Bokelskere.no

Lykke til med flyttingen. Jeg er glad jeg er ferdig med å flytte. Flyttet inn i leilighet i fjor sommer og det var ekstra styr å få alle bøkene på plass igjen. Men du og du så godt det er når alt er på plass og man får den hjemmefølelsen;)

Denne uka har jeg lest lite og det har gått trått selv om jeg leser hver dag som vanlig. Har god tid også så kan ikke skylde på tiden. Har bare ikke hatt den konsentrasjonen jeg har ønsket, men kjenner den begynner å komme tilbake igjen.

Den eneste boka jeg har lest ut så lang denne uka er boka nr 52 i Fossefall (Finnskogens hjerte). Jeg har hele serien og har bestemt meg for å lese hele serien så nå har jeg lest ferdig 52 av 55. Så det er ikke mange bøkene igjen. Men det blir trist å ta farvel med gjengen som jeg har fulgt med siden 2009. Det tror jeg blir vemodig ...

I forigårs begynte jeg på Drømmegjengeren av Samantha Shannon som jeg skal lese videre i helga. Det er en dystopisk/science-fiction bok for ungdom. (Liker å holde meg oppdatert på hva ungdom leser nå til dags selv om ikke alle bøkene faller i smak. Er jo så nysgjerrig ...) Vet ikke helt hva jeg syns om denne ennå. Det er for tidlig å si.

Og det er vel den tredje helga jeg leser i Last days av Adam Nevill. Det har ikke noe å gjøre med at boka er på litt over 500 sider og er på engelsk, men plottet engasjerer meg ikke så mye som jeg hadde håpet på. Det er min kategori, men den er ikke så spennende som jeg trodde den ville bli. Tror ikke jeg blir ferdig med den i helga selv om jeg har mye tid til å lese, men har som mål å bli ferdig med den i løpet av neste uke:)

Lykke til med flyttingen og håper du får tid til å lese litt. Gled deg til flyttingen er overstått. Det er bare herlig når alle ting er på plass og man føler seg hjemme.

God helg:)

Gratulerer så mye med ny leilighet, og lykke til med flyttingen!

Når det gjelder min helgelesing har jeg akkurat begynt på Der elvene møtes av Jean Medlicott, foreløpig virker den ganske så grei. Som vanlig har jeg også noen seriebøker liggende, så regner med at det blir litt forskjellig lesestoff i løpet av helgen.

God helg!

Noen ganger får man lyst på snop og man vil ha det øyeblikkelig. Sånn har jeg det ofte med Krim. Da ble det Gravstille av Arnaldur Indridason.

Jeg leste boka for kanskje 1 år siden og jeg har glømt en del detaljer. Sånn at dere er advart på forhånd;)

Arnaldur Indridason bruker å blande inn spor som egentlig ikke hører til Krimgåten. Men som allikevel er så troverdige spor at du tenker at du stemmer. Jeg er også imponert over at du klarer å skjule hvem som er morderen til siste slutt. Han klarer å lage troverdige karakterer med ufattelig gode motiv til å gjøre gjerningene. Han har en utrolig psykologisk innsikt i karakterene samtidig som relasjoner og samspill er ufattelig god beskrevet. Alle karakterene har noe muffins med seg og du får inntrykk av at nesten alle lyger.

I denne krimboka synest jeg Indridason trekker fram et alvorlig tragisk og viktig tema, nemlig kone mishandling. Det "aller beste" han får fram er at mishandling er mer enn noe som ødelegger det fysisk. Men mishandling bryter ned psyken og ødelegger familien. Han kaller konemishandling for Sjelemord. Noe som jeg er helt enig!!!.

I mine øyne er det en imponerende, viktig og spennende bok som jeg nileste til slutt<3. Jeg måtte jo finne ut hvem som var morderen;).

Denne boka bærer preg av at den er første bok i en serie. Den hadde en del informasjon som var viktig å få på plass sånn at vi får kjennskap til historien og den røde tråden. Men boka er overbelastet med informasjon.

Jeg synest boka er mer karakterpreget enn handlingspreget. Det sentrale og viktigst i boka var relasjoner . Man får inntrykk av at hun vil gi et bilde av hvordan det var på 1800 tallet når det gjeldt holdninger og lignende i forhold til generasjoner. Hun er mindre opptatt etter min mening å vise hvordan det var å leve på 1800 taller. f.eks. hvordan drive gården.

Karakterene i boka er veldig enkle med noen klare personlighetstrekk samtidig som du ikke når helt inn til dem. Det er litt sånn hit, men ikke lenger. Selv om det kom litt karakter karestikk så følte jeg ikke at jeg ble skikkelig kjent med karakterene siden man er i første boka.

Det er viktig for meg at en serieforfatter klarer å lage karakterer, handling og lignende som er både ekte, troverdig og levende. Hvis man klarer å gjøre det så blir karakterene nesten som virkelige personer i real og deres lykke og sorger samt du blir veldig, veldig engasjert. Det er en forelskelse i denne boka og den fyller kravene ekte, troverdig og levende. Jeg ble nesten forelsket selv og fikk sommerfugler i magen<3. Denne forelskelsen dekker også over det som er trist i serien, i hvert fall for min del. Men dessverre det andre i boken var ikke så levende som jeg ville at det skulle være. Men det er jo nesten 60 bøker i serien og det er fortsatt stort potensiale for det:)

En annen ting som forvirret meg og som jeg er litt misfornøyd med var hovedpersonene. Jeg fikk inntrykk av det skulle handle om tre jenter/damer som er hjerte søstre og venner. Det høres ut som en vanskelig oppgave og det bærer boken preg av. Noen blir mer i fokus enn andre blant annet. Derfor føler jeg at det er bare en hovedperson (Ingrid) og de andre er under ho (Stina og Aile).

Alt i alt ei bok jeg liker, men som jeg foreløpig ikke elsker av hele mitt hjerte og forguder. Selv om den har et potensial til det:)

Og når det gjelder SK bøker anbefaler jeg gjerne: Pet sematary, Misery, Bag of bones, Carrie og IT.

Hei og beklager for sent svar for meg.
Ja, jeg er glad jeg egentlig besvimte da jeg skulle ta røntgen. Stygt for å si det, men da slipper jegå tenke på at denne svimmelheten bare er noe jeg innbiller meg. Nå har jeg fått bekreftet at svimmelheten er ikke bare noe jeg tror jeg har, men faktisk er noe jeg sliter med. Det rare er at symptomene kom på så kort tid (svaien og prikking/nummenhet i begge armene). Som regel kjenner jeg det i god tid på forhånd, men det gjorde jeg ikke denne gang. Så nå vet jeg i alle fall at svimmelheta og kvalmen ikke bare er innbilning ..

Tusen takk for råd. Jeg tar og setter pris i mot alle råd. Å være langtidsykemeldt unner jeg ingen. Ble så skuffet over at jeg ikke fikk jobbe 50% denne gangen heller. Trives jo på arbeidsplassen og jeg er lei av å være hjemme. Vet jo ikke forskjell på ddag/natt, hverdag/helg lenger.

Men skal ta i mot rådet ditt og prøveå fokusere på ting som gjør meg i bedre i humør. Er lei av å være skuffet/dårlig humør. Det gjør det hele tungvindt. Det vet jeg. Så jeg får prøve å finne meg noe å holde meg opptatt med. Å glemme tiden og situasjonen for en stund. Det hadde vært deilig:)