Opprinnelig postet på min litteraturblogg: http://kathleen-bean.blogspot.com
Kongen handler om den persiske sjahen Nasser al-Din Shah som styrte over Persia fra 1848 til 1896, da han ble snikmyrdet av opposisjonen. Boken er sentrert rundt kongen, men gjennom det får vi et innblikk i det persiske samfunnet på den tiden, hvordan opposisjonen bygget seg opp sammen med ayatollahene og hva som ledet til den aller første politiske fatwaen (noe som gav meg svaret på hvorfor folk flest bruker ordet 'fatwa' på en ukorrekt måte i dag, noe jeg i en stund har lurt på). Interessant og i høy grad gjort på en underholdende og fengende måte. Dog kommer ikke denne boken like høyt opp som den tidligere boken om Persia/Iran til Kader Abdolah: Huset ved moskeen, som gjennom generasjoner av en familie bosatt i et hus ved en moské, forteller historien om Iran over et lengre tidsspenn enn denne romanen gjør. I tillegg er de mange ulike personene og deres opplevelser og handlinger som utgjør Huseet ved moskeen mer interessante enn det i lengden kjedelige livet til en konge som stort sett bruker tiden på å være inne i palasset sitt og snakke med katten sin, inspirere haremet (hvis kvinner han blir fort lei av), røyke vannpipe og motsi alle forslag fra vesiren om mulige forbedringer for det persiske folket og landet (telegrafnett og jernbane, hva f skal man med det?), med unntak av en halv år lang reise til Farang (Europa) som vi ikke får vite så mye om, og en kort reise til en by hvor de beste kirsebærene i hele Persia blomstrer og som selvsagt er forbehold sjahen og hans følge. Dette kan virke som en noe svart/hvitt framstilling av en konge, men Kongen skildrer et sympatisk og nøkternt bilde av et (egentlig stakkarslig) menneske som tilfeldigvis bare har fått sin stilling i arv. Uansett er det ikke menneskeportretter som er det mest interessante ved å lese en bok som dette, men skildringer av et land, dets kultur og litteratur, dets folk og streben, noe boken, som sagt, gjør på en lettlest og lærerik måte. Jeg vil si at også denne er verdt å lese, men skal du lese bare én bok av Kader Abdolah, så anbefaler jeg heller Huset ved moskeen.
«Ingenting er alt! For å bli sterk må du først sende røttene dine ned i intetheten og lære deg å møte din ensomste ensomhet.»
Funksjonen er mest ment for moro, men den burde allikevel virke! :-)
Jeg har sjekket dette på nytt manuelt i databasen. Du har 783 bøker som er lest. 33 av disse mangler sidetall. Summen av kjente sider blant leste bøker i din boksamling er:
+------------+
| sum(sider) |
+------------+
| 188640 |
+------------+
Jeg sender deg en liste over bøkene som en privat melding.
Snodige greier. Hvilke bøker gjelder det?
Nei, det har jeg sjekket. Antall sider er registert på alle de aktuelle bøkene.
Ok. Jeg ser hva som er årsaken. Tallene viser med ti minutters forsinkelse, så du må vente opp til 600 sekunder fra du markerer en bok som lest til det gjenspeiles i oversikten din.
Hmm, kanskje det er det som er grunnet til at antall lese sider på profilsiden ikke oppdateres når jeg legger til flere leste bøker...
Kan dette skyldes at du har lagt til en eller flere bøker med et ukjent antall sider?
Antall som følger meg er ikke oppdatert
Jeg har kikket på dette - på profilsiden din står det at du følges av 131 bokelskere. Jeg har nå dobbeltsjekket i databasen, og dette tallet er riktig.
Når jeg skriver omtale om en bok hvorfor er den ikke å finnes andre plasser enn på forsiden, for den ligger ikke under bøker. :)
Omtaler havner på forsiden og under sine respektive bøker.
