Bokelskere.no

Jeg oppfattet disse to bøkene som veldig, veldig forskjellige også i stil. Forever war opplevde jeg som en slag karikert historie, der man gjør litt narr av vietnamkrigen. Forever Peace på sin side har en helt annet stil og utforsker helt andre ting.

Hvordan skaper man fred? Kan man faktisk gjøre noe slik at ufred ikke lenger er mulig?

Det hadde vært spennende å forsøke løsningen i denne boka, hadde det ikke?

Vi slapp opp for minne på webserver i dag, og måtte ta en omstart på server. Dette tok sin tid, men nå er vi oppe igjen.

De døde som våkner er på en måte litt den ultimate sci-fi tenker jeg - finnes det et "liv etter døden" så er jo det også ute der. Og uten det hadde vel ikke denne boka hatt noe plot i det hele tatt? Det slo meg også at temaet har vært oppe i mange av de bøkene jeg har lest i det siste: De siste bøkene i Earthsea av Le Guinn og i Pullmann sin triologi om den mørke materien. Og begge har egentlig også det samme temaet - de døde er fanget et sted og kommer seg ikke "videre".

TEmaet med besettelse ser det også ut til at jeg svømmer litt i om dagen, The Body Thief som er en del av vampyrbøkene til Rice, The Hoste av Meyer og i alle fall en novelle av Gaiman.

Slutten ble veldig "Deus ex machina" ja. Og man må vel bare kjøpe det, og for min del gikk det greit for det var ett eller annet som rørte meg og ga meg en del å tenke på.

Supert!

Har fått fikset dette nå. Feilen oppsto tilsynelatende bare i ie7; i ie8, safari, opera og firefox så det helt likt ut.

Versjon? (Klikk "Om Internet Explorer" e.l.)

Auda, hvilken nettleser bruker du? Slik ser dette ut i alle nettleserne jeg har testet.

Kult at du liker såpass "hard-sf". Det tekniske og spacefight beskrivelsene i Night's Dawn synes jeg var smaskens jeg da, men vær sin smak såklart. Det hadde ikke slått meg at det var mange kvinnelige hovedkarakterer i bøkene, kul observasjon. Jeg synes dette også var en hærlig sf murstein, det var bare et par ting som plaget meg litt. 1) "De døde som våkner". Kanskje en artig genreblanding, men det skurra litt for meg. Og 2) slutten sugde desverre, makan til feelgood slutt på et monster av en sf triologi som har vælva seg i undeads og elende. Nei, den var uventa og upassende. Men alt i alt en bra sf opplevelse.

Det jeg mente med spoiler alert er at man enkelt og greit skriver: "SPOILER ALERT" før innlegget, også et par linjeskift, også skriver det man hadde tenkt til å skrive. Jeg har oppfattet at det har blitt forsøkt innført som tradisjon her, og jeg synes det er en god ide.

Ift. det at enhver diskusjon om bøkene her vil kunne røpe handling og at det invalidiserer SA. Jeg synes ikke det. Jeg opplever at det er en stor forskjell på diskusjoner om bøker, og innlegg som beskriver store deler av handlingen i boka. Og det er sjelden jeg opplever at bøker blir diskutert på en måte som ødelegger for leseopplevelsen her inne, men når man føler behov for å beskrive store deler av handlingen i en bok så er man over i en annen greie, det er ikke diskusjon av boka, det er beskrivelse. Noen synes det muligens er prisverdig at brukere her inne tar på seg jobben og beskrive handlingen i bøkene, som en slags presentasjon av boka. Jeg har ikke noe behov for slike innlegg, men jeg aksepterer og verdsetter at noen synes dette er bra. Det eneste jeg ønsker meg i så måte er en spoiler alert på begynnelsen av innlegget.

Og selv om det av og til kan være gøy at det blir litt opphetet diskusjon her inne, så forstår jeg virkelig ikke at dette skal være en ting som øker blodtrykket til folk. Men, men, gøy lell...

