Hmmm, ikke så lett, men jeg tror jeg vil tipse deg om et par litt spesiell bøker. Jeg velger disse bøkene for at du kanskje vil komme litt "under huden" på ham, bli litt kjent med han, Den første heter Norge mitt Norge, og så kan du snuse litt på Vi som elsket Amerika.
Kanskje du nå er klar for romanene og diktene hans, og mulig du vil forstå hans filosofi, hva han brenner for bedre når du har lest disse to bøkene. Men hva vet jeg, se nå på dette bare som et lite tips fra meg som er begeistret for Bjørneboes bøker. Kan hende du ikke fordrar de for alt jeg vet.
Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.
At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Da er det bare å håpe at flere vil finne fram til denne boka, denne forfatteren, for han har skrevet flere bøker.
En dikter måtte kjenne ungdommen, tenkte han, og ha litt rede på dens interesser og vite hvad den mente om tingen. En dikter var som en botaniker, han samlet planter til sitt herbarium - det gjaldt å innlemme så mange ting som mulig for å gjøre herbariet fullstendig. Det var bare det at dikteren samlet på mennesker for å øke sitt materiale, sin viten om dem, sin erfaring om dem. En dikter var en slags biolog, han måtte ha kjennskap til menneskelivet, dets skiftende trin og avskygninger uten hensyn til kjønn og alder.
Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.
At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....
Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)
Jeg las Bjørneboe som ung og som godt voksen og tror nok jeg forstår ham best som voksen da romanene hans ble gjenlest.
Jeg lar meg begeistret for stilen hans, og som den samfunnskritiker han kan være på den tiden han skrev både dikt og romaner. Han var en uredd forfatter som tråkket på flere ømme tær med vilje og med rette, og han tok støyten. Det var ikke for mange forfatter på den tiden som bega seg inn på ømtålige temaer i sine bøker.
En blir aldri for gammel av å lese Bjørneboe, og jeg tror det er en myte at en bør være ung for å ha glede/forstå hans litteratur, tvert i mot. Med livserfaring tror jeg en vil lese bøkene med en annen innfallsvinkel, forstå hans engasjement i ulike sammenhenger.
Som du kanskje aner er han blandt mine norske forfatterfavoritter.
Enig i at det bør bli noen endringer hvis Bokelskere.no skal være et interessant nettsted for oss brukere framover. Selv om vi har blitt mange bør en ha en viss struktur som gagner forumet. Mange bokomtaler er ikke bokomtaler i mine øyne.
Jens Bjørneboe har flere spennende og kritiske tekster i sine dikt. Bjørneboe debuterte med den kritikerroste samlingen Dikt i 1951. Aske, vind og jord har jeg enda ikke fått lest men synes det kan være ei bok å anbefale for de som liker Bjørneboe's penn.
Halldis Moren Vesaas har mange lune og nære dikt i fin nynorsk språkdrakt som jeg vil anbefale.
Vilhelm Krag's bok Dikt i utvalg har flere fine og gode linjer. Fandango er et dikt fra 1891 som du bør lese,
Jeg er ferdig med "Den onde budbringer - Bob Dyland og sekstitallet" av Mike Marqusee. En mektig bok om Dyland og andre fra den tiden i USA.
Siden jeg er på reise, har jeg også med meg noe lettere lesestoff, og da falt valget på Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist.. En helt ok reiselektyre. Men nå har jeg liggende klar boka "Veien til Xanadu "
en reise i Marco Polos fotspor av Torbjørn Færøvik . Har lest bøker av denne forfatteren før med glede, så derfor er jeg tilbake med ei ny bok, det skal bli spennende med nok ei faktabok.
"En drøm om en drøm - høsten" av Gabriel Scott måtte bli igjen hjemme, men jeg skal nok ta fatt på den igjen nå snart.
Fotballkamper kommer også til å "stjele" lesetid framover, men det er det verdt
Jeg ser at Kjell k nevner John Steinbeck, enig i at flere av hans bøker passer inn. Jeg har nettopp lest Det ukuelige sinn og det er ei sterk bok om fattige epleplukkere som blir trukket inn i streik pga nedsatt lønn og dårlig behandling av eiere.
Så bra da at du fant den. Boka er god og spesiell, er snart ferdig med den.
Hva med Torill Thorstad Hauger bok Krestiane Kristiania. Handlingen utspiller seg blant arbeidere i årene fra 1880 og fram til slutten av første verdenskrig.
Ja, det kan du være sikker på jeg skal. Han kommer på Odderøya live lørdag 12 juli, og jeg er klar :)
For tiden leser jeg litt av hvert. Nesten ferdig med Ferdaminne frå sumaren 1860 av A.O.Vinje. Den har jeg brukt god tid på og lest kun få sider av gangen. Følger også med på og leser litt i Haugtussa som jeg har lest før.
Har også begynt på to andre interessante bøker, den ene heter Mannen som ser av Alberto Moravia og boka handler om en desillusjonert professor som bor i den ene enden av leiligheten til sin sengeliggende far og som han har et vanskelig forhold til. Har også har begynt på Mike Marqusee's bok Den onde budbæreren - Bob Dylan og sekstitallet. Det er nå siste bok ut om Dylan før min "hero" kommer på besøk her i byen i juli.
Jeg kjente min fars boksamling som min egen bukselomme. og jeg gikk rett til det stedet hvor jeg visste at akkurat den boken jeg hadde lyst til å lese, befant seg. Etter den lille runden løp jeg andpusten inn på rommet mitt, som er det samme som det jeg sover i nå, mens jeg trykket min fangst mot brystet. Jeg kastet meg under dynen med den samme lykkelige følelse som en elsker som omsider har fått sin kvinne med i sengen.
Han satt og kjente i tankene hvordan det er å drive en hesjestaur ner i marka. Løfte den, sikte, drive den ner med et jupp; bende hullet ut, men ikke for meget, løfte stauren på nytt, sikte peise den loddrett ner i mulden. En staur skal stå så den ikke lar seg rugge. Det er en kunst.
Jeg stemmer for at vi tar en pause, så kan vi starte opp igjen med felleslesing fra 20 august.
Denne gangen velger jeg meg Arthur Omre - Smuglere
Jeg har lest Espen Søbyes gode biografien, men ingen av Omres bøker.
Biografi om Arthur Omre, en av mellomkrigstidens forfattere som levde et liv som overgår mang en roman. Han var anleggsarbeider på Rjukan-anleggene, i USA og Panama, og tapte alt under den norske jobbetidens spekulasjonskarusell. Omre startet et nytt liv som smugler i forbudstiden, og endte i fengsel - gang på gang.
Han het Ole Arthur Antonisen før han ble forfatteren Arthur Omre. På slutten av sitt liv ble han oppfordret til å skrive sin selvbiografi. Men han la den bort. - Mitt liv har vært for jævlig, sa han. Da han ble spurt om det ikke var mye selvbiografisk stoff i bøkene hans, svarte han: Ja, særlig i Flukten og i Smuglere, men pyntet på. Sannheten er mye verre.
Jo, jeg ser den. Jeg ble bare så entusiastisk, for nå håpet jeg at jeg kanskje kunne få lest de. Da tror jeg at jeg sletter tråden, rekker å komme med et annet forslag innen fristen i kveld.