Bokelskere.no

Dette står omtalt om boka:
I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte José Henrique Bortolucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land.
Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget frem mellom seg og faren.
Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Oseania Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Den er en av mine favorittbøker.

Veldig fin bok for barn 9+ om ensomhet

Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?

Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.

A Rose Shoulders Up

Don’t ever be surprised
to see a rose shoulder up
among the ruins of the house:
This is how we survived.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

Lykke til! Det er vanskelig. Jeg låner stadig bøker på biblioteket, i papirform, som nettbøker og på lydfil. I tillegg kjøper jeg mange lydbøker. Ofte er disse anskaffelsene basert på omtale eller felleslesing her på forumet, men sakte og sikkert kommer jeg meg gjennom egen bokhylle. Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge fra eget bibliotek, men heldigvis dukker det opp perler underveis :)

Ja, der er en del likheter hos disse mht til tema og stil. Moderne litteratur med mye realisme, utgitt som romaner men med innslag av «selvbiografi»

Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.

En vidunderlig bok som rommer like store deler livsvisdom som kunnskap om vin

Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.

Jeg fortsetter med mitt langtidsprosjekt, nemlig å lese alle bøkene jeg har stående i hylla. Det er fortsatt over 250 igjen, men det var over 500 da jeg begynte, så det går da fremover.

Nå har jeg endt opp med Døden på asylet av Quentin Patrick (en slags blanding av Agatha Christie og John Dickson Carr, som ikke har tålt tidens tann) og Din stund på jorden av Vilhelm Moberg. Moberg skrev utrolig godt. Jeg ga denne boker terningkast 4 som 18-åring, nå heller jeg mer mot en 6'er.

På øret har jeg Når havet stilner av Jørn Lier Horst, en helt grei krim som gir meg bilder og minner fra lange sommerferier i Vestfolds skjærgård.

Det er en sann svir å gjenlese denne! Jeg får lyst til å legge ut setninger og avsnitt under Sitater i ett sett, men det kan jeg jo ikke, da ville jo til slutt hele boken stå der! Jeg husket at den var god, men ikke SÅ god, - anbefales!

Et friskt pust av en roman, som jeg fant på listen over 1001 bøker du må lese før du dør

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Nå har jeg omsider fullført "Alt lyset vi ikke ser" og var klar til å fortsette på boken om Magnus Lagabøter og landsloven, men så hørte jeg av en venninne at hun gjenleste Cora Sandels bøker om Alberte, så nå fikk jeg akutt lyst til å gjøre det samme, - det er femti år siden sist!