Siden jeg har så mange biblioteksbøker (54) går tiden mest med til å bli ferdig med alle sammen, men rett som det er står det noen flere spennede i kildematerialet (siden jeg leser mest faglitteratur) og jeg bestiller den, eller i det minste noterer meg bøka på en lapp. Leser for tiden Storsjöodjuret, Seljordsormen, Nessie och andra for andre gang (første gang i 1998) og har allerede notert meg 35 bøker om 'sällsamheter' i de forskjellige län/fylkene i Sverige enten tilgjengelig som norgeslån eller i Strömstads områdskrets.

Ellers har jeg tenkt å lese Absolut story : från vikingar til vodka som jeg fant henvisning til når jeg leste Svenska varumärken i hus och hem, og komme i gang med bøkene til Rudi Thomsen, hvori 4 er lånt på fjernlån (Hannibal, Karthago, Kejser Nero og Bysans) og 4 er mine egne (Augustus, Herodes, Marcus Aurelis og Fønikerne). Har også Zenobia - Byen Palmyra og dens dronning i samme serie av en annen forfatter.

Jeg har det også sånn for tiden, har 54 biblioteksbøker siden jeg fikk forklart hvordan jeg bruker bestillings systemet for Norgeskort, visste at det eksisterte men ikke hvordan det virket. Hadde jo sett bestillingsknappen når jeg søkte på hele Østfold, men ikke tenkt nærmere på det.

Men 6 av dem er tegneserie bøker (5 stk Nemi og en om 91 stomperud) og 9 lettleste barnebøker. Var innom igår for å hente 3 stk Nemi og lånte samtidig Heresy av S J Parris siden jeg hadde fått Prophecy og Sacrilege i posten denne uka. Var heldig de hadde boka i Sarp, fant kun et eksemplar til av den i Norge (Stavanger) og Prophecy, toern kun i Bergen. Tilbød dem bok 2 og tre i Sarp, men de hadde kun et utlån av Heresy før jeg lånte den så vi får se hva jeg gjør med dem, betalte kun kr 95 for begge.

Der er en bok til som tok et godt tak rundt hjerte - Barnet Gud glemte. Det var en bok jeg kom over tilfeldig i biblioteket for mange år og som jeg bare måtte ha i biblioteket mitt. Jeg oppfordrer alle til å lese den - den viser et tidsbilde av Norge slutten av 1800 - begynnelsen av 1900-tallet.

hehe det gjelder å ikke være lettskremt på de rette plasser. :)

Den boken grep meg om hjerterota.

Uten håp er man forsåvidt tapt. Eller er så at pessimisten har ikke noe håp, mens optimisten er full av håp!

Skjær nettene i små biter og legg dem på et tynt lag
sukker, kanel og ingefær.
Drypp sitronsaft over for å hindre misfarging.
Stek dem ved svak varme i 32 år.
Et melislag kan dempe eventuelle måneformørkelser.
Slipp morgenlyset til.
De ferske nattebitene kan med fordel nytes
til nyfallen dugg på store, grønne rabarbrablader.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «En som het en», Aschehoug 2012

Alle som leser Inferno bør gå inn på bloggen din og få med seg den fantastiske appen som viser og forklarer Botticellis illustrasjon. Og det gode blogginnlegget. Jeg har sett på mange utgaver av bildet på nettet, men ingen kunne måle seg med denne. Skulle ønske jeg hadde den da jeg leste Dantes Inferno.

hehe så sant, men man kan omskrive sannheten også til å møtekomme andre med høflighet. Uten at det er løgn, men halvsannhet med modifikasjoner! Alt kommer an på øye som ser og øre som hører.

En roman som er litt for hip i språket til å nå helt opp til en sekser. Det er litt irriterende at Banks prøver å være en 25-åring, mens han da virkelig ikke er det. Da blir det litt feil.

Men, hvis vi ser bort fra dette, så er "Stonemouth" en riktig så flott historie. Hovedpersonen kommer tilbake til sin barndoms by i Skottland. Byen styres av to familier og han røyk så til de grader uklar med den ene at han måtte rømme til London. En begravelse gir ham en unnskyldning til å komme tilbake.
Jeg fikk litt assosiasjoner til "Brighton Rock" (veeeeeldig lenge siden jeg leste den, så jeg kan ta skrekkelig feil...) små-kriminelle elementer i et lite samfunn.

Det er noe vemodig over det hele. Jeg syntes synd på nesten alle. Ikke slik å forstå at historien er trist&lei. Den er til tider riktig så munter. Men det er så tydelig at alle er fanget i en rolle.

Fortellerstilen fletter dagens hendelser sammen med jeg-personens minner på en flott måte. Det dannes et bilde av de enkelte personer og av stedet dette foregår.

