Denne var spennende, og faktisk litt vanskelig å legge fra seg. På tross av dette irriterte jeg meg stadig over enkelte elementer. Han gjentar titler, etternavn osv hele tiden. Deler av denne boken, som blir omtalt med ord som "Meget god research" har jeg kommet fram til at egentlig ikke stemmer. Nå gjelder dette kanskje ikke så veldig mange viktige elementer, men småting som "... alltid fem patroner i kammeret..." gjør at jeg sitter igjen men en litt flau smak i munnen (for ordens skyld; en rifle har plass til bare én patron i kammeret, som er der den avfyres. de resterende patronene må pent vente i magasinet til forrige skudd er avfyrt og det lades på nytt). Denne får en treer, fordi jeg vet at GN kan bedre.
" But cleanliness is next to fordliness," she insisted.
Ganske platt og forutsigbar humor, ispedd noen fantastiske språklige bilder som står på egenhånd. Som helhet følte jeg ikke at det var noen historie som utfordret eller engasjerte meg.
...they were American comics conceived for an audience of adults, if not necessarily grown-ups.
"We did not get ourselves into trouble, at all," Temeraire said. "It came to us, without any effort on our parts."
"Only Perrin grew up," Rand said. "Mat and I have simply learned to pretend to be grown up." He hesitated. "Mat did not learn it so well."
Dette er vel kanskje en omtale som har blitt et sitat ved en glipp?
I sommersesongen kom der Schtyrer til Kaigata skole pr. sykkel. Han bodde noen mil utafor byen, og var det noen som virkelig skjønte seg på det der men en død sjel i et sunt legeme, så var det denne gutten! Han eide bare den digre kroppen sin, og hadde neppe sjelelige problemer av noen art - det kreves et noenlunde utvikla følelsesliv for å kunne bli plaga av denslags.
Folk som skreiv skjømann istedenfor sjømann, kunne lett komme til å skaffe familien sin en helvetes masse trøbbel, det hadde jeg full forståelse for.
..., men jeg ser ham tydelig for meg; alt på ham var langt og smalt, skikkelsen, bena, fingrene, ansiktet, leppene, nesen...
Mitt navn er Peder Jensen, født i Hammerfest i Norge i 1866. Jeg var annenstyrmann på "Neptun", og jeg skal fortelle hva som hendte.
Så sperret han plutselig øynene opp og forsøkte å sette seg opp i sengen mens Baudolino støttet ham. "Å herre, nå dør jeg, for jeg ser Paradiset. Å, så vakkert det er ..."
"Hva ser du, far?" hulket Baudolino.
"Det er akkurat som fjøset vårt, men rent og ryddig, og der er Rosina også ... Og der er jo salig mor din, hør, din gamle heks, nå forteller du meg hvor du har satt møkkagreipet ..."
Gagliaudo rapte høyt, (...) og ble liggende med oppsperrede øyne og stirre på det himmelske fjøset sitt.
Har såvidt kommet igang med denne. Den er en ganske 'sint' bok, men det fremstår også som rettmessig sinne! Les!
Edit: Har nå lest ferdig boka. Den tar deg med bak den glansede Hollywood-fasaden og inn i realiteten for en stor del (opp mot 40mill USAere lever under fattigdomsgrensen) av USAs befolkning. Det blir aldri lagt skjul på hvem bokens forfatter ønsker å legge skylden på: Ideen om at profitt (for bedriften) er den eneste målbare suksess. Målet med boka er nok å få oss andre til å tenke på hva vi kan gjøre for å ta samfunnsutviklingen tilbake.
fikk denne opp i margen da jeg leste innlegget ditt: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&tittel=Nullpluss%20pluss&isbn=9788202287160&ept=2&pid=300300
lykke til med en god bok!
Her var det mye spennende. Joe Saccos bøker (f.eks "Safe Area Gorazde", "Palestine" eller "Footnotes in Gaza") kunne kanskje vært med?
The Complete Maus er på vei fra Amazon :)
det som kanskje er det aller beste med denne boken er hvor avskyen som har ført til brenning av bøker kommer fra! Det er verd å bite seg merke i at bradbury presenterer manglende aksept for det "vanskelig tilgjengelige" som bakgrunn for at alle bøker må brennes. på mange måter ser vi vel litt av det samme idag, og da tenker jeg på realityshows på tv, se og hør osv.
Farmor hadde strikket en lue til meg, men hun hadde blitt senil siden sist, mistet litt taket, og luen var knall rosa. omtrent en meter lang og vid nok til at både jeg og Havstein kunne få hodet inn. Men den var varm og det var jo alltids noe.
stavangergreia var fin! kanskje med unntak av "eehhhmmm"-ingen til samtalepartneren. det mest interessante er kanskje tankene hans om det subjektive i reportasje, kanskje spesielt i en situasjon der han selv er en karakter i historien sin.
Sacco besøker Norge i neste uke, med opptredener både i Bergen: http://www.nomadikon.net/events.aspx?event=192 og Stavanger: http://www.kapittel.no/english/joe-sacco-tegnet-journalistikk-eng/
Når han nå satt innen hørevidde av den jevne duren av rensebåndet og den gnissende pipingen fra rullevognene og roterende knivblader, følte han det som han var på vei inn i hvalfiskens buk. Det skremte ham ikke riktig så mye som det bekreftet påstandene fra forskjellige våpen- og jaktforkjempere som ukuelig hevdet at den fremgangsmåten som er nødvendig for å gi oss kjøtt på bordet, til syvende og sist får bandene med tungt bevæpnede troll som velter gjennom skogene som hensynsløse jaktlag, til å fremstå som ansvarsfulle humanister.