Når ongan e små, sitt dem på fanget, når dæm e stor, sitt dem på hjærtet - og der blir dæm til hjærtet en gang slutt å slå.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Alt e mulig, jenta mi, om man bare lægg godvljen til og e vilig til forsake nokka for å målet!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kjærlighet kan ikke forstås, ord betyr lite om det ikke følge handling med.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hos deg er sorgen som et åpent sår som kommer til å bli revet opp gang på gang. Men en dag vil såret begynne å gro. Først vil skorpen være tynn, sprø, men langsomt vil huden dekke såret, og du vil igjen være i stand til å se framover og glede deg over livet! Eller som Kajsa så fint uttrykte det; Det skal skinne ei sol!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Det er blomster her også. Ikke en enslig krans fra gravferdsetaten, men flere kranser. Kranser med hilsener på. Kranser med navn fra folk som savner og hilser. Det føles trygt. Og ikke minst trygt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den siste salmen vi skal synge i dag er Deilig er Jorden. Den er av de aller vakreste julesangene jeg vet om. Den minner meg om alt som er godt her i verden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Begravelser er det nok av. Vi dør nemlig hele tiden. Og noen av oss gjør hele tiden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg holder også en knapp på Kystfolket. Jeg har ikke lest serien selv, men ut i fra det du skriver om serien og tiden for når du leste serien så tror jeg det må være denne du mener.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har også blitt for gammel til å feire 17. mai og har ikke forhold til det selv. Men litt korpsmusikk en dag i året skader jo ikke ... Har sluttet å feire med å gå i tog for flere år siden og det vil aldri skje igjen, men familiemiddag på den dagen skader jo ikke så det ble det i år også. Så var hos foreldrene mine senere på dagen og spiste middag hos dem. Er et tradisjonsmenneske som kommer fra en tradisjonsfamilie. Liker ikke påske eller jul heller, men en tradisjon er en tradisjon.

Hverken rullestol, krykker eller gåstol kommer ikke på tale. Over mitt lik:) Jeg vil klare meg selv uten hjelpemidler så lenge jeg kan gjøre ting selv om det er til tider slitsomt:/ Men er som kjent sta og kommer meg gjennom det meste selv om det koster meg ekstra energi. Vil ikke at symptomene skal ta fullstendig knekken på meg:)

Gleder meg til et sammendrag fra deg når du har lest ferdig Til Jacobs forsvar:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg sier ikke at det bare er lett å ha et barn med Down. Det er ikke det jeg vil ha med denne bok. Det jeg kanskje har mest lyst til, er å fortelle at det å ha et barn med Down er å ha et barn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Marikken er her sammen med oss, samtidig som den offentlige debatten stiller spørsmål ved om hun egentlig burde være her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det skrives og snakkes om lærevansker, sosiale utfordringer, problemer med å få jobb. Begrensningene trekkes fram, ikke alle mulighetene. Hvis mediebildet og det offentlige ordskiftet oftest sørger for at vi assosierer Down med disse begrensningene, vil folk for alltid frykte for å få et barn med Down selv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mennesker med Down er først og fremst mennesker, ikke et syndrom.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg vet, haha, men som leser vil jeg jo utvide horisonten min og i løpet av de siste årene har jeg lest alt mulig fra forskjellige sjangre; romaner, dystopier, fabelprosa, urban fantasy og mye mer. Så er ikke redd for å utforske ulike sjangre heller. Man må jo utfordre seg litt selv også og gå ut av komfortsonen av og til.
Damelitteratur mener jeg da at språket er noe snobbete, karakterene er meget pripne og kommer fra fine steder og karaktererne er gjerne hysteriske (dog ikke morsomme). Leser damelitteratur av og til, men ikke for ofte:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tror ikke det er min sjanger generelt. Det blir for damete på en måte, men som den nysgjerrige leseren jeg er prøver jeg å utvide horisonten selv om grøss og psykologisk thriller er mine favorittsjangre:/

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kanskje høres det litt søkt ut, men jeg vil påstå at mennesker med Down kan lære oss noe. Vi bruker veldig mye tid på å lære dem alt vi vil at de skal kunne mestre. Men: vi reflekterer altfor lite rundt hva mennesker med Down kan lære oss andre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Min katt heter Turbo (og han fyller fjorten år i juni)

