Så bra! Da skal jeg revurdere å lese mer av den godeste Val igjen, alle kan jo feile....
Det regner ikke i Sarp idag, men igår regnet det litt og det tordnet fra ca 11 til minst 18, var en tur i Fredrikstad for å handle div på tilbud hos Coop Mega og der var det sol og varmt. Når jeg kjørte hjem med bussen kom vi forbi bilulykka på rv 109, på den ene av 3 biler var hele snuta så og si vekk, og på en annen var airbaggen utløst.
Skal prøve å komme meg gjennom 4 bøker i helgen, 3 av dem forfaller til uka, altså bare biblioteksbøker for tiden. Har nettopp vært og hentet 4 pakker med bøker på post-i-butikk, 15 pent brukt fra England (bl a den dyreste brukte jeg har kjøpt på lenge om Titanic og hennes søsterskip for 300 kr) og 8 nye engelske barnebøker på AdLibris.
De jeg leser denne helgen er:
Faktisk helt enig med deg. Pleier å sluke Val Mcdermid sine bøker, men denne gikk trått. Ikke noe driv og veerldig forutsigbart. Mista litt lysten til å lese flere av hennes bøker etter denne:-(
"Gumlemål": Jo lengre eg kjem ut i "På Skarekula", desto meir arkaisk blir ordvalet og desto meir "norrøn" blir forma - dette er som å lese Edda-dikt! Mørkekreftene held til i alders opphav,i "gamle-æva", og ordval og bokstavrim viser dette til fulle. Samspel mellom form og innhald enda ein gong hos Garborg!
Haha, dette var et fint og litt rørende svar. Gunnar Reiss Andersen har jeg vært på utkikk etter lenge, og idag fant jeg ham faktisk på et antikvariat. Om det diktet du siterer: ja, du har nok rett i at det er et sannhetskorn. Som 'franskmannen' sier om Rilke: Rilke var en stor poet, så han har antakelig rett. Sentimentet i diktet kjenner vi også fra Proust og svært kjent for oss nordmenn i Hamsuns Pan. Hva elsker du mest? Jo, drømmen.
Neinei, Rolf, du har rett, det er ikke noe problem og ingen skam ved å være en smule gammelmodig av seg, men jeg har kanskje vært det en anelse for lenge, jeg mener, det er hyggelig og vakker lesning, men jeg vil gjerne også utforske hva som er i vinden idag, hva det er som finnes i en slags post Jan Erik Vold-verden, ikke bare som en leser, men også som en som skriver litt selv.
Der kom begeistringen, takk! Og nå får jeg vel legge ham til ønskelisten. Er det en spesifikk samling av ham du vil anbefale (istedenfor å gå igang med alt)?
Skogens dikter, ikke saktmodig? Det høres ut som en selvmotsigelse, men er nok bare en fordom fra min side, men i det minste en fordom som ikke var dårlig ment. Her var det forresten to overraskelser, jeg har ikke lest og ikke engang hørt om Takvam og Gundersen, selv om jeg er sikker på å ha sett ansiktet til Gundersen et sted. Takk for tips.
Høg gjest
Personifisering er eit ofte brukt litterært verkemiddel. Det mest kjente eksemplet på peronifisering er vel at døden bøor framstilt i form av "mannen med ljåen". I "Høg gjest" opptrer døden saman med fanden;dei to blir eit radarpar som inngår forretningsavtale. Sterkt!
Jeg skal prøve å komme meg gjennom 4 bøker denne helgen, har 10 biblioteksbøker som forfaller på mandag, men kan fortsatt fornye. Skal lese følgende bøker først:
Da blir mine favoritter som følgende:
Alle tre helt fantastiske bøker!
På vei ut hørte [Nils Collett] Vogt pianomusikk ovenfra, og han spurte Ibsen om den ikke forstyrret arbeidet: 'Skriver jeg, hører jeg ikke annet enn mine personers replikker,' svarte han kort. 'Farvel og lykke til!'
Takk for en grundig og god anmeldelse som blir ekstra fristende når du legger ved bilder. Jeg leser lite tegneserier, men denne tror jeg at jeg skal prøve :))
Har fått tak i den, husker jeg så den på gratishylla sist jeg var på biblioteket og den sto der fortsatt. Har lest Skyskraperengler, så jeg tenkte jeg skulle lese denne også hvis den fortsatt var der og det var den.
Det er nok ikke så overraskende at rettigheter som vi lenge har tatt for gitt, ikke er vunnet engang for alle, og at det er stadig flere som faller utenfor det velordnede arbeidslivet - også her i Norge. Jeg tillater meg å sitere fra et innlegg fra Odin Kristoffersen i en annen tråd:
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.
Vi har de siste årene stadig lest om opptøyer i Malmø, særlig rundt bydelen Rosengård hvor Kristian Lundberg bodde under oppveksten. Når man ser litt hva som ligger bak, og ser at forskjellene øker, er det kanskje ikke så rart at det utvikler seg subkulturer som reagerer med vold.
Jeg vet! Dessuten har den vært tilgjengelig i pocket et års tid.
Jeg svarer dere alle ved å svare meg selv. Svarene her er gode, men også kjedelige. Hverken overraskende navn eller noen tegn på begeistring fra deres sin side. - Å nevne navn er til liten nytte, for alle navnene vil man jo som en oppegående person som er litteraturinteressert eller leser avisen allerede ha tilgang til. En anbefaling er jo mye mer! Noen ord bak navnene! ai ai. Det mest fristende så langt er kanskje Tande P, og det er da nokså merkelig?
Mads: Løveid har jeg ennå ikke klart å svelge. Kanskje jeg må få henne inn langsomt med skje, hmm. Gulliksen må jeg huske å sjekke ut. Han kan hende er akkurat det jeg er på utkikk etter: han er ikke under torven og har likevel noe anseelse, og han er passe fersk, hverken alt for sprelsk debutant eller alt for etablert.
Karin: Bjørneboe har jeg lest for lite av, og jeg er redd jeg skal være for sen ved å ikke ha lest ham i ungdommen. En fordom? Jeg er også redd for at han i diktene sine er litt for mye sånn Bjerke er på sitt dårligste, m.a.o. for formanende, for frampå fortellende, diktet som lærestykke, men jeg kan her også ta feil. Halldis Vesaas har lenge vært på leselisten min, men nå er hun rykket et steg opp. Fandango er litt sånn "tilbake på ungdomsskolen".
Ellen og Randi: Falkeid er åpenbart fraværende i bokhylla mi, men i enda større grad er Hans Børli det, for der er det kanskje en mann etter mitt eget saktmodige lynne. Derimot er begge disse to noe gammal og lite overraskende svar. Hvem kjenner vel ikke til dem? Men det kan være godt med en påminning.
Det å gå i mørkekreftenes teneste er visst noko som har følgt menneska gjennom historia. "Svart messe"-motivet har vore mykje brukt i litteraturen av både John Dickson Carr og Umberto Eco, i nyare tid, og Fausts pakt med djevelen er det mest kjente eksemplet. I "Svarte-katekisma" held nok Garborg opp eksempel på dei verdiane som, trass i at den offisielle lære i teorien stod sterkt blant folk, på mange område var dei rådande i praksis.
Elsker bøker som virkelig får meg til å føle noe, slik som denne fantastiske boken. Er alltid litt skeptisk når bøker får så utrolig bra omtale som denne, men dette var virkelig velfortjent. Slik selvoppofrende kjærlighet og respekt som beskrives her er vel ikke mange forundt, men at det eksitrerer velger jeg å tro på. Denne boken sitter i hjertet og magen ennå kjenner jeg og ikke ofte bøker får meg til å ta til tårene, men her klarte jeg ikke å la vær,de bare rant. Fantastisk kjærlighetshistorie som bare må leses. Håper det kommer mer fra denne forfatteren. Annbefales på det varmeste:-)
Jeg skal fortelle deg det: Det var kjærlighet. Kjærlighet gjør oss vakre. Kjenner du et eneste menneske som elsker noen og blir elsket av noen, som er elsket betingelsesløst, som samtidig er stygt?Det er ingen grunn til å tenke over spørsmålet. Det finnes ikke et sånt menneske.
Eg har kost meg med å sjå på korleis Garborg utnyttar bokstavrim for å skape einskap og samanheng i dikta. I den fyrste strofa konsentrerer han seg mest om /s/-lyden, og på slutten av strofa blir bruken av /u/-lyden intensivert. Samtidig introduserer Garborg «yvi Fjellom» som eit lagnadstungt, konstaterande refreng:
Månen s loknar i Hav s en s Eim
nede i læg s te S ud;
S tjernur tryllte i Ør s ke s veim
rapar frå Himilbru.
Vinter g u fsar frå Jot u nheim
yvi Fjellom.
I den andre strofa er også /s/-lyden, saman med /t/ og /r/, dominerande:
My r k s eg s veipe r den t unge No tt
t ett ik r ing tr oll s vævd Jo r d;
t om t i St illa det høy r e st Lå tt,
Dve r gmål og døyvde O r d.
Lyk t emann vakna r og Nå-Ljos blå tt
yvi Fjellom.
Dette var ein smakebit. Eg oppfordrar medlesarane til å ta fram «Det vaknar» éin gong til, minst, og nyte andre former for bokstavrim i resten av diktet, lydkombinasjonar som på ingen måte er tilfeldige. Garborg legg på denne måten motiv og tematikk langt tilbake i tida, sidan vi får assosiasjonar til litterære teknikkar i norrøn tid, dvs. ei tid og ein stad som ligg bak- og bortanfor den reelle verda.