Bokelskere.no

Den virker helt ok, men den ikke måle seg med bokelskere.no

Viktig med en god lydbokstemme. Det kan løfte opp en helt streit bok til andre høyder.

Jeg har ennå tilgode å høre lydbok mens jeg kjører. Hørespill derimot er stas.

"Dette er ikke historisk roman" utalte forfatteren. Personene er oppdiktet men bakteppet han har brukt er virkelige hendelser om det som skjedde i Nord Skottland fra 1790 til 1850 årene.
Det er en roman om tvangsflytting av mennesker fra The Highlands til steder langs kysten.
Årsaken var at landeierene ville ha de bebygde områdene til sauebeite. Prosjektet ble drevet på en hensynsløs måte og det er det forfatteren spinner en historie rundt.

Først og fremst er det historien til en gammel kvinne som får ordre om å forlate hjemmet sitt.
Kristendommen blir også brukt som et middel for oppnå det som ønskes.

Denne forfatteren heter Iain Crichton Smith er født på Ytre Hebridene, på øya Lewis.
Da jeg fant denne bruktboka i Tvedestrand måtte jeg bare ha den. For ei tid tilbake var jeg i Inverness og der traff jeg på noen nordsjødykkere fra Ytre Hebridene, fra øya Lewis. Litt artig å finne ei slik god bok og en forfatter derifra..

Det er rart hvordan noen personer gjennom flere hundre sider griper en som de gjorde i disse to bøkene "Øst for eden" av Jon Steinbeck. Han skriver drivende godt og hans personbeskrivelser er så gjennomførte at det er en fryd.
Bøkene har så mye livsvisdom i seg og jeg ble bergtatt og reven med i disse utrolig gode bøkene.
De er faktist de beste jeg har lest til nå av Steinbeck, men jeg har flere tilgode

Pider Ro er Sørlandet's herligste skrønemaker. Han var en virkelig figur og en fantastisk forteller.
Gabriel Scott besøkte han flere ganger ombord i båten der han bodde sammen med hunden som hette "Ludafisken".
Han fortalte om bravader og utrolige ting han hadde opplevd til sjøs. Han ferdes mest blandt sjøfolk og lot det gjerne skinne igjennom at han var gammel sjømann selv.

Den godeste Pider Ro hadde aldi vært til sjøs og noe fast arbeid hadde han heller ikke. Han var en slags fastboende løsgjenger.

Her var det mange flotte noveller fra den russiske landsbygda på den tiden det var jordbruks-kollektiv. Forfatteren beskriver karakterene i boka på en levende måte der en møter vanlige mennesker og noen orginaler.
De fleste er berørt og lider fremdeles under tap av nære slektninger under "den store krig".

Jeg synest Sjuksjin får godt fram liver de levde på godt og vondt, enten det var i Sibir eller andre steder på bygda. Det at relasjonene mellom menneskene kunne by på utfordringer får han fortalt på en likefrem måte. Dette er gode fortellinger og var en glede å lese.

Det er vel kanskje flere som har hatt eller kjenner til en lignende fremtoning som dette "rokkehjulet", eller den gamle "husskjæren" i en familie ;)
Denne "krokodillen" av en peppermø som familien led under var ca 47-48 år (hehe), hun fikk mange betegnende økenavn som sto godt til "påfuglen".
Tenk å kunne se fram til opptil flere juleball da, så heldige de kodisjonerte var.
Den tid er nok forbi men du verden for ei fornøyelig bok Gabriel Scott har skrevet, en god gammeldags julehistorie.

Hele boka er et langt eventyr. Gabriel Scott sier i forordet at den ble utgitt som en barnebok men etter bearbeidelse har han skrevet det om for voksne.

Hovedpersonen er en skredder som kjøper et bord etter en død dikter. Bordet har en mystisk skuff som skredderen ikke klarer å åpne, men bordet kan fly og skredderen flyr ut i verden. Der møter han blant annet døden.
I allefall en artig og lettlest bok, en eventyr-bok og ikke så veldig mye mer enn det

Et artig eventyr om skogkatten Sølvfaks som har rotter som sin favorittrett. Her vandrer vi sammen med han på sin ferd til nye opplevelser, der han treffer på konkurrenter, fiender, men han får også nye venner både blandt mennesker og dyr.

Som sagt, et artig eventyr og barnebok av Gabriel Scott, jeg måtte bare lese den pga forfatteren. Til alle katteelskere, er denne eventyrboken absolutt en bok å ha i samlingen.

Gabriel Scott kjente godt til fanteskøytene som hadde sin sjørute ved Høvåg der han vokste opp.
Boka som jeg las er delt i 2, den ene heter "Fant", den andre "Josefa".
I "Fant" er vi på Sørlandskysten på ca 1920 tallet og følger sønnen Fændrik i familien Sebaldus, og overhodet er Sebaldus Sjel med stor S.