Jeg er ikke så begeistret for Banks' SF-romaner, men denne var noen hakk over forventningen.
Leit å høre om hans sykdom.
Veldig leit.
[130520]

Ja nå kan man gå med bokhylle rundt halsen også

Det du aldri fikk sagt

Det du aldri fikk sagt - ved dét
lever du. Din hete lengsel
brenner i hendene dine,
legger en lysring rundt deg
hvor tingene har nære ansikter
og samtidig fjerne - som sto de
med røyk fra bråtebrann i øynene
og så på ei stjerne.

Hans Børlis beste dikt

allers

Har ikke vært ute på byen på 17. mai på minst 6 år, før jeg flyttet fra barndomshjemmet pleide jeg å selge ballonger på den dagen, gjorde det i ca 12 år i Sarpsborg (og et år i Halden for en annen mann sammen med 2 gutter). Solgte for totalt 3 forskjeller personer

I anledning Eurovision uke begynte jeg igår å lese Egentligen kan man inte tävla i musik - men vi är 4 miljoner som vill veta vem som vinner, en bok om den svenske Melodifestivalen på 2000-tallet.

Har også begynt å lese litt igjen på The Good Ghost Guide siden du kan lese kun litt av gangen og regner med å lese ferdig Eventyrlige sagn i den ældre historie siden det ble Nr 91 Stomperud isteden tidligere denne uka.

Samme hos meg, både høydeskrekk og edderkoppskrekk. Edderkoppskrekken gjorde at jeg sov med nattbordslampa på om natta i minst 20 år, ga meg ikke før jeg flyttet hjemmefra for ca 5 år siden. Jeg klarer ikke bilder en gang, i På TV må jeg alltid klusse over med svart tusj. Da jeg leste God bedring! av Atle Nielsen i Januar, måtte jeg teipe over avispapir på en helside med en edderkopp, så litt av beina ved kapitlet om fobien når jeg bladde lett gjennom boka før jeg begynte å lese den. Leverete boka med den overteipede siden!

Høydeskrekken er litt bedre, men jeg blir svimmel på en stol, har balkong men bruker den ikke, kun til å kaste ut tørt brød til fuglene av og til. Klarer ikke å se ned. Har gått ut midt på Svinesundsbrua en gang for å ta et bilde, og de få gangene jeg har måttet gå over en bro må jeg holde blikket rettet rett frem. Hvis det er mørkt/natt er det ikke så ille, eller hvis jeg tar av meg brillene (nærsynt -1) så jeg ikke ser klart. Gjennom vindu er ingen problemer.

"Ikke fortell det, vis meg!" Det passer om denne historien, som viser meg gjennom sin enkelhet forfatterens forhold til familien, livet, tegning,sin oppvekst, uten å overdrive på noe som helst plan. Dette er kunst, det er sårbart og nakent, dette er det jeg vil ha! Jeg skulle ønske boken varte mye lenger, eller egentlig ikke, men måtte den ta slutt? Bookhangover much! Ikke les dette, les den boken, den lever!

En historie om å finne seg selv, homofilitet, oppvekst og familierelasjoner som til tross for sin solide helhet ikke traff meg sterkt nok sånn all over. Det er en slags kjølig distanse over fortellermåten, som kanskje gjenspeiler ting slik de faktisk opplevdes for hovedpersonen, men som også gjør det vanskelig for meg som leser å virkelig falle inn i dette universet. Jeg liker liker ikke at boken går fra å først framstå kronologisk til å hoppe i tid, ikke på en slik korte tilbakeblikk måte, men med lengre sekvenser. Jeg falt heller ikke for den overdrevne bruken av litterære referanser som til en viss grad forutsetter at man er ganske belest/informert på forhånd til å kunne dra fullstendig nytte/glede av. Men boken fortjener likevel et greit terningkast fordi det tross alt de nevnte faktorene er en god fortelling, som er bra tegnet, med finurlige detaljer, og især forholdet mellom hovedpersonen og foreldrene er tidvis bra og innsiktsfult framstilt.

Takk for svar :)

Jeg har lenge holdt meg ute fra Krim. Både film-messig og bøker. Det har ikke falt meg inn å prøve heller. Jeg jobber i bokhandel, og det høres kanskje litt rart ut, men nå har jeg min sjanger hos Fantasy og historiebøker. Jeg ble litt lettet da Jussi Adler-Olsen fortalte at han ikke hadde lest en krimbok på 10 år. Jeg var liksom ikke alene.

Jeg fikk et kort møte med denne Jussi Adler-Olsen etter et foredrag han hadde her i oslo i går. Jeg må innrømme, som en ikke krim leser, at jeg fikk lyst til å lese bøkene hans. Derfor spør jeg dere Jussi Adler-Olsen fans; Hva gjør disse bøkene så utrolig spessielle iforhold til andre krimbøker?

hihi ja, det er vel som er EQ.