Bokelskere.no

Mitt forslag er følgende: Jeg tenker at dette er alt for tidlig å planlegge, det er 2-3 måneder fram i tid. Vi bør også se om det er andre her som har lyst å være pådriver for en slik lesegruppe-/tråd, gjerne fra gang til gang og bok til bok, mer spontant. Slik sikrer vi mer variasjon i opplegget og i samtalene.

Et innholdsrikt og vakkert ord!

Tsundoku
I Japan har de et eget ord for «hoarding» books.
The term Tsundoku combines the words tsunde meaning to stack things, oku which means to leave for a while, and doku reading. So, Tsundoku is basically when you get books and just let them stack up without actually reading them.

Ja, jeg kan godt lage diskusjonstråder hvis flere her inne ønsker å lese bøkene som kommer i Leseklubben :)

Underfundig og nedtonet, men med filosofiske betraktninger som traff meg hjemme

Leseklubben - Nrk

I Januar er det "Doppler" som står på planen (opprinnelig plan med Solstad er utsatt).
Nye episoder av Leseklubben kommer 8. januar!

Mulig å delta i Pop-up-lesesirkel om boka (Doppler) her på Bokelskere.no

Diskusjonstråd om Doppler på bokelskere

Tidligere har de hatt leseklubb om

«Heroin Chic» av Maria Kjos Fonn
1984 av George Orwell

Disse har jeg lest fra før, så jeg går ikke tilbake til de, men blir med fra 2025.
Høres spennende ut

God helg alle bokelskere!
Nattfilm ser spennende ut, Readinggirl30, den tror jeg at jeg setter på leselista mi. Her er det intet nytt under solen, på lesefronten. Jeg leser fortsatt Søsterklokkene av Lars Mytting. Nærmer meg halvveis nå, og hører mest på den på lydbok.

Spent på å høre hva du synes om denne, Kirsten. Jeg har ikke lest boka, men vurderer det. Heroin Chic er også Nrk's Leseklubben sin bok akkurat nå. Interesserte finner gratis lydbok og diskusjoner her:
Leseklubben, Heroin Chic

Godt plott, men lite troverdig i mine øyne

Disse notatene bærer preg av å være litt sammenrasket, - men likevel, satt sammen danner de en helhet og gir et inntrykk av det livet «damene» (som de omtales som i boken) levde på denne «yderste nøgne ø», - Klovharun i den finske skjærgården.
En del av notatene i begynnelsen av boken er også gjort av byggmesteren, - det er korte, konkrete notater knyttet til det praktiske arbeidet rundt det å få satt opp hytta. Men det er en god start som gir et visst inntrykk av strevet knyttet til virkeliggjørelsen av «damenes» drøm. Deretter overtar Toves notater knyttet til naturobservasjoner og deres enkle liv, illustrert med Tootis (Tuulikkis) laveringer og akvatinter, - som går i brunt og fremstår som nokså dystre. Men det gjør ikke livet der ute, - Tove skildrer det med en lett og tørr saklighet.
Det er også ganske imponerende at de satte i gang dette prosjektet da de var rundt femti år, og at de så ble boende der i tretti år, - i sommerhalvåret virker det som. Boken slutter med at de rundt åtti år gamle skjønner at de ikke kan bo der lenger, og så tar avskjed med hytta.

Oppvekst i mellomkrigsårene, fin oslokoloritt og munter stemning

Fantastisk om oppvekst, og onde krefter i skolesystemet, utgitt i 1955, nydelig femtitallskoloritt

Dette er ei regle fra André Bjerkes ABC. Min utgave er fra 1967.

Velskrevet krim, men spenningskurven lar vente på seg før den begynner å peke oppover

Høres lovende ut! Jeg har akkurat fått den i fødselsdagspresang og er veldig spent!

Dette er den (foreløpig?) siste av fire bøker om Lucy Barton. Jeg har likt dem i varierende grad, - den første (Jeg heter Lucy Barton) ble jeg helt henført av, mens den andre (Hva som helst er mulig) hadde en mer tradisjonell form. I den tredje (Åh, William) var det igjen Lucy som hadde fortellerstemmen, og temaet var interessant, - et gryende vennskapsforhold til hennes for lengst fraskilte ektemann. I «Lucy ved havet» er det også Lucy som forteller på sin karakteristiske måte, - som likevel er så forskjellig fra i den første boken. Her utgjør pandemien bakgrunnen i historien, og alle dens praktiske og følelsesmessige konsekvenser blir utførlig skildret, - litt for utførlig etter min smak, - den mangler derfor nettopp den lettheten som var så betagende ved den første boken. Her står også forholdet til den fraskilte ektemannen, William, sentralt, og det gjør også forholdet til døtrene og bekymringer for dem. Helt greit, men ikke noe mer, og det er så vidt den klamrer seg til femtallet på terningen.