Bokelskere.no

Jeg fortsetter med samme bok som forrige helg, nemlig Marekors av Jo Nesbø. God og spennende bok, men den har blitt lagt til siden til fordel for et par andre bøker de siste dagene, men nå er jeg klar for litt krim igjen.

Kan man i det hele tatt stole på noen?

Faren hans er i fengsel, moren er død og broren er kriminell. Selv jobber Mike Ford hardt for å ikke komme i dårlig miljø, og få livet på rett spor. Han har studert ved Harvard College med andre toppstudenter, og han vil satse stort i livet. Etter Harvard - tilværelsen, etter mange års slit med jusstudier, ser lykken til å smile for Mike. Han blir ansatt i The Davies Group i hovedstaden Washington D.C. Der jobber han som politisk lobbyist. Han jobber for en meget karismatisk sjef som vet hva han vil og som tror han "eier hele verden". Mike er til og med så heldig å få jobbe for en mann og et firma som er villig til å gi ham alt han vil ha. Alt fra hus til bil, dyre reiser og hva man enn måtte ønske seg. Men alt har sin pris. Når Mike blir satt på en spesiell sak må han velge om han må trekke frem sin tidligere kriminelle ferdigheter, da han var kriminell med sin bror og gjengen hans eller satse på den lovlige siden? Hva skal han gjøre når han finner ut at firmaet han jobber for ikke er så lovlydige av seg de heller? Skal han gå i mot dem eller late som ingenting?

Det er sjeldent at jeg bruker 20 dager eller mer på å lese ut en bok, men i noen tilfeller skjer det. Det gjorde det med denne. Grunnen er ikke at jeg leser tregt, men når ikke bøker engasjerer meg så har jeg en tendens til å utsette dem ved å lese litt mer i andre bøker i mellomtiden. Men før eller senere må jeg og jeg vil bli ferdig med bøker jeg har påbegynt, enten jeg liker dem eller ikke for jeg liker ikke å avbryte/gi opp bøker. Jeg gjorde det få ganger for mange år siden, men det ga meg bare dårlig samvittighet. Så nå fullfører jeg alle bøker jeg begynner å lese enten jeg liker dem eller ikke.

Denne falt ikke helt smak hos meg fordi den var ikke så hardbarket og medrivende som jeg hadde håpet på. Og jeg ble dessverre ikke helt fortrolig med skrivemåten heller. Istedet for å gå dypere inn i handlingen og situasjonene som oppstår, forklarer forfatteren dette med noe som ligner som oppsummering eller betraktet i ettertid istedet for å beskrive som det er der og da. Savnet at forfatteren ikke gikk dypere inn i ting og heller beveget seg rundt det. Han gikk ikke inn i følelser, eller særlig generelt i fortiden til mange av karakterene eller noe som helst. Bare forklarte ting rundt alt det som skjedde i stedet for det som hendte der og da. Dermed ble skrivemåten hans meget tam og lite troverdig med tanke på at dette er en blanding av thriller og spenningsbok. Syntes ikke at boka inneholdt noen av delene. Følte heller ikke at jeg fikk tak på noen av karakterene. Det virket som om forfatteren var mer opptatt av selve handlingen istedet for å bygge opp karakterene sine på en troverdig og menneskelig måte. Det virket ikke som om det var særlig viktig så det var vanskelig å forestille seg dem. Som personligheter var de lette å oppfatte, men hvordan de så ut var vanskelig å få tak på. Så de ble mer som skygger i handlingen for min del. Jeg klarte ikke en gang å like hovedpersonen heller noe særlig. Maken til snobbete fyr skal man lete lenge etter, Skjønner jo at det er stormannsmiljø han vanker i som sitter på makta og er noen skikkelig selvdiggere, men likevel. Det eneste jeg likte så vidt når det gjaldt hovedpersonen var at humoren hans var en smule sarkastisk. Ellers var han bare irriterende som alle andre i bøkene. De var i alle fall bare irriterende for min del.

Matthew Quirk sammenlignes med John Grisham (har aldri lest noe av ham, men vet at han skriver i samme sjanger) og om Matthew Quirk er det nye stjerneskuddet i thrillersjangeren, gjenstår å se. For meg er han nok ikke det. Dette ble dessverre ikke den hardbarkete thrilleren jeg hadde ventet meg. Istedet fikk jeg en tørr, uengasjerende og en langdryg leseopplevelse.

De 500 blir til film. Så da håper jeg at filmen blir mer spennende enn boka!

