Å ja, mange! Jeg har et sterkt forhold til illustrasjonene i mange av de tidligste bøkene jeg leste - de tre røverne, skattkammer-serien, boka om Lupinella, for å ta noen eksempler. Andre bøker jeg husker med glede er Aller kjæreste søster, Farvel Rune, Syv små australiere og Mio min Mio.
Så bra! Det er så mye mer virkningsfullt når barn anbefaler for hverandre enn når vi voksne sier at "dette er en bra bok".
Pingledagbøker.
Slett ikkje verst. Lettlest og grei og ganske så spennande historie med handling frå Grenland. Bok nummer to der NRK-journalist Mette Minde er hovudperson. Vurderte ei stund å gi boka terningkast fem, men det er ikkje alt i handlinga som "heng på greip", - så konklusjonen vert ein firar.
Merete Junker føl elles ein fin tradisjon med bokstavrim-namn på krimhelten sin; frå før kjenner me t.d. Varg Veum, Orla Os, Bjørn Beltø, Aron Ask, Morten Martens og Harry Hole.
Frihetens vinder er en sånn bok du synker ned i godstolen med, og som du bruker god tid på. Dette er ikke en lett og enkel dameroman, men en viktig historie om kampen mot urettferdighet og arbeidet for likeverd. Liker du historiske romaner som du lærer noe av, kan du trygt velge deg denne. Jeg tror blant annet den vil appellere til deg som likte Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill.
Les mer om hva jeg mener her
Og når er det...? ;-)
Mor mi har fortalt at eg lærde bokstavane svært tidleg, då eg var to år. Likevel gjekk det lang tid før eg knekte lesekoden; eg var nok nærare seks år før eg byrja å setje saman bokstavane til ord.
Den fyrste boka eg las var Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren, det var nok medan eg gjekk i 1. klasse. Og faktisk - over 30 år seinare var denne Pippi-boka den første boka mi eiga dotter las på eiga hand.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
I påsken er det kun krim. Slik har det vore heilt sidan 70-talet då eg "fann" John Dickson Carr og Agatha Christie.
Men sjølvsagt vert det ikkje så mykje lesing som ein håpar og trur når ein har fri. Krimnoveller er greie å lese innimellom, så eg kjøpte dei to pocketutgåvene Påskekrim 2012 og Årets påskekrim 2012. Her er mykje "snadder", men begge bøkene er halvleste og ligg igjen på hytta. Det kan vera greitt å ha litt lesestoff der seinare også.
Elles har eg lese Fantomsmerte av Thomas Enger. Vart litt skuffa over den, sidan Skinndød av same forfattar var så bra.
Har dessutan starta på ein for meg "ny" forfattar; Merete Junker og hennar debutkrim Jenta med ballongen. Grei og lettlest bok. Junkers Tvillingen ligg no på vent.
Sist, men ikkje minst, fekk eg starta opp med Liljer fra Jerusalem av Gert Nygaardshaug i påsken. Bøkene om Fredric Drum og Skarphedin Olsen er varierande på så mange måtar, så denne kan eg ikkje uttale meg om før ho er utlest.
Lund folkebibliotek er nå lagt til!
Bjerkreim folkebibliotek klarer jeg ikke legge til. Etter det jeg kan finne ut tar de kun imot såkalte POST-parametere, og det bruker vi ikke i bibliotekskoblingene.
Enig med deg Torunn - dette er en av de gode bøkene hennes. Koste meg ordentlig med den i påsken.
Underholdende, spennende og engasjerende bok som jeg likte veldig godt. Sympatisk hovedperson, godt persongalleri og driv i fortellingen gjorde dette til en god leseopplevelse for meg. Dette må være midt i blinken for lesere av Sue Grafton og Janet Evanovich. Nå gleder jeg meg og venter utålmodig på neste bok i serien.
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.