Bokelskere.no

Denne siste boken i triologien fikk jeg tak i på Adlibris til maisalgpris (159). Siden dette er en triologi må en ha siste delen også. Svært lite utvalg for meg dette året, fordi jeg har flere av bøkene i mitt bibliotek. For andre kan det kanskje være det motsatte - passe nok.

Tine, nok en gang trakk du opp en ny forfatter som høres interessant ut. Den vil finne seg en plass i mitt bibliotek.

Tralte indirekte. Filmen viser et tidsbilde fra en tid med slaveri og hvordan de ble behandlet og tilsnakket.

Europatrilogien

Jeg har bestilt denne Europatrilogien som består av 3 bøker nevnt nedenfor. I stedet for å gå inn på hver enkelt bok har jeg samlet bokomtale om bøkene her. Da blir det oversiktlig hva hver bok representerer i denne trilogien.

Jernburet - liberalismens krise
Hvorfor utkontraktere folkestyret til Brussel? Fordi det lønner seg. Hvorfor akseptere frihandel som fører til tap av jobber? Fordi det lønner seg. Hvorfor godta kontinuerlig masseinnvandring? Fordi det lønner seg. Men hva hvis det ikke lønner seg? Da vil slutningene som er stablet oppå dette fundamentet vakle. Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen. Folk spør seg om det virkelig er sant at felles grenser må bety åpne grenser? Skal menneskene tjene økonomien, eller omvendt - er stadig større ulikhet prisen vi må betale for globalisering? Er prisen vi betaler i form av tap av mening og identitet verdt det? Dette er blant spørsmålene som Asle Toje tar for seg i boka Jernburet ; liberalismens krise. Uttrykket «rasjonalitetens jernbur» er et bilde på individet som står som fremmede overfor et system som de selv har skapt.
Gjennom reiser fra Kaliningrad ved Østersjøen til Burgas ved Svartehavet, avdekker Toje i denne boka hvordan det liberale demokratiet utfordres av konkurrerende ideologier, historieforståelser og nasjonalismer. I oppfølgeren til bestselgeren Rødt, hvitt & blått forklarer Asle Toje hvorfor Europa er en politisk kruttønne.

Rødt, hvitt & blått - om demokratiet i Europa
Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De arvede sjablongene, begrepene som vi har brukt til å forstå vår samtid med, dekker bare deler av dagens virkelighet. Resultatet er at mange av de viktigste trendene utspiller seg bortenfor det offentlige ordskiftet: Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noe å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig? Hvorfor vokser de nye høyrepartiene seg sterke i Europa - og hvor har det blitt av sosialismen? Dette er spørsmål som Asle Toje tar opp i denne boken. Boken er en reise gjennom Europa og Norge og en finger på pulsen til det Europeiske demokrati, hvordan står det til med vår Frihet, Likhet og Brorskap?

Gullbrikkespillet
Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen, og vi vet at liberalismen er i krise, og at middelklassen har delt seg i kosmopolitter og heimfødinger. Vi vet også at økonomien ikke trenger mer enn halvparten av dagens arbeidsstokk, at moderniteten splintrer samfunnet og frarøver individet livets mening. Industrisamfunnet og høyre-venstre- aksen ligger bak oss, det samme gjør storsamfunnet og nasjonen.
Vi er på vei inn i noe nytt. I stedet for å bejuble eller beklage de voldsomme endringene som Europa for tiden gjennomgår, viser denne boken at vi ser omrisset av en ny tid. Midt blant ruinene av den gamle. Bokens tittel Gullbrikkespillet er hentet fra «Voluspå». Når de overlevende vender hjem etter ragnarok, finner de gullbrikkene fra spillet de spilte før katastrofen. Så begynner de spillet på ny.

Ser at der er listet opp 2 andre bøker om Gunvor Galtung Haavik her på Bokelskere. Kan ikke se at Biblioteket i Bergen har flere.

Norske spioner av Harald Skjønsberg
Iskyss, om spionasje og kjærlighet i den kalde krigens tid av Alf R. Jacobsen
+
Kodenavn Greta, Gunvor Galtung Haavik – en norsk spionhistorie fra virkeligheten av Hege Kofstad

Fortell mer om forbindelsen - din mor & Gunvor Galtung Haavik. Det er svært sjelden slike forbindelser kommer opp her på Bokelskere. Her er det snakk om ett menneske og hvor galt det kan gå somme tider når man velger feil.