På boksidene viser vi bokomtaler sortert etter antall stjerner. Hvis det er mange omtaler om en bok med flere stjerner enn din, blir den brutalt forvist til "Se alle omtaler av verket".
Det er meg jeg nå må snakke om, selv om jeg må gjøre det med deres språk, det er iallefall en start, begynnelse, et skritt i retning av stillhet og slutt på galskapen, den galskap å måtte snakke og ikke kunne, annet enn om ting som ikke angår meg, som ikke teller, som jeg ikke tror, som de har stappet meg full med så jeg ikke skal kunne si hvem jeg er, hvor jeg er, og gjøre hva jeg må på den eneste måten som kan få slutt på det, ikke skal kunne gjøre hva jeg må gjøre. Hvor de må hate meg!
Han husket noe El Zapato hadde sagt en gang, og han så ut som om han visste hva han snakket om, nemlig at enten kineserne kaller seg buddhister, taoister eller kristne, har de bare én religion, nemlig penger.
Pablo hadde lest alle geografibøkene i biblioteket i annen etasje, og han hadde tidlig bestemt seg for at han før eller siden kom til å besøke alle stedene han hadde lest om og ikke minst sett bildene fra, ikke bare Grønland og Australia. Blant annet hadde han sett seg ut Rio de Janeiro, med den enorme Jesus-statuen tronende over byen, og Los Angeles, byen med det vakreste navnet han visste.
Gutten takket nei. For ham var det en æressak å unngå søtsaker med kunstige tilsetningsstoffer eller syntetisk smak. Han ville aldri få seg til å akseptere at en kjemisk etterligning av bringebær kunne være en variant av bringebær.
For sykdom gjør et menneske til meget mere kropp enn ellers, den gjør ham helt og holdent til en kropp...
Av og til så har det noe å si hvorfor jeg bestemmer meg for å lese en bok. For det meste leser jeg bøker som noen hvis litteratursmak jeg liker har anbefalt eller referert til. Det var ikke grunnen til at jeg tok med meg denne hjem fra biblioteket (selv om det riktignok er et sitat av Ali Smith på baksiden av omslaget). Derimot var det idéen om en novellesamling hvor alle novellene er (løst) basert på helgenmyter som tiltrakk meg. Jeg er jo godt kjent med Francesca Lia Block og hvordan hun ofte skriver og snirkler inn gresk mytologi (det er jo et mye mer vanlig fenomen i litteraturen), hvordan gudene menneskeliggjøres og blander seg inn i det verdslige livet til tenåringsjenter som hører på punk, bruker lørdagsformiddagene på å lete etter kjoler i bruktbutikker og drikke kirsebærmilkshake på dineren til lunsj. Helgenmyter er av en annen sort. For i katolisismen bryr de seg om synd. Det driter de greske gudene i. De kvinnelige helgenene i Living with Saints er med andre ord dydsmønstre alle sammen, kanskje med ett unntak (det kan diskuteres). Noe annet er det med de vanlige jentene og kvinnene som ferdes i novellene. For med bare ett unntak handler alle novellene om hunkjønn, og dette, kombinert med at de fleste befinner seg i miljøer knyttet til helgener, altså er de katolikker alle sammen eller har gått på katolsk (pike)skole, får meg til å tenke på en annen bok jeg nylig leste, nemlig Woman Hollering Creek av Sandra Cisneros. Begge to tar dessuten opp morstematikken, gjerne det som handler om (unge) alenemødre, eller de som velger å ikke bli det. Likevel er det en stor forskjell. For mens kvinnene i Woman Hollering Creek er overlatt til seg selv, settes kvinnene/jentene i Living with Saints opp mot deres hellige motparter. En skulle tro at det kanskje ville satt hovedpersonene i et relieff, gjort deres tragiske skjebner mørkere (eller som jeg forventet: tilogmed groteske), men det blir ikke det. Det er overraskende lite dystert. Helgenskikkelsene er trukket tilbake. De funker bare som en historie som er i bakgrunnen. I noen av novellene er det som om historien om helgenen (det er ca. en helgen pr. novelle) går parallelt med selve hovedhandlingen i novellen, uten at de flettes sammen i tilhørighet, og det hele ender med å virke poengløst. Hele myten blir død, en uklar referanse. Ok, dette var historien om den og den helgenen, og så da? Hva hadde den å si i forhold til mennesket i historien?
