Knut Rage som svar til Bjørg L. :
11:30, 6. juli 2012 Diskusjon: Bjørg L. om Perler i prosa norske noveller av Edvard Beyer av Edvard Beyer
Perler i prosa er ein klassikar! Dessutan ein flott bok, reint utstyrsmessig. Norsk novellekunst på sitt aller beste. Ja, det er ikkje fritt for at eg saknar den gode, gamle Bokklubben som produserte eigne bøker og aldri gjekk på akkord med seg sjølv, anten det galdt innhald eller bokutstyr.
Kva er det å seia om Jason som ikkje alt er sagt? (Vel, mykje nytt blir sagt om han i siste nr av Vinduet. Løp og kjøp osv. Altså om mannen bak Jason, John Arne Sæterøy, som kan mykje meir enn å laga Jason-ruter, m.a. bokomslag med kultstatus). Den siste boka i ei lang rekkje av Jason-bøker er nett lese, og eg er framleis fan. Historiene i Jason-universet er på mange måtar like, på mange andre måtar er dei ikkje det. Dei er underlege, tomme på eit vis, det er liksom noko stumt over dei synest eg, desse fuglane og hundane som er meint å likna på oss menneske, sjølv om det er nok av snakkeboblar. Noko langt hinsides det infantile.
I denne historia dreg den unge jenta Gweny i veg med eit skattekart for å leita etter faren, som forsvann då ho var lita. Undervegs hamnar ho i klørne på ein gjeng sjørøvarar - men endå verre ting ventar: ho kjem til ein skule for små bødlar, der ho vert dømd til døden...
Kort sagt, endå ein ganske så sær og stundom grotesk Jason-bok. Anten er du fan (som meg), eller du har neppe sansen for det. Men for oss fansen... yess.
Knut Rage som svar til Hilda :
08:35, 27. juni 2012 Diskusjon: Knut Rage om Alle dør alene av Hans Fallada av Hans Fallada
Hans Fallada levde sjølv eit dramatisk og sterkt liv, kanskje det førte han nærare sjølve det tragiske i mennesket - og det kjem tydeleg til syne i måten han skriv på - det er så sterkt, ei bok av Fallada vert sitjande i deg. Anbefaler også "Hva nå, lille mann?" Kåre Willoch sa ein gong at inga anna bok hadde makta å tydeleggjera kvifor så mange vanlege tyskarar slutta opp om nazismen.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:08, 13. april 2012 2 har det som favoritt.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:07, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:07, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:06, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:05, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
20:04, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
19:59, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
15:54, 5. april 2012 Ingen har det som favoritt.
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.
Stig Ove Voll siterer Teser om eksistensen av kjærlighet av Torben Guldberg
15:53, 5. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.
Knut Rage som svar til Natalie Normann :
20:01, 16. mars 2012 Diskusjon: Knut Rage om De vergeløse et barns historie av Gabriel Scott av Gabriel Scott
Ja, me har jo alle lese diverse saker som har kome fram dei siste åra, ikkje minst her i Bergensområdet. Hugsar dei gutane me vart konfirmerte i lag med som kom frå barneheimen Lindøy i Stavanger - det var slike som dei me vart truga med, og det er jo ikkje så rart at dei var som ein slags straffangar i våre auge.
"De vergeløse" held framleis mål som protestskriv.
Knut Rage som svar til Reidun Granberg :
19:57, 16. mars 2012 Diskusjon: Knut Rage om De vergeløse et barns historie av Gabriel Scott av Gabriel Scott
Ja, det var ei bok som gjorde inntrykk, absolutt. Særleg når ein tenkjer at dette også er noko som rammar mange born også i dag, også i Norge, om enn på ein litt annan måte.
Knut Rage som svar til V. Hulback :
19:56, 16. mars 2012 Diskusjon: Knut Rage om De vergeløse et barns historie av Gabriel Scott av Gabriel Scott
Norsk Bokselskap er absolutt ein nettstad å følgja med på frametter. Fint at det er bøker der i Kindle-format, som eg trur er det lesebrettet dei fleste har.
Stundom går forfattarar i gløymeboka på fullstendig ufortent vis. Ein av dei er Gabriel Scott, forfattaren av "Kilden eller Brevet om fiskeren Markus" (1918), "Det gylne evangelium" (1921), "Fant" (1928) og "De vergeløse" (1938). Gabriel Scott var ein særs populær og mykje lesen forfattar i si samtid.
Eg las nyleg "De vergeløse" for første gong, ei forteljing om ein liten flokk stakkars gutungar som er satt vekk på ein gard, slik det så ofte gjekk med born som av ymse grunnar mangla ei trygg familieramme. Rett nok er historia litt nedstøva, men det at ho er skriven så seint som i 1938 gjer likevel inntrykk. Og godt skriven er den! Gjennom ein heil romans lengd følgjer me fjortenåringen Albert, "Blingsen", gjennom den eine trøysteslause dagen etter den andre - først dag for dag, så veke for veke - og til slutt månad for månad. Og år for år. Ei uendeleg rekkje svarte dagar der den stakkars barneflokken vert tvungne til å arbeida lange dagar for bonden dei er vekksatte hos, forakta og usynlege for alle, for læraren, lensmannen og presten - og for folk i bygda, som vender seg vekk og ikkje vil sjå kva som skjer med borna. Ei trist og nedslåande forteljing som gjeld born også i dag - millionar av born verda over har fått si eiga bok i "De vergeløse".
Boka kan du lasta ned på Norsk Bolselskap http://www.bokselskap.no/
Stig Ove Voll som svar til Enna L :
12:08, 15. mars 2012 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser:
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Knut Rage som svar til Jostein Austvik Jacobsen :
12:23, 31. desember 2011 Diskusjon: Tanákh, Bibelen og Koranen: anbefalt leserekkefølge?
Eg har same plan. Men vil heller anbefala deg den litterære utgåva av Bibelen som kom 2011, med m.a. Karl Ove Knausgård og Jon Fosse som litterære konsulentar. Det er ei bibel-utgåve utan den tradisjonelle vers-inndelinga, men som ein samanhengande litterær tekst. Det gjer at skriftene er mykje enklare å koma gjennom.
Koranen: her vil eg ta det same grepet. Prøv Kader Abdolah si litterære utgåve av Koranen (Gyldendal, 2009)
Ei fin bok er Svein Tindberg: Abrahams barn - om fellestrekk jødedom-kristendom-islam.
Denne boka lasta eg ned som gratisbok for Kindle. Gav meg halvveges. Årsak: boka vart kjedeleg, skrive i eit platt språk. Men kanskje eg gjorde boka urett. Eg las seinare at det platte språket er meint som ei skildring av eg-personen sitt platte kjensleliv. Så kanskje boka får ein ny sjanse seinare.
Sist sett
