Bokelskere.no

For å glemme må en huske alt, hver minste detalj. bare sånn kan man begynne å slette ut.

Tja

Jeg er ikke enig i at boken er ustrukturert. Jeg synes strukturen fungerer godt, der perspektivet skifter i tråd med spenningen i fortellingen. Jeg synes Adler-Olsen skriver drivende godt, enkelt og underholdende. Dessuten er hans avdeling Q en glitrende kontrast til en mindre fungerende etterforskningsledelse. Både Carl Mørk og hans trofaste arabiske væpner er skildret med ironi og kjærlighet. Rett og slett god krim. Serien filmatiseres. Gleder meg!

Helt korrekt! Som kjent synger de små umpalumpaene bare for de uskikkelige og bortsemte barna og deres foreldre.

Det er hovedpersonens navn som begynner med C. Beklager formuleringen, som kan misforstås. To av bøkene til forfatteren har også personens navn i tittelen. Vi kjenner ham kun som dette fornavnet, som altså begynner med C. Hemmeligheten ligger i at de små ikke synger for ham. Når dere løser den gåten, er svaret helt åpenbart.

Karakteren er hovedperson i flere romaner av samme forfatter. Hans navn begynner med bokstaven C.

En liten gåte:

Eneste barn i et hus med gamle. Han får drømmen sin oppfylt, for de små synger ikke for ham.

Vi skal fram til en litterær karakter.

Leser egentlig Knaus 6, men pauser med Fallteknikk, gleder meg til å fortsette nye dypdykk i Espedal (biografi, dagbok, brev)

Så hyggelig! :)

Jeg hører og noterer! :)

Jeg har ikke bøkene i hylla hjemme, så jeg får ikke sjekket, men jeg mener at dette står skrevet i Mumipappas memoarer. Din tolkning i retning av at de alle er mymler, er meget mulig. Det har jeg aldri tenkt på. :)

Ja, hun kalles for Mymlens datter (for det er hun jo), men begge har navnet Mymlen. Dette har jeg fra sikre kilder. I filmene heter hun bare Mymlens datter, men i de svenske bøkene kalles både søsteren til Lille My og moren hennes for Mymlen. Dette er jo ikke så underlig. En venninne av meg heter Anna som sin mor. Begge har altså samme navn, men Anna er også Annas datter. :)

Riktig svar. Lady Macbeth forsøker å rengjøre hendene sine for imaginært blod. :)

Hvilken litterære figur er dette?

En slave av spådommene gjør ham til konge og morder og får ham til slutt drept. Han befinner seg midt i et maktspill der egne valg får dramatiske konsekvenser. Til og med kona blir gal midt i rengjøringen.

Jeg tror sitatet er hentet fra Allendes Åndenes hus.

God innvending. Selv mener jeg at det er vanskelig å forsvare hvert av standpunktene uten forbehold og har ganske enkelt ikke bestemt meg. Så vidt jeg husker er forfatterens hovedargument at mennesket resonnerer på en for kompleks måte til at man kan påstå at det munner ut fra et deterministisk sinn. Det er riktignok tydelig at forfatteren har bestemt seg, men det førte ikke til en frustrerende leseropplevelse. Hva mener du om saken?

For et darwinistisk perspektiv fra en moralfilosofs ståsted, kan det være verdt å sjekke ut The Expanding Circle. Singer er en pioner på feltet, men vil gjøre oppmerksom på at han her fokuserer mer på evolusjonsteori og moral fremfor spørsmålene tilknyttet fri vilje.

Helt klart Stein Mehren, men husker ikke hva diktet heter.

Har registert at det er mange her inne som er interessert i psykologi og lager derfor denne lista til inspirasjon. Er også ute etter flere tips.

Nemlig!