Jeg tolka det som at de flytta ressursene sine derfra etterhvert, og satte alt inn på de andre nøklene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har du sett Scott Pilgrim-filmen? En ganske kul film, som viser at dette med nerdete referanser kan funke. Jeg ser for meg at denne filmen kan bli bra, jeg! Tror det er lettere å lage en såpass story-drevet historie om til film enn en bok som handler mye om indre tanker og følelser. Beskrivelsene kan man klare seg uten, det viktigste er å få referansene med. Dessuten kommer sikkert karakterene til å namedroppe en del.

Nei, jeg er mer positiv til å lage film av denne enn jeg pleier å være (selv om det er Spielberg som er regissør)...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er også ferdig. Lå våken til altfor seint i går for å få med meg klimakset. Ble fullstendig oppslukt. Det sto bakerst at de skulle lage film av den, jeg ser på IMDB at den er antatt ferdig i 2018. Kan tenke meg det er mye jobb med en sånn film. Sliter med å se for meg at vi har god nok teknologi i dag til å lage en sånn film skikkelig, men kanskje. Dette kan bli den første filmen siden Avatar som gjør seg best i 3D!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er mange småting som irriterer med denne boka: Tidvise unødvendige oppsummeringer av diverse utgaver av arkadespill og datamaskiner, for eksempel. Noen ganger har også hovedpersonen usannsynlig mye flaks. Likevel: Det er lenge siden jeg har blitt dratt så langt inn i en historie, og ligget våken til langt på natt for å fullføre. Det er sjelden du leser noe som virker direkte annerledes, selv i sci-fi-sjangeren, men denne boka gjør det. Og detaljnivået med tanke på nerde- og 80-tallsreferanser er utrolig.

Det er ikke en bok hvor jeg har uthevet lange passasjer eller notert ned flotte sitater. Språket er rett fram, og relativt muntlig. Denne boka pynter seg ikke med noe, det er rett og slett kjernen i all fortellerkunst: En god historie. Det er det eneste som trengs.

Da jeg var ferdig, var jeg først og fremst glad for at jeg faktisk hadde kjøpt boka på Kindle, og ikke bare lånt den. Det gir meg sjansen til å lese den igjen. Dette er den første boka jeg har lest på lesebrett som jeg har vært sikker på at jeg ville lese igjen, og hvor det har gjort meg noe trist at jeg ikke har den i papirutgave. Ellers har jeg ofte behandla bøkene mine der som "forbruksvarer" som jeg leser, legger i en mappe med ferdigleste bøker, og "glemmer".

Dessuten: Boka tar også, på en ganske casual måte, opp temaer som hva som kan skje når kapitalismen går over styr, menneskers apati i møte med samfunnsproblemer, sexisme, rasisme og klasseskiller, for å nevne noe. Og selv om hovedpersonen er grunnleggende teknopositiv (litt av et friskt pust at teknologien ikke er fienden), problematiseres også dette, for eksempel menneskenes avhengighet av den virtuelle virkelighetsflukten og hvordan de prioriterer denne foran å være en del av verden rundt seg. At hovedpersonen heller prioriterer å stemme på valget internt i OASIS (det virtuelle universet) enn i virkelighetens USA, sier sitt om både apatien og teknoavhengigheten.

Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Joda, pluss at det uansett er litt pirkete av meg. :P Blir ekstra pirkete om jeg liker en bok, så det er egentlig et kompliment. Det skal nevnes at husstandene virker å være større i framtida skissert i boka enn i dag, men det er også trolig at de enkelte husstandene bruker mindre strøm (sparer på varmtvann, elektrisitet osv.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kall meg pirkete, men:

http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?offset=1007&antall=10

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/3217268.html

http://www.tu.no/artikler/vindmollene-skuffer-ar-etter-ar/245871

Disse linkene er litt uenige, men likevel er det generelle inntrykket at en vindmølle maksimalt kan produsere strøm til 300-400 husstander. Det høres kanskje ikke så lite ut, men husk da at du må ha minst 1000 for å dekke 300-400.000 husstander. I bøkene beskrives det en enorm overbefolkning og en enorm opphopning av folk i byene. Med tanke på hvor mange mennesker det bor i USA, er det ikke urealistisk å tenke seg at det da har samla seg kanskje 3-4 millioner mennesker i det som har blitt metropolen Columbus (i dag bor det ca 840.000 mennesker der). Nå vet vi at en økende andel av dem bor på gata, og de bruker nok ikke like mye energi. Samtidig har du megakomplekser som IOI og GSS som bruker veldig mye (de nevner vel at GSS er selvforsynt med energi via solcellepaneler eller noe, det kan hende, selv om det høres optimistisk ut mtp hvor ustabilt solenergi er, og også med tanke på at Columbios, Ohio ligger ganske midt på treet mtp antall soltimer årlig).

Du måtte altså hatt mer enn 2000 vindmøller kun for å fylle behovet til DAGENS Columbus, og denne byen beskrives som mye mer overbefolket. Den vindmølleparken må være ganske massiv, ja, hvis dette skal være realistisk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nja, dette med alternativ energi er ikke så lett. Det tar lang tid å utvikle like effektivt drivstoff for eksempel. Det er nok en viss utopi i tankene fra teknooptimister om at alt vil "løse seg" av seg selv, fordi vi vil finne noe nytt. Olje har effektivisert transport og industri helt utrolig, og å finne en erstatning tar tid.