I noen av novellene er helgenreferansen knyttet nærmere historien, men det er ikke sikkert det gjør det så bra heller. Jeg tenker ikke på helgenene som levende mennesker. De er som tomme skall, som bildene av dem, når man har sett for mange etter hverandre på altfor kort tid (som f.eks. hvis man er litt for lenge på bysantisk museum!). Det samme gjelder for novellene som en samling, jeg føler de blir litt for like hverandre. Noen unntak finnes det jo, som novellene "The Patron Saint of Travellers" og "Veronica's Veil", de kunne gått stått alene og blitt satt pris på i et litterært tidsskrift kanskje., utenfor dette rammeverket, men ikke verdt å lese hele novellesamlingen for.
De ulike problemene kvinnene strider med, er det heller ikke noe originalt med. Det trenger det jo naturligvis ikke å være, så lenge forfatteren setter det i et fresht perspektiv, noe jeg trodde at sitatet "[...] re-telling of tales-of-old [...]" ville bety, men akk, nei. Stol aldri på et cover. Og mens vi allerede er inne på skuffelser, så forestilte jeg meg også at forfatteren ville hatt et kritisk blikk mot katolisismen og helgendyrkelsen, men det har hun heller ikke. Det virker rett og slett som om hun ikke mener noe om det, verken negativt eller positivt. Helgendyrkelsen, den bare er, den. Nå viser riktignok én av karakterene tendenser til å lure på det hele, men så viser det seg bare at hun er sint, på helgendyrkelsen og katolisismens prinsipper, ikke utenfor. Noe som gjør det mer til en bok for noen som faktisk tror (altså utelukker det meg -- jeg skulle bare holdt meg unna den i utgangspunktet). Konklusjonen (eller moralen) blir dermed: Ikke les bøker om helgener skrevet av forfattere med irske navn. Selv ikke når de er anbefalt av Ali Smith.
Sinnet dveler i en tilstand av stadig tilblivelse - et selvbilde som aldri blir ferdigstilt.
Forfatteren Salman Rushdie hevder at det moderne selvet er «et gebrekkelig byggverk som vi bygger av stumper og stykker, dogmer, skader i barndommen, avisartikler, tilfeldige bemerkninger, gamle filmer, små seirer, mennesker vi har hatet, mennesker vi har elsket».
Håper dette skal være fikset nå, har kun fått testet i ios6.
Problemene burde nå være fikset igjen (bank i bordet) :-)
Under oppgradering av et kodebibliotek i kveld har den fryktløse it-avdelingen vår støtt på på et uventet problem.
Problemet gjør at mange funksjoner på bokelskere.no ikke virker. Flere menyer, knapper m.m er rammet.
Håper på å få løst problemet raskt.
I ventetiden går det an å sjekke hva som var den mest populære utgivelsen det året du ble født - blant utgivelser fra mitt fødselsår var det Nancy Drew som var mest populær: http://bokelskere.no/utgivelser/aar/1972/
Når Dommens Dag kom, var det følgelig en svak, blind og mager gris han la på ryggen i slaktekassen med sammenbundne føtter; så drepte han den ivrig, men likevel uten hastverk, samtidig som han med høy røst refset den for dens utakknemlighet.
For det hendte jeg ikke sov i det hele tatt, i flere dager i strekk, uten å føle det minste ubehag av den grunn. For min våkne tilstand var en form for søvn.