Jeg har funnet ut at Gunvor Galtung Haavik var Knut Haaviks (Se & Hør) kusine - ukjent for ham. Han nevnte litt i sin bok "En ramp i rampelyset".

Det finnes en bok - Amistad av David Pesci.

Amistad er den sterkt gjenskapte historien til en av landets første kamper for borgerrettigheter. I 1839 iscenesatte femtitre slavebundne afrikanere, ledet av en Mende-risbonde ved navn Singbe-Pieh, et blodig opprør om bord på Amistad , en spansk slaver fra Cuba. Amistad ble fanget opp av amerikanske marineoffiserer og tauet til havn i New London, Connecticut, hvor afrikanerne ble holdt for rettssak i New Haven. Ledet av president Van Buren, hevdet den pro-slaveri amerikanske regjeringen at afrikanerne var spansk eiendom og burde returneres til Havana for å bli stilt for drap, men medlemmer av den nye avskaffelsesbevegelsen tvang en rekke rettssaker for å vinne deres frihet, og kulminerte kl. Høyesterett, hvor amistadene ble forsvart av tidligere president John Quincy Adams.

Om denne boken var grunnlag for filmen vet jeg ikke.
Boken ble første gang publisert 1 May, 1997.
Filmen ble lansert : 10. desember 1997 (USA).

Det stemmer. Sjekket nettet og Wikipedia hvor litt av teksten er hentet fra :

Amistad is a 1997 American historical drama film directed by Steven Spielberg, based on the events in 1839 aboard the Spanish slave ship La Amistad, during which Mende tribesmen abducted for the slave trade managed to gain control of their captors' ship off the coast of Cuba, and the international legal battle that followed their capture by the Washington, a U.S. revenue cutter. The case was ultimately resolved by the U.S. Supreme Court in 1841.

Morgan Freeman, Anthony Hopkins, and Matthew McConaughey starred, along with Djimon Hounsou in his breakout role as Cinqué; Pete Postlethwaite, Nigel Hawthorne, and a then-unknown Chiwetel Ejiofor appeared in supporting roles.

The film received largely positive critical reviews and grossed over $58 million worldwide.

Det ville jeg også sagt. Forlaget har lagt det under historisk litteratur. Så jeg stusset fordi det er lenge siden jeg leste boken. Det var sent da leg skrev det. Skjønnlitteratur - historisk litteratur. ;)

Tralte de ligger under sakprosa, men historisk litteratur slik jeg ser det.

De går vel under - Historisk litteratur.

Her er noen flere forslag :

Slavenes kyst + Slavenes skip + Slavenes øyer av Thorkild Hansen
Nordmenns rolle i slavehandelen - 14 norske stemmer fra den dansk-norske kolonitiden av
Kariin Sundsback
Begrav lenkene - kampen mot slaveriet av Adam Hochschild
Slaveri, kolonihandel og rasisme - virkningene for Norge av Av Roar Løken
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill
12 år som slave, borger i staten New York, i 1841 kidnappet i Washington City og befridd i 1853 av Solomon Northup
Nordmenn i slavefart, og andre historier fra det danske koloniriket av Per Ivar Hjeldsbakken Engevold
En amerikansk slaves liv, selvbiografi av Frederick Douglass

Hentet fra nettet:

– «Tatt av vinden» åpnet for en samtale om slaveri, men det var først på 1970-tallet at TV-serien «Røtter» startet en større samtale om brutaliteten, forteller Jonnetta. «Røtter», som ble sendt på NRK i 1978, var basert på Alex Haleys roman om hvordan afrikanerne ble ført til Amerika som slaver midt på 1700-tallet.

Tralte det er veldig lenge siden jeg så Anna Karenina på Nrk. Tror det Greta Garbo som hadde hovedrollen. Tror jeg er helt på villspor her, må være en annen film som jeg ikke husker navnet på. Hvorfor jeg husker Tatt av vinden bedre, tja si det. Kanskje det var mer temperament & drama.

PS! Jeg hadde faktisk rett wow, så jeg var ikke på villspor. Greta Garbo spilte inn filmen i 1927, regissør Edmund Goulding, motspiller John Gilbert Wikipedia
Trolig i svart/hvit TV, så det er veldig lenge siden. Tatt av vinden tror jeg var i farger.

Andre?