I år skal jeg ikke feire 17.mai. Ikke i år heller. Har aldri hatt noe forhold til 17.mai siden jeg var barn. Det var da det ble feiret, men nå så bryr jeg meg ikke noe om det (skal bare henge opp flagget) og for det andre er jeg ingen fest eller sosialmenneske heller. Så holder meg hjemme istedet. Hvis det blir oppholds skal jeg sette meg på verandaen og se på toget og folka som går i tog rett utenfor leiligheten min, og da skal jeg sitte i joggebukse og drikke kaffe mens andre er finpusset. Så jeg får sitte der som en boms og se på de andre feire dagen, haha. Men orker bare ikke å pynte meg bare fordi det er nasjonaldag og ikke skal bort noe sted. Skal til mine foreldre senere den dagen og spise middag og jeg får heller slenge på meg noe bedre da.

Jeg leser for tiden: Nyanser av svart (historien om norsk black metal) av Harald Fossberg. Og som nattlektyre leser jeg: The woman in black av Susan Hill. Kommer vel til å bli ferdig med den i natt. Og når jeg blir ferdig med den kommer jeg nok til å begynne på Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Så det blir variert lesestoff denne helga også.

I går (fredag) var jeg og handlet med foreldrene mine (som sagt så kan jeg jo ikke dra bort eller gjøre noe på egenhånd når jeg er borte og har kjøreforbud for jeg kan jo bli svimmel og besvime når som helst med disse svimmelhetsanfallene jeg sliter med.) Følte meg ekstra dum i dag da jeg trillet handlevognen inn i butikken og måtte sette meg ned på gulvet fire ganger under handleturen uansett hvor dumt det ser ut. Men når man nesten ikke ser noe og det føles ut som at kroppen visner, da må jeg bare sette meg ned eller bøye meg fremover hvis jeg rekker det. Har fått blackouts før. Også vil jeg gjerne klare å gjøre ting selv, selv om jeg sliter med dette. Har med foreldrene mine som en slags støttekontakt om det skulle skje noe og det er bare pappa som har bil av foreldrene mine, så derfor er begge ofte med meg når vi skal noe sted.

Sånn sett er jeg lettet for å ha med meg foreldrene mine, men du verden jeg savner å kjøre selv og dra bort selv enkelte ganger, men den friheten har jeg ikke foreløpig så har lånt bort bilen min til noen andre foreløpig. Men gleder meg til den dagen jeg slipper å slite med svimmelhetsanfall både når jeg er hjemme og borte slik at jeg kan få livet mitt tilbake og få komme meg i jobb igjen, men det kan jeg bare se langt etter foreløpig:/

Enn så lenge har jeg jo bøkene, men som sagt så vil jeg gjerne ha et liv som alle andre har også, men, men. Man kan ikke få alt.

Spent på hvordan du liker Til Jacobs forsvar. Den leste jeg i fjor og likte overraskende godt. Håper å få en tilbakemelding på hva du syns om den til slutt. Det er en av de få krimbøkene jeg har lest som har gjort inntrykk.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Endelig er helgetråden på plass :) Det er ikke alltid jeg skriver kommentarer i denne tråden, men jeg tror jeg er innom nesten hver eneste helg for å se det du og de andre skriver.

Denne helgen har jeg bestemt meg for å lese ferdig Hypnotisøren av Lars Kepler. Det er maaange uker siden jeg begynte å lese denne boka på nettbrettet, men jeg har aldri blitt ferdig med den. Det skyldes ikke at boka er treig og kjedelig, tvert i mot, men papirbøkene har fristet mer enn bøker på nettbrettet.

Som lydbok hører jeg nå på Satellittmenneskene av Hans Olav Lahlum. Dette er andre boken om politietterforskeren K2. Jeg likte kanskje den første boken litt bedre enn den jeg hører på nå, men den er ikke dårlig den her heller.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Når man har lest 'et helt halvt år' først, så har man vel visse forventninger til den her boka også. Den var ikke fullt like bra, men den var utrolig fin på sin egen måte. Karakterene var morsomme og så tvers gjennom menneskelige, at man ikke kunne annet enn å bli glad i dem. Historien var også morsom og rørende! Det her var akkurat sånn type litteratur som jeg liker og setter pris på! Jeg vil absolutt anbefale den her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tore OlsenOleEster SChristofferTove Obrestad WøienAurora WeberBjørg L.Hilde Merete GjessingRisRosOgKlagingLinda NyrudSigrid Blytt TøsdalMona AarebrotToveTanteMamieAnniken RøilEllen E. MartolBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ELars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  Malmin