Hvordan skal jeg få forklart dem at alt du betyr for meg, alt du gir meg, ikke er avhengig av hvor i verden du er? At man ikke trenger å holde hånden til den andre for å ha kontakt?
Og det vi oppfatter som kjærlighet er bare det som passer til vårt bilde av hva kjærlighet er. Vi vil bli elsket slik vi vil elske andre. Alle andre måter gjøre oss urolige. Da svarer vi med tvil og mistenksomhet. Vi feiltolker tegnene. Vi forstår ikke språket. Vi anklager. Vi slår fast at den andre ikke elsker oss. Men kanskje den andre bare elsker oss på en særegen måte som vi ikke skjønner oss på.
Vil barn egentlig høre om foreldrene sine som selvstendige individer? Kan vi se dem slik de var før vi kom til verden?
Av personlig erfaring visste han at drømmer og fantasier ofte bekymret og plaget folket mer enn de viste utvendig, at hodet kunne anstrenge hjertet uendelig mer enn selv det hardeste arbeidet.
Frykten for å dø er antagelig et overlevelsesinstinkt, tenkt Tin Win senere. Den må være innebygd i oss, i alle levende vesener. Samtidig må vi kunne overvinne den, hvis vi skal ta farvel i fred.
Likevel lengtet hun også etter de gangene da hun kunne være svak, når hun ikke trengte å bevise noe for noen. Ikke for brødrene. Ikke for seg selv.
25 september kommer Jon Michelet på Rygge bibliotek i regi av Rygge biblioteks venner. Han vil prate om "en sjøens helt", første bind og kanskje bind to. :O)
Leste 3096 dager for noen år siden. En meget sterk roman og jenta må jo være mentalt sterk som har overlevd en slik situasjon. Tror det skal bli en film av boka også?
Takk:) Ja, det er virkelig kjedelig. Jeg mener, hva gjør man hjemme hele dagen, bortsett fra å lese selvfølgelig. Dagene er lange når man er hjemme hele tiden, kjenner jeg og jeg har gått hjemme i ukesvis nå og er fryktelig lei.
God bedring! Kjedelig å gå sykemeldt. Kos deg masse med bøkene så lenge :)
Jeg hadde også pause fra den serien er periode. Det ble litt mye overtro og gjentagelser for min del, i tillegg til litt dårlig flyt i dialogene. Men nå er jeg i gang igjen og skal snart begynne på bok 44.
Jeg har også begynt å lese Fossefall igjen. Tok meg en pause siden det ble litt mye Fossefall en periode, men har tatt opp den lesingen igjen. Og holder nå på med bok 51 av 55. Gruer meg litt til serien tar slutt. Det kommer til å bli litt vemodig for min del:)
Jeg også skal en tur til foreldrene mine i helgen. Noen må jo se om de gamle også:) Dessuten er jeg sykmeldt ...igjen. Var friskmeldt etter augustmåneden, men klarte bare to dager på jobb før jeg ble sykmeldt. Kjipt. Jeg som var lettet over å være tilbake på jobb igjen. Men svimmelhet og kvalme pluss armer som dovner bort gjør det ikke så lett å være på jobb, selv om det er der jeg vil være. Så er sykmledt til oktober. Men har fått etterlengtet nevrologtime på slutten av denne måneden og håper de har noe svar. Ogt jeg er oppsatt på venteliste til gastroskopi og øre -nese-hals lege som jeg ennå ikke har fått time til. Jeg må bare vente.
Men nok om det. Har bare lest en bok denne uka. Har dabbet av litt, men skal prøve å ta opp lesinga igjen siden jeg er vant til å lese minst 2-3 bøker i uka. Så langt har jeg bare lest ferdig En stille grav av Tove Alsterdal. En helt grei krim, men litt tam for min del.
Og jeg har kommet godt i gang med bok nr 51 (Alene på gården) i Fossefall serien av Jorunn Johansen. Og i natt når jeg legger meg skal jeg begynne på en bok jeg har gledet meg lenge til: Odinsbarn av Siri Pettersen.