Tine, takket være din omtale fikk/har jeg lyst til å lese boken. Forfatteren er ukjent og har gått meg hus forbi, tror jeg. Iallefall hadde ikke navnet festet seg til min hukommelse. :)

Tja, Åsmund - Scarlett synes jeg ikke var en foregangsperson. Hun kjører over alle for å få sin vilje igjennom. Å bryte tabuer er nok ikke i hennes tanker. Overklassen hadde den gang/tid/samfunn egne hakkeordninger. Andre måtte godta hvordan den øvre overklasse opptrådde, for å få invitasjoner til selskaper som ble holdt. Se & bli sett er nok dekkende.

Hva du leser er din business og ingen andres. Jeg koser meg å lese hva andre leser. Der finnes alltid en bok som er rett akkurat der og da. Lese er avkobling fra alt annet mas. Andre ganger gir inspirasjon til videre tenkning. Maria Grund & Christoffer Carlsson er ukjente for meg, så takk for nevne nye forfattere til meg. Det som er herlig med lesehelg-tråden er at man blir kjent med ukjent forfattere. Så kos deg og les i en takt som du kjenner komfortabel. :)

Apropos krig/fred i USA. Etter borgerkrigen "dumpet" USA bomull på markedet. Det resulterte i at bomullsprisen gikk kraftig ned og det var noe Egypt fikk føle på iht. bomullskursen og fikk konsekvenser for Egypts økonomi & England kjøpte opp bomullaksjer til en billig penge. Dette var noe jeg leste i mine foreldres historiebøker. Dette var rett før jeg tok eksamen i historie muntlig, det stod ikke i noen av skolens historiebøker så det gjorde seg.

Ny lesehelg. Alle er hjertelig velkommen til å delta. Nå nærmer vi oss 17. mai som er neste uke. Da er vi kommet halvveis i mai. Pinsen 29 mai (Kristi Himmelfartsdag). Været hos meg er overskyet, med sol inni mellom + svak vind fra nordvest (dette er vestlandet og der er alltid litt vind). I uken som har vært har jeg lest on/off tunge bøker (innhold). Nå sist om ondskap som var veldig interessant (bokomtale). Det handler om å sette ting i perspektiv og ha knagger til å henge de på for å forstå verden i dag & historie bakover i tid.

Men her kom Hans Børlis dikt (som jeg liker utrolig godt) til psykologisk hjelp (jeg har alltid kalt det å lufte ut ventilene) :

Av og til er jeg nødt om
å ta livet mitt med på
en aldri så liten luftetur.
Hans Børli

Var på posten og hentet pakke, denne helgen blir leselektyre:

Eva Brauns forspilte liv av Lars Widding, så får de andre tyngre bøkene hvile så lenge.

Hva står på deres leseliste. Det hadde vært interessant hvis dere forteller hvilke bøker dere har under vurdering for/imot. Hehe er det heller elle melle ...

Bakgrunn til : Tatt av vinden / Gone with the winds Wikipedia

"Jeg hadde alle detaljer klare i tankene før jeg satte meg til skrivemaskinen."
— Margaret Mitchel (forfatteren)

I mai 1926, etter at Margaret Mitchell hadde forlatt jobben sin i Atlanta Journal og kom seg hjemme etter ankelskaden, skrev hun en samfunnsspalte for Sunday Magazine, "Elizabeth Bennet's Gossip", som hun fortsatte å skrive til august. I mellomtiden, mannen hennes begynte å bli lei av å dra med seg armlaster med bøker hjem fra biblioteket for å holde tankene til kona opptatt mens hun hinket rundt i huset; han foreslo ettertrykkelig at hun skulle skrive sin egen bok i stedet:

For guds skyld, Peggy, kan du ikke skrive en bok i stedet for å lese tusenvis av dem?

For å hjelpe henne i hennes litterære bestrebelser, tok John Marsh med seg en Remington Portable nr. 3 skrivemaskin (c. 1928). I de neste tre årene jobbet Mitchell utelukkende med å skrive en roman fra borgerkrigstiden hvis heltinne het Pansy O'Hara (før Gone with the Winds publikasjon ble Pansy endret til Scarlett). Hun brukte deler av manuskriptet til å støtte opp en vaklende sofa.

I april 1935 leste Harold Latham fra Macmillan, en redaktør på jakt etter ny skjønnlitteratur, manuskriptet hennes og så at det kunne bli en bestselger. Etter at Latham gikk med på å publisere boken, jobbet Mitchell i ytterligere seks måneder med å sjekke de historiske referansene og omskrive åpningskapittelet flere ganger. Mitchell og John Marsh redigerte den endelige versjonen av romanen. Tatt av vinden ble publisert i juni 1936