Bokelskere.no

Det finnes et annet perspektiv som ligger halvt skjult i dette, og det er at lesing på brett eller skjerm er et produktønske som ikke i utgangspunktet kom fra leserne eller fra litteraturen. Det vi står overfor er ikke etterspørsel som oppsto fordi man fra før av satt med et produkt folk var misfornøyd med. Tvert om; papirboka har levd sterkt, omsluttet av stor kjærlighet, i århundrer. Selvsagt ikke et argument i seg selv for å ikke være fornyende, men likevel et faktum. Dette er det altså noen der ute som dytter på oss lesere, og de som gjør det har økonomiske interesser, ikke nødvendigvis litterære.

Så gjenstår det å se om markedet konverterer delvis eller helt. Jeg antar at vi står foran en flerformatsframtid, og det er ikke det verste jeg kan se for meg. Jeg kommer, for egen del, til å sørge hvis papirbøkene og bokhyllene og bokhandlerne og auraen som lyser fra disse tingene forsvinner. For meg er det ikke et framskritt at en roman er et tastetrykk unna, det er en forenkling, men jeg er usikker på om forenkling og litteratur passer så godt sammen.

Men altså. Jeg kan være så konservativ og nostalgisk som jeg bare vil. Loven er: Markedet er til en hver tid den store vinneren. Så kan vi andre forsøke å være små vinnere.

Men forfatteren i meg føler for å gjenta: Hvis folk vil ha kvalitet, må de ikke sette likhetstegn mellom digital lesning og "gratis" eller "billigere". Gjør vi det, hvis dét er motivasjonen for å konvertere til skjerm, så faller bokbransjen fordi den ikke lenger kan opprettholde sysselsetting og levere kvalitet i produksjonen av våre bøker. Og da, kjære alle bøkenes gode venner, da blir det mye sorg rundt omkring.

Jeg var ikke fornøyd med Lonely Planet når jeg var på Cuba. Anbefaler deg å sjekke ut Rough Guide eller Footprint Guide istedet. Velg den som har nyest utgave.

Bøker som akkurat nå leses om igjen og om igjen og om igjen.

100 sider er stort sett regelen min. Noen bøker trenger mer enn det, men det er ikke akkurat lett å vite hvilke. Lars Saabye Christensen Bisettelsen er et eksempel på akkurat det. Etter 200 sider kom plutselig åpenbarelsen! Og det ble stort! Noen ganger går det fortere. Spis Elsk Lev varte i eksakt 4 sider. Det holdt i massevis.

Jeg har lest på en Sony Reader siden i vår. Veldig fornøyd over hvor praktisk det er! Fint å kunne bære med seg mange bøker uten å kjenne den fysiske vekten av dem. Nå leser jeg mest manus på brett. Fantastisk deilig å slippe tykke manusbunker printet ut på A4-papir. Jeg leser i alle mulige former: på brett, på papir, i øret, myke permer, harde permer, illustrert og sort hvitt. Som regel avgjørende HVOR jeg leser, for hvilken form jeg leser i. Lesebrett på t-banen er intet mindre enn genialt. Enig med Hekkan at det viktigste ikke er i hvilken form man leser, så lenge man leser. Også enig i at vi må finne løsninger som sørger for at våre forfattere kan fortsette å leve av å skrive. Og forhåpentligvis løsninger som også sørger for fortsatt lyst til å skrive og oppdagelsen av nye unge stemmer, også på norsk.

Det var hyggelig å høre :) Selv ønsker jeg meg et hus fullt av bøker over alt, under trapper, over skap, under senger, inni kott; jeg har alltid vært dratt mot hus som lyser av bøker, bøker, bøker, bøker over alt.

Jeg tenker at med Min kamp står vi overfor en av de sjeldne romanene som det går årtier, for ikke å si ennå lenger tid, mellom. Jeg synes ikke romapersonen Karl Ove Knausgård griner så veldig mye, ikke stort mer enn jeg når jeg leser boka.

Farmor. Herregud!

Livet er en gamp, sa kjerringa, hun kunne ikke si k.

For en forfatter er det fantastisk å gi ut bøker samtidig som en kollega gjør så bra ting som dette, det er dypt inspirerende.

Mørkets hjerte sett fra den andre sida. Lesingen gir trippelmening hvis du legger til Vanære - se på de tre mannlige heltene, hvordan de møter det totalt ukjente og må oppgi å forstå det.

Ja! Han griner kanskje litt mye...?

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få lagt inn mitt foreløpige favorittsitat fra Min kamp. Jeg får bare legge det her:

"Å skrive er å trekke det som finnes ut av skyggene av det vi vet." (s. 192)

Jeg synes det er flott om folk kan få lese bøker akkurat sånn som de vil! Lesing er viktigere enn format. Sett fra et forfatterstandpunkt er det bare en ting jeg er opptatt av: At leserne får bøkene de ønsker seg og at de betaler for dem sånn at vi kan opprettholde en sterk og kvalitetsbevisst bokbransje, som kan fortsette å levere varene. Helt personlig kjenner jeg ingen dragning mot å lese bøker på lesebrett, rett og slett fordi jeg er forelsket i papirbøkenes suverenitet og ikke ønsker meg noen forandring i det kjærlighetsforholdet.

Jeg kjøper alt av svensk og engelsk pocket via www.tanum.no. De bruker de samme databasene som capris.no Svenske pocketbøker er billig, billig, billig!

Det jeg liker med denne diskusjonen er det stedsspesifikke som dukker opp glimtene av biografiske scener som melder seg i listene her. Pynchen uner en bryllupsreise i Provence. Marquez på Roskilde-festivalen. Deilige minner, som man nesten kan anamme!

Jeg