Det nevnes jo flere steder i boka at de bruker solcellepaneler, men du skal ha ganske mange av disse for å få nok energi. Heller ikke vindenergi eller lignende er spesielt effektivt. Så kombinasjonen av veldig mange folk som trenger et sted og bo og plasskrevende energiproduksjon er vanskelig. I Norge hadde vi nok klart oss bedre, fordi vi i praksis er selvforsynt med kraft gjennom vannkrafta (selv om det kan være sesong- og nedbørsavhengig, og vi importerer en del på vinteren, såvidt jeg vet, men det er mulig det går an å ta vare på energien - i dag eksporterer vi ut overskuddet for å tjene penger, men vi har et overskudd om sommeren f. eks.).

Uansett: At de ikke hadde funnet en alternativ energikilde, syns jeg ikke var så rart. Boka er tross alt bare satt til 2040-tallet, det er bare 25-30 år fra nå. Heller det at samfunnet fremdeles er så strømavhengig selv om de visstnok ikke har nok energi, som virker litt rart.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg liker denne boka godt. Har blitt helt dratt inn i den, sleit med å legge den fra meg i går. Men ett grunnleggende problem har jeg: Hvordan kan OASIS være så allestedsnærværende og noe alle har tilgang til, i en verden med store energiproblemer? Der strømbrudd er dagligdags og biler og fly er blitt ubrukelige? Altså, elektrisk energi er vel det "enkleste" å produsere, sammenlinga med drivstoff osv., men akkurat dette premisset syns jeg var på grensa til å være urealistisk. Ellers syns jeg boka er god i det at den ikke overdriver sci-fi-effekten, det er noen framtidsvisjoner i sånne bøker som er helt fjerne med tanke på hvor fort utviklinga her gått, her syns jeg det egentlig virker ganske realistisk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Spennende og skremmende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette ble mye likt forrige roman av samme forfatter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Anbefaler også denne sterkt inspirerende boka, om en dame som ikke mistet sitt engasjement og tro på mennesket tross tragedier i eget liv. Hun er godt kjent blant fagforeningsfolk nordpå, for hun var sentral i å stifte fagforeninga "Nordens klippe". Hun hadde heller ingen problemer med å gå kirken midt imot når det trengtes, tross sin egen gudstro. Attpåtil fikk hun omgjort mannen fra Høyremann til glødende sosialist med et engasjement for sosial ulikhet og diskrimineringa av den samiske befolkning. Et rivjern av ei dame med et stort hjerte og ei sterk vilje! Helt etter mitt hjerte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

“War used to be something I heard about from peddlers, something far away that I didn’t really understand. I know what it is, now. Men killing men. Men behaving like animals, reduced to animals. Villages burned, farms and fields burned. Hunger, disease and death, for the innocent as the guilty. What makes this war of yours better, Moiraine? What makes it cleaner?”

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Alfred was obsessed by order, obsessed by the task of marshalling life’s chaos into something that could be controlled. He would do it by the church and by the law, which are much the same thing, but I wanted to see a pattern in the strands of life. In the end I found one, and it had nothing to do with any god, but with people. With the people we love. My harpist is right to smile when he chants that I am Uhtred the Gift-Giver or Uhtred the Avenger or Uhtred the Widow-Maker, for he is old and he has learned what I have learned, that I am really Uhtred the Lonely. We are all lonely and all seek a hand to hold in the darkness. It is not the harp, but the hand that plays it."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Every lord has a harp in the hall. As a child, before I went to Ragnar, I would sometimes sit by the harp in Bebbanburg’s hall and I was intrigued by how the strings would play themselves. Pluck one string and the others would shiver to give off a tiny music. ‘Wasting your time, boy?’ my father had snarled as I crouched by the harp one day, and I suppose I had been wasting it, but on that spring day in 877 I remembered my childhood’s harp and how its strings would quiver if just one was touched. It was not music, of course, just noise, and scarcely audible noise at that, but after the battle in Pedredan’s valley it seemed to me that my life was made of strings and if I touched one then the others, though separate, would make their sound."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I remember walking out into the dark and feeling as if the dark were a great, cool sea and the houses and the sheds and the woods were all adrift in it, just about to ease off their moorings. I always felt like an intruder then, and I still do, as if the darkness had a claim on everything, one that I violated just by stepping out my door. This morning the world by moonlight seemed to be an immemorial acquaintance I had always meant to befriend.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Any human face is a claim on you, because you can’t help but understand the singularity of it, the courage and loneliness of it.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

And I can’t believe that, when we have all been changed and put on incorruptibility, we will forget our fantastic condition of mortality and impermanence, the great bright dream of procreating and perishing that meant the whole world to us. In eternity this world will be Troy, I believe, and all that has passed here will be the epic of the universe, the ballad they sing in the streets.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I feel sometimes as if I were a child who opens its eyes on the world once and sees amazing things it will never know any names for and then has to close its eyes again.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For me writing has always felt like praying, even when I wasn’t writing prayers, as I was often enough. You feel that you are with someone. I feel I am with you now, whatever that can mean, considering that you’re only a little fellow now and when you’re a man you might find these letters of no interest.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

It is an amazing thing to watch people laugh, the way it sort of takes them over. Sometimes they really do struggle with it. I see that in church often enough. So I wonder what it is and where it comes from, and I wonder what it expends out of your system, so that you have to do it till you’re done, like crying in a way, I suppose, except that laughter is much more easily spent.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

V. HulbackGunillaHilde H HelsethAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenEivind  VaksvikRonnyKirsten LundLailaBård StøreLars MæhlumMcHempettG LPiippokattaToveOdd HebækRune U. FurbergReadninggirl30IngeborgBeate KristinritaolineJarmo LarsenCamillaTatiana WesserlingTove Obrestad WøienInger-LisejunieJohn LarsenFredrikDemeterLisbeth Kingsrud KvistenSynnøve H HoelAlice NordliKikkan HaugenTonje SivertsenAstrid SæverhagenBente NogvaAnne Berit GrønbechKetilIreneleser