Du er ikke den eneste som er glad i historier fra virkeligheten, spesielt hvis det er noe mørkt og dystert. Da er jeg interessert og jeg er merkelig sådan. Har ikke kommet så langt i Før jeg brenner ned ennå, men jeg liker det jeg har lest så langt:)

Grunnen til at jeg sikkert ikke liker Gillian Flynns bøker er vel at jeg har lest så mye av den sjangeren at det ikke er noe som oiverrasker meg lenger, og dessuten falt jeg ikke helt for hennes skrivemåte. Hun ble for meg ikke helt det store.

Filmatiseringer blir sjeldent bra, eller vanskelig å måle seg mot bøkene i hvert fall. Bøkene er som oftest bedre og jeg liker å lese bøkene før jeg ser filmatisering. Det er den riktige rekkefølgen som meg. Men som oftest, bøkene er bedre enn filmatiseringer. Det har jeg opplevdt mange ganger:) Så dessverre ble jeg skuffet over Hypnotisøren filmen også, men boka derimot var meget spennende!:)

Jeg leste den ferdig tidligere denne uka og jeg er en kresen leser, men denne ble jeg positivt overrasket over. Kos deg:)

Jeg gleder meg sånn til OL er over slik at det går an å finne noe å se på tv igjen. Det er jo ikke noe på de andre kanalene heller. De sender bare gamle serier fra 90 tallet mens OL herjer på tv2-kanalene. Så gleder meg til tv-guiden kommer til vanlige rutiner slik at det blir andre ting å se på enn repriser for oss som er allergiske mot OL. Jeg er bare så lei av OL. Så det er bra de bare er en gang hvert fjerde år. Takk og lov for det. Syns det er så mye sport ellers i året også. Det må da være måte på. Phew. Det var sytet fra meg:)

Denne uka så langt har jeg lest ferdig Hypnotisøren av det svenske ekteparet Lars Kepler. Ville egentlig ikke lese den for liker som regel ikke bøker som er rost opp i skyene, men denne ble jeg positivt overrasket over. Meget bra krim. Så filmatiseringen i kveld for jeg var så nysgjerrig (selv om bøkene alltid er bedre), men jaggu jeg ble skikkelig skuffet over filmen gitt. Filmen kuttet ut nesten halve persongalleriet (mange som var viktige i historien) og gjorde historien for lettvint. Det eneste som var bra med filmen var Mikael Persbrandt:)
Men kommer nok til å prøve meg på flere Kepler bøker for det siden jeg tross alt likte boka så godt.

Bøker som jeg skal konsentrere meg om i helga som er påbegynte er: De 500 av Matthew Quirk. Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård. (Er ennå ikke ferdig med den siden den er på over 1000 sider, men jeg koser meg og gruer meg til å lese siste side og serien er over. Det blir vemodig). Og jeg har så vidt begynt med og skal forstette i Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll.

Så det blir litt thriller, prosa og selvbiografi på meg i helga. Har ikke noe i mot det for jeg liker litt variasjon:)

PS: Leste Gone girl av Gillian Flynn og jeg ble mektig skuffet. Syns ikke plottet var noe originalt, tåpelige karakterer og veldig fortsigbart. Ville gi henne en sjanse til ved å lese boka Mørke rom, men den var heller ikke noe bedre. Så hva som er greia med Gillian Flynn skjønner jeg ikke. Jeg er jo glad i krim og thrillere, men disse bøkene for meg ble for tynne og oppskrytt. Er likevel nysgjerrig på hva du syns om Gone girl til slutt. Det var dessverre ikke bøker for meg. Men, men ... kan jo ikke like alt.

God helg til deg også:)

Jeg for min del synes det er litt godt at det er siste helgen med OL nå. Det har blitt litt for mye TV og sport de siste ukene. Min hovedbok denne helgen er Marekors av Jo Nesbø. Har lest omtrent 50 sider hittil, og så langt liker jeg den veldig godt. Forrige bok jeg leste var Busemannen av Knut Nærum, den er jo en parodi på Nesbø sine bøker, og jeg må si at jeg leser Nesbø sine bøker på en litt annen måte etter at jeg har lest parodien.

Nei, det var ikke min type bok heller gitt. Jeg liker britisk humor, men liker visst det bedre på skjerm enn i bokformat. Dessuten hadde hun ikke samme humor som meg. Syns hun ble for masete og hysterisk enn morsom. Jeg ble glad da jeg var ferdig med den. Den var rett og slett et ork å gjennomføre:)

Da har jeg endelig somlet meg til å lese noe av det svenske ekteparet Lars Kepler jeg også. Bedre sent enn aldri. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...

