Jeg vet ikke om jeg orker mer. Ordene ble presset ut av henne i korte støt. - For et liv. Vi flyktet hit, men fikk bare mer av det samme. Klaner, kontroll, islam og ... ære.
Takk for tipset :)
Så flott, tusen takk for tipset, Kirsten.
Tusen takk for tipset, den skal jeg sjekke ut, Lillevi.
Hvem fulgte Doruntine hjem av Ismail Kadare fra 1990 tror jeg vil fylle kriteriene for «Includes a wedding». Det er en stund siden jeg leste den, husker ikke så mye, annet enn at jeg likte boken svært godt. Som det står i omtalen handler ikke boken spesielt om bryllupet, men om dette giftemålets rolle.
Ta en kikk – og lykke til!
Medrivende og grei å følge med på, men setter ikke avtrykk
The 52 Book Club's Reading Challenge er en flott leseutfordring for hvert år hvor det er 52 forskjellige temaer for lesing. Man kan tolke temaene bredt. Jeg har vært med flere år, og liker godt denne måten å få variert lesingen min på.
Det er imidlertid noen punkter jeg sliter med, som jeg har brukt lang tid på å prøve å finne bok til, tråle lister, tips osv. Utfordringen er at mange av tipsene i Goodreads- eller Facebookgruppene er til bøker på engelsk, som ikke finnes på norsk. Og jeg vil lese på norsk. Så - hjelp mottas med takk! Kun konkrete bokforslag, ikke tips til hvor jeg skal lete videre etter bøker - for det har jeg gjort i timesvis gjennom året :)
Det ene punktet er beskrevet som "Set during a holiday you don't celebrate". Jeg har allerede lest Agatha Christie sin Halloween Party, så det er sagt. Jeg klarer ikke å finne en bok som kan passe inn her.
Det andre punktet er "Includes a wedding". Boka behøver ikke å handle om et bryllup (helst ikke), det holder at det finnes eller refereres til et bryllup i boka. Jeg trodde dette punktet ville løse seg selv gjennom året, ved at det var et bryllup i en eller annen bok, men det har så langt ikke skjedd.
Det siste punktet er "Author debut in second half of 2024". Denne har jeg avventet, naturlig nok, og det er først nå det er på tide å prøve å finne en bok. Så - kjenner du til en spennende forfatter som debuterer i høst?
Jeg liker boken om Swann. Der er selvsagt sider ved historien og livet som Swann lever som er fremmed for meg som lever i vår tid (overklasselivet, deres nedlatende holdninger til andre, kvinnesynet deres, osv), men Proust skriver med språklig flyt, og det er interessant å lese. Jeg synes det har lykkes Vikingstad å oversette romanen til flott nynorsk som flyter godt. Jeg liker den underliggende undringen over om det er mulig å kjenne og elske et annet menneske.
Synes det er godt å ha fått med meg en at de mest kjente kjærlighetshistoriene i verdenslitteraturen.
Jeg hadde noen tanker på forhånd om at dette nok er vanskelig litteratur, men det synes jeg ikke (enda). Jeg vil gjerne ha mer, og har bestilt bind 1 (Veien til Svann) for å begynne på hele serien "På sporet av den tapte tid 1". Om det blir mer enn 1 og 2 vites ikke enda. Vi får se...........
Enkelte mener at det å bygge ned natur for å forsyne fossil industri med fornybar energi er like hull i hodet som å elektrifisere vindturbinene slik at vi kan kjøre dem på strøm når det ikke blåser.
Vakkert, realistisk og troverdig fortalt av Edvard Hoem.
Jeg som leser lever meg inn i livet til våre strevsomme forfedre og formødre, et hardt, nådeløst og nøysomt liv for de aller fleste, men med glimt av håp, glede og hverdagslykke.
Kan trygt anbefale både denne og de andre bøkene hans.
Forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars H. Gulbrandsen, mener elektrifisering av Melkøya med strøm fra land minner om en politisk kortslutning. Det trengs minst tre terawattimer årlig for å erstatte gasskraftverket på Melkøya med strøm fra land. Gulbrandsen mener det er utopisk å tro at det er mulig å bygge ut all den kraften som trengs i nord i det tempoet som er skissert. Det vil kreve utbygging tilsvarende mer enn den samlede årsproduksjonen fra alle vindkraftverkene på Fosen, som per i dag er Europas største landbaserte vindkraftanlegg. Skal en slik massiv utbygging hastes gjennom innen 2030, med absolutt siste frist 2033, vil det være en overhengende fare for at staten får flere pågående menneskerettighetsbrudd på samvittigheten.
Egentlig minner Proust’ skrivestil litt om Jon Fosses tankestrømmer, syns jeg.
Ja, jeg er også ferdig. For meg er ikke de ytre begivenheten vesentlige her, men de indre store følelsene til et usikkert menneske. Jeg kjenner i hvertfall igjen de gledene og sorgene Proust beskriver så inderlig godt.
Da jeg hadde født Eivor og ringte fra sjukehuset, kan det hende at han gratulerte, men han var mest opptatt av at Roar Ljøkelsøy hadde fått dreisen på V-stilen.
Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de lyser opp veien mellom husene som ligger bortover på hver side. I nord munner bygdeveien ut på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi kommunehuset og butikkene, gjennom bebyggelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitektur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. Estetikk. Informasjon.
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
Hun kjenner suget etter en god bok, en ordentlig tykk en, av den typen som virker sterkere og mer virkelig enn livet selv.
Jeg fortjener det, tenker hun, etter innsatsen på jobben og alt.
Besettelse, kjærlighet, aksept, tvil, sjalusi, forakt. Uansett tid og rammer er disse vanskelige mellommenneskelige forhold så gjenkjennbart og så utrolig godt beskrevet.
Ja, Kristian er svært usympatisk. Jeg pleier vanligvis å slite med slike bøker, der hovedpersonen er gjennomført "ikke likandes". Men denne boken syntes jeg likevel var svært bra. Godt skrevet, og mange interessante betraktninger.