Hvis det blir tid til overs skal jeg begynne på Hulder av Tonje Tornes. Så her blir det litt ungdom og voksenlitteratur. Ja takk, begge deler:)
God helg!:)
Denne helgen skal jeg kos meg med litt serielitteratur. Leser for tiden Alvestad og har noen bøker i Fossfall og Morshjerte liggende på vent. Godt med litt lettere litteratur av og til mellom krim og andre romaner.
God lesehelg! :)
My sister looked at me.
"I hate you."
"I love you," was all I could say in return.
"You're a freak, you know that? You've always been a freak. Everyone says so. They always have."
"I'm trying not to be."
Then I turned around and walked to my room and closed my door and put my head under my pillow and let the quiet put things where they are supposed to be.
Er man sterkere alene eller når man står sammen? Spennende reise om de utvalgte ungdommene med superkrefter i Engelsfors-trilogien.
I forrige måned var jeg oppslukt i den første boka, Sirkelen fra Engelsfors - trilogien, og jeg var temmelig snar med å bestille oppfølgeren, noe jeg sjeldent gjør. For det er ikke ofte at den første boka i en trilogi/serie gir meg mersmak til å fortsette. Men Sirkelen var såpass god at jeg ville være med på denne spesielle reisen videre.Og i likhet med den første boka, Sirkelen, ble jeg også positivt overrasket over Ild.
I oppfølgeren Ild fortsetter noen tenåringer fra Engelsfors Videregående Skole å bekjempe demoner og håper å stoppe apokalypsen som truer med å begrave både byen og resten av verden i ruiner. De oppdaget disse kreftene sammen det første året på videregående og noen få av elevene (de utvalgte) må jobbe sammen enten de liker det eller ikke for å stoppe disse onde kreftene som har sitt oppholdssted i Engelsfors. Men er de sterke nok til å overkomme disse mørke kreftene som herjer rundt dem? Å bekjempe mot resten av byen uten at noe går galt? Samtidig blir disse utvalgte elevene motløse da en såkalt sekt rammer byen som kaller seg Positive Engelsfors som til slutt tar over hele videregående og byen generelt. Innbyggerne hjernevaskes av sektens positive engergi og kraft. Men de utvalgte lar seg ikke lure og må klare å redde hele byen fra å bli zombier.
Ild er en vanvittig oppfølger på mange plan. Her må venner og fiender lære seg å samarbeide og nye karakterer dukker opp underveis. Er de til å stole på eller har de sine baktanker? God dybde i så og si nesten alle karakterene. Vi blir godt kjent med dem og de blir både elsket og hatet av denne leseren. Noe som er vitsen og da har forfatterne gjort en god jobb. I hvert fall i mine øyne. Hater å lese bøker med et persongalleri som kun består av pappfigurer. Ingenting engasjerer meg mindre enn det når jeg leser en bok. Jeg må ha en slags tilknytning til karakterene. Det er ikke nok med at handlingen er spennende. Det funker bare ikke. Så Ild er strålende sådan. Den har gode karakterbeskrivelser og miljøet er så levende at det er nesten som å være der. Man er selv med i handlingen.
Beklager at denne omtalen ble meget kort. Men vil gjerne holde det kort og greit med tanke på at Ild er en oppfølger og jeg er redd for å røpe for mye. Uansett, Ild er en verdig oppfølger og jeg gleder meg til fortsettelsen!
PS: Helt nederst bakpå boka står det: Sirkelen er andre bok i Engelsfors - trilogien. En grov feil av forlaget der. Jeg vet at det er meningen at det skal stå Ild er andre bok i Engelsfors-trilogien, og at det er fort gjort å skrive feil, men likevel. Dette burde ha vært unngått.
[...]Vær forsiktig! På et kort øyeblikk kan alt det du er glad i bli tatt fra deg!
Ekte vennskap, sier hun, er når noen kan verdsette din lykke - til og med glede segover din lykke - når hun ikke er særlig lykkelig selv.
Alle sørges og leges i sin egen takt.
Det er bare det at jeg har lært at om du har to av noe, burde du dele med en annen.