar meg veldig godt. Sidan det er opp til kvar enkelt å prioritere lesinga si, er det vanskeleg å finne ein som alle vil slutte opp om. Sjølv har eg mine eigne prioriteringar slik at denne fine lesesirkelen kjem litt bak den fordelinga eg har funne fram til av skjønnlitteratur frå Latin-Amerika, årets skjønnlitterære bøker, nord- og søramerikansk historie, grammatikkar og religionsvitskap. Det gjer meg ingenting om det blir fleirtal for ei bok eg ikkje er interessert i å lese (på ny eller for fyrste gong), og heller ikje om fristen ikkje passar. Men skal eg seie mi meining om spørsmålet, blir det: Fint med såpass lang tid som vi har nå og fint med tråd for kvar hovuddel (og fint om alle held seg til den tråden som er relevant) og for forfattaren generelt. Du styrer dette bra!