Jeg var ikke helt med tydeligvis. Eventuelle spørsmål skrives som overskrift til bildene som vises her inne (akkurat nå ser jeg "Finn oss på Facebook" i nedre høyre hjørne). Hvem som legger ut bildene vet ikke jeg, men er det AN?

Kanskje de stilles av ikke-medlemmer?

Hvis du liker Kinck så vil jeg anbefale boken Theodor Kinck : distriktslegen og maleren - dikterens far av Nina Spørck. Som gir et godt bilde av faren og familien opp gjennom årene.

Jeg kan lese bøker flere ganger, men det må år mellom hver gang. Da husker jeg ikke boken så veldig godt. Veldig irriterende når man hele tiden vet hva som skal skje. Men jeg lurer på om det er unge personer/unge voksne som leser oftest bøker om igjen vs voksne? Hvis jeg skulle lese om igjen noen bøker som må det blir sakprosa, historie, lyrikk - romaner 5 år imellom hver gang minst.

Tre høyst merkverdige ord

Idet jeg uttaler ordet Fremtid,
tilhører den første stavelsen allerede fortiden.

Idet jeg uttaler ordet Taushet,
bryter jeg den.

Idet jeg uttaler ordet Ingenting
skaper jeg noe som ikke kan rommes av noe tomrom.

Forfatter: Wislawa Szymborska
Utgitt: Fra samlingen «Livet er den eneste måten. Dikt 2002-2012» , Tiden 2013.

hehe når det gjelder menn så avbryter de en diskusjon oftere enn kvinner i henhold til sosiologien.

STEMME

Det er som stemmen din
hørt i telefonen
risler ned gjennom halsen min
og på merkelige veier
sprer seg ut i anatomien
ut i ytterste spiss av fingre og tær
gløder i mitt hår -
slukkes lampen vil jeg være
synlig i mørke
mitt omriss tegnet
av din stemme
i mitt øre.

Magli Elster

HEGGEN

Jeg drømte en natt at heggen
blomstret for annen gang
min hånd hadde sovnet hos deg
og var dryssende full av små hvite blomster
plukket i søvne.

Jeg våknet og heggen sto naken
i høstens bleke morgen
du var gått og min hånd var knyttet
fast om drømte blomsterklaser.

Jeg tør ikke åpne hånden
den som har sovet hos deg
vil ikke vite om små hvite blad
ligger knust etter nattens drøm.

Den frosne heggen står ute
med sine svarte grener
men besk søt lukt av vår i den kalde høst
slår imot meg at ennå en natt
vil det blomstre i min hånd

Magli Elster

Narrespill

Vinterens første narrespill
vårdag i desember
et smil på det strenge ansikt
gleder alle skyldfølelsens barn
mer enn evig blå himmel.
Da har vi vært snille den dagen
derfor skinner solen
derfor er den stivnete gråten i hengebjørkens nakne kvister
løst opp for en dag og yndefullt svaier de
for en vind som røre dem med anelsen av kjærtegn
kjærtegn fra en annen tid, som var og kanskje kommer,
mildt som et pust fra den som sover og ikke vet
at noen står over sengen og ser
på senkete øyenvipper.
Kvelden kommer midt på dagen
ring rundt månen varsler sne.

Magli Elster

To ganger

To ganger fikk jeg alle ting
solen og måne og stjerner
grønn himmel og blå strå
alt som er nakent om våren
en gang da jeg fødtes
annen gang fikk jeg
gaven av deg.

To ganger skal jeg dø
en gang når du glemmer meg
eg gang til og den siste
når jeg ingenting husker
av deg.

Men det er så lenge til så lenge til
at kanskje vil døden, den sannferdige død
lenge før det la oss få sove
i hverandres armer.

Magli Elster

Dette vil jeg påstå er et viktig tilskudd til litteraturen om psykisk helse og mentalitet. Gjennom 11 små historier tar Cunningham opp ulike problemstillinger rundt det å leve med en psykisk lidelse i dagens samfunn, hvordan vi behandler hverandre. Om enn litt overfladisk og kjapt får vi et innblikk i både de mørkeste krokene av menneskesinnet, men også om håp og overlevelse. Cunninghams troverdighet som forteller underbygges ved at han også forteller sin egen historie på en åpen og fin måte. Jeg leser gjerne flere slike verk, som eventuelt kunne gått litt mer i dybden(uten å måtte ofre den enkle og forståelige tegne og fortellerstilen av den grunn).

Det er jo helt utrolig.

Nei, men det er viksomt!

Jeg har massevis av bøker her som jeg er eneste eier av, eller under 5 personer har samme boka. Mye kommer nok av at jeg får tak i så mye rart på eBay.

hehe vi vet ikke det før vi har gått i den annens sko!

Kanskje sit du på ein benk i parken
når universet fell i hovudet på deg
liksom ein ball du ikkje har sjansar
til å heade bort; du er fødd her mellom
alle desse kvintilliardane med stjerner
og endå finst det ikkje ein einaste
som kan svare på kva som er
vitsen, anna enn at vi skal halde fram
endå fleire millionar av år, då stjerner
skal fødast og dø, liksom menneska.
Og du tenkjer, kva om ho som går forbi
akkurat nå, med den snertne rumpa,
sette seg på benken og såg vekk
frå deg, men plutseleg tok deg i handa,
som var det ein merkeleg kode.
Og så skjøna du den koden med ein gong.

Forfatter: Finn Øglænd, Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget forlag).

Ja jeg er enig med deg. Må hente frem igjen Rolf Jacobsens dikt igjen. Takk for påminnelsen.

Det kan du gjerne si

Siden vi har rabarbra i hagen pleide jeg å ta meg en stilk og spise den enten med sukker, eller når jeg ble eldre som den var. Men du måtte raske på før resten gikk til vin, samme med de hvite ripsa.