Hypnotisøren Erik Maria Bark (ja, du leste riktig!) har egentlig sluttet å forske på hypnose og lagt den karrieren på hylla, men da en gutt blir funnet i live mens resten av familien hans er slaktet og en av søsterene hans er sporløst forsvunnet, blir Erik Maria Bark etterspurt av politietterforskeren Jonna Linna om å hypnosere den overlevende for å finne søsteren hans før det er for sent og det innebærer å få kontakt med gutten som overlevde massakren med flere knivstikk, men de trenger Barks hypnoseferdigheter for å få kontakt med gutten som ligger i sjokkstilstand.

I alt dette blir Eriks sønn kidnappet. Sammen er han, samboeren Simone og politietterforsker Jonna Linna nødt å finne ham før det er for sent siden Eriks og Simones sønn, Benjamin, lider av en alvorlig sykdom. Det kan gå riktig galt hvis de ikke finner ham i tide ....

Dette kan virke som en heseblesende bok, og det er det også. I mange krimbøker og andre bøker generelt opplever jeg ofte veldig spennende begynnelser, men så stopper det opp i midten hvor det blir nærmest tvangslesing og så tar det seg opp igjen mot slutten, men slik er det ikke med denne. Denne boka inneholder sjeldent godt driv og sidene bare fløy av sted. Jeg leste i den i to netter i strekk uten en blund på øynene (sliter med søvnmangel ellers, så det gjorde meg ikke noe), og leste i den noen dager og vips så var mursteinen på 528 sider ferdiglest på kort tid til meg å være. Selv om mange hevdet at konseptet var veldig originalt og unikt, så er jeg nok ikke direkte enig i det. Men det gjorde ikke noe siden det var så spennende skrevet så jeg rakk ikke å ergre meg over at konseptet ikke var så originalt som jeg hadde håpet på.

Det jeg likte best med Hypnotisøren er hvor mørk og dyster innholdet var (minnet meg litt om bøkene til Mo Hayder). Herlig dystert og en smule morbid. Det liker jeg. Også satt jeg pris på gode miljøbeskrivelser og karakterene var så levende at det føltes ut som om jeg sto midt i blandt dem. (Jada, jeg har livlig fantasi. Jeg kan ikke noe for det). Det var som jeg var midt i blandt dem hele tiden og hadde mine egne konklusjoner underveis.

Grunnen til at det tok så lang tid før jeg våget å lese Hypnotisøren var at jeg blir med en gang allergisk og skeptisk til bøker som får voldsomt med oppmerksomhet av den positive sorten, for jeg har en tendens til å ikke like de bøkene. Jeg vet ikke hva det er med meg og positivitet. Det er nok det at jeg og positivitet som ikke hører sammen. Sånn har det alltid vært. Også denne skuffelsen da når man har for store forventninger og så blir det ikke som man har tenkt det. Men så var det denne nysgjerrigheten da som jeg enkelte ganger ikke klarer å styre ... Så nysgjerrigheten vant, og jeg angrer ikke. Hvorfor? Dette er den første krim/spenningsboka jeg har lest på lenge som faktisk var spennende og drivende hele veien!

Hypnotisøren er en velskrevet krim med mange spennende karakterer. Noen kommer kanskje ikke til å like den fordi den kan være for mørk og brutal, og kanskje virke litt hinsides for enkelte lesere, og det er den også. Men for meg gjorde det ikke noe. Selv om boka hadde sine svakheter, var dette en forrykende og herlig mørk litteratur. Og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av ekteparet Lars Kepler. Spørs om de andre bøkene deres er på samme høyde som denne eller om de bare hadde nybegynnerflaks. Det blir spennende å se.

Ps: Jeg glad er for at jeg rakk å lese ferdig boka for på førstkommende fredag skal en av C MORE - filmkanalene vise filmatiseringen av boka. Jeg tviler på at den er noe særlig, for bøkene pleier jo som kjent å være bedre enn filmatiseringene, men jeg skal gi filmen også en sjanse, spesielt siden Mikael Persbrandt er med. Han er rå! Likte han best i krimserien Beck, men han virker som en sta og bestemt fyr som gir blaffen i hva folk sier og mener. Liker folk som går sine egne veier og som tør å være sarkastisk og på grensen til kynisk også utenfor sine roller. Han virker ikke som en fyr som følger strømmen. Så det skal bli spennende å se ham i rollen som hypnotisøren Erik Maria Berk og hvor tro filmatiseringen kommer til å være mot boka. Det gjenstår å se! Noen som har sett den?

Leste den for noen år siden, men den sitter i meg ennå. Det er en bok som hjemsøker deg lenge etter man har lest den. Herlig bok!