Fændrik får etterhvert sin egen skøyte og reiser på egen hånd. Han må ta med seg søsteren og barna i båten, hun må bl. a. ut å selge ulike bruksgjenstander som blir laget ombord. Forholdet dem imellom er ikke uproblematisk.

Det er ikke fritt for at han driver med småstjeling av ulike bruksting og mat på sin ferd langs kysten og i bygdene, men han kjøper også opp forskjellige ting som han skal selge videre.

I delen som heter "Josefa" treffer vi ei pur ung jente som blir med Fændrik i båten.
Det er ei tapper ung jente som må gå gjennom mange prøvelser.

Det miljøet Scott beskriver var et vanlig syn langs Sørlandskysten gjennom mange ti-år, sågar helt til begynnelsen av 1970 årene.
Her er et lite glimt inn i en folkelivsskildring i de "reisendes" miljø.
En bok jeg er glad jeg endelig har fått lest.

Mange har kanskje sett filmen fra 1937, basert på på boka.

Å, det var en herlig fortelling, en stille og rolig historie om vanlige mennesker på et lite sted.
Her bor flere generasjoner sammen, også naboer hjelper hverandre i sorg og glede.
Det er om småkårsfolk Gabriel Scott skriver om her, og som han nok en gang gjør med en stor posjon kjærlighet og med en var og god penn.
Dette er ikke en velkjent bok av Scott, og jeg var så heldig at jeg fikk kjøpt den av en hyggelig mann på Finn.no.

Denne boka "Sommeren" - en drøm om en drøm - er en del av en triologi. De andre to heter "Våren" og "Høsten" - en drøm om en drøm.
I denne boka følger vi Finn, han som "ofret" seg for kvinnen han giftet seg med, eller ektet som Scott skriver.
For hun føder et barn som ikke er hans, derfor giftet de seg så skammen hennes ikke skulle bli så stor.
Men han finner ikke roen sammen med de to, han klarer ikke å like og elske barnet. Mye er vanskelig, sev om de har god økonomi og reiser på lange reiser til utlandet, for å komme vekk fra alt, og for at han skal få skrive bøker.
Etterhvert drar de hjem igjen, men hans problemer forsetter, hans indre dramaer vil liksom ingen ende ta.

Det var en følelseladet bok med mange stemningsbilder, om sorger og gleder og ensomhetsfølelse.
Det indre livet er ikke alltid enkelt å tolke, men her har forfatteren tatt et dypdykk i sjelelivet til han som ikke "får det til", han som sliter og er ulykkelig. Og det igjen forplanter seg til hans nærmeste som også lider.
Her er det ikke en komprimert fortelling, heldigvis, for her har Scott tatt seg god tid, slik at leserne virkelig skal forstå hvordan noen kan ha det i livet.
En meget god fortelling som vil sitte lenge, lenge.

Kremt, kremt. Jeg synest det er så koselig når jeg kommer over bøker med navn i, for ikke å glemme ulike hilsener i bøker, som jeg har flere av. Jeg liker også å få tak i utgåtte bibliotekbøker, ja, hvorfor ikke.
Jeg har ei eldre bok der det står med sirlig skrift en hilsen fra mor til sønn, hun gratulerer han med dagen og håper samtidig at han holder orden på hybelen sin i hovedstaden. Men jeg har også flere andre hyggelige hilsener og sitater fra avsenderne, og plutselig en dag oppdaget jeg at det var forfatteren selv som skrev en hilsen :)
Jeg er sikker på at noen av mine bøker med min "autograf" også kan vært og er i omløp.

Men jeg skjønner deg også, det er ikke alle fillete bøker en skal gi bort, (pocket med løse blader osv) og jeg må tilstå at jeg også har kastet bøker i søpla, men ikke nå lengre.

Jeg har valgt meg Æ Æ Å av Morten Langeland. Halvveis i boka er jeg svært sikker på at jeg leser neste års vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris.

Audible er kanskje noe jeg må sjekke ut?

Savner banelydbok. Lindstrøm blir soundtrack til maling av stakittgjerder.

Jeg har nettopp lastet ned Merethe Lindstrøm sin roman *Dager i stillhetens historie* som lydbok til Ipoden. Det er forfatteren selv som leser.

Hvilken bok lytter du til?

Hm, da forter jeg meg og snapper ut 3 bøker før de blir flammens rov :)
Jeg tar ut Prosessen, Bokhandleren i Kabul og Salme ved reisens slutt, de andre har jeg ikke lest og de frister heller ikke, de lar jeg ligge. Skulle ikke forundre meg om det kom andre bokelskere og reddet noen av de andre.
Vi får vente og se