Synes denne var overraskende god, ikke mest grunnet utforskningen av spennet mellom to generasjoner og kulturer som mange fremhever, og som er Lahiris ting, men mer som en veldig velskrevet og egentlig ganske klassisk “coming of age”-roman som amerikanerne er så gode på når de først slår til!

Ja, og en spoiler alert på begynnelsen av innlegget hadde sikkert tatt livet av deg, så jeg skjønner at det ganske drøyt av meg å foreslå noe slikt.

Jeg synes den hadda sine sider, LSC greide nesten å fange den glatte, overfladiske, Oslo-hippness. Men bare nesten. Hele historien var også nesten troverdig. Så det var en historie som nesten nådde opp. Og det er greit nok synes jeg. Men så kom slutten og dro ned inntrykket.

Det var jo en ganske... grundig presentasjon av boka. Det hadde sikkert gjort seg med en SPOILER alert.

Noen bøker har man lyst til å si så mye om at man aldri får startet...

Da jeg startet på denne serien var den så skummel at jeg for første gang i mitt voksne liv hadde mareritt om en bok jeg leste. Etter å ha avsluttet bok tre så satt jeg igjen med en opplevelse av fremtidsopptimisme og håp.

Jeg slet litt med alt det tekniske i bøkene, alle slagene og jeg kunne også bli lei av at det var så veldig mange paralelle historier og følge og så enormt persongalleri, selv til lang, lang romanserie å være.

Til gjenngjeld fikk jeg ikke bare gode historier, men også litt snacks for feministen i meg - så mange hovedkarakterer som er kvinner det har jeg knapt sett før i en bok av en mannlig forfatter. Det var faktisk utrolig befriende.

Blindeutgaven er superfin, fungerer like fint for seende. :-)

Hei der Hanna! Beklager sent svar på dette; er litt på og av ferie i disse dager.

Den Norske Bokdatabasen har registrert at Lys i Mørket tilhører det samme verket som Ild og Aske. (De har tilordnet utgaver av begge verkene samme interne verksidentifikator)

Forlaget må ta kontakt med Den Norske Bokdatabasen og gi beskjed om at det er to verk slik at de kan rette det. Samme data har sannsynligvis gått ut til alle norske nettbutikker, så problemet må rykkes opp ved rota. (Vi gir selv beskjed til dem om åpenbare feil, men denne er ikke nødvendigvis åpenbar)

Forbehold: Det er mulig at bokdatabasen har ordnet dette allerede, vi har ikke synkronisert rettelser fra dem på noe slikt som tre uker.

Når feilen er rettet hos dem vil feilen rettes automatisk hos oss ved neste oppdatering hos oss, som kanskje skjer denne uka.

SPOILER ALERT!!!

Det var interesant, jeg mener det er åpenbart at han ikke drepte sin far, at faren tok sitt eget liv, det blir vel nærmest beskrevet at faren skøt seg selv (gjennom munnen). Men Ødipus oppsetningen, og Adrian som hovedrollen må ha en betydning i stykket. Det symboliserer noe. Jeg har nettopp lest boka, og ikke helt klart å sette ting på plass ennå. Men det hintes om at faren har et homofilt forhold til familielegen eller en kollega, og Adrians difuse kjønn kan jo komplisere denne symbolikken betraktelig.

Jeg lurer på om Skammen som det ofte referes til har mer med Adrians rolle som Ødipus å gjøre. Han er på en måte født av skam, det er så mye skam og tabu rundt hele historien. Samtidig blir hovedpersonen beskrevet flere ganger som skamløs. Og Ødipus var foreldreløs - hittebarn. Jeg lurer på om det ikke er Skammen som Adrian tar livet av, og gifter seg med Sinnet eller Forargelsen.

Litt uinspirert, iom. at dette sitatet står på omslaget...

Angelique-bøkene var noen av de første voksenbøkene jeg leste. Elsket dem, og de trigget en fascinasjon for historie som har holdt seg. :)

De siste to dagene har det ikke vært mulig å slette sin brukerprofil. Dette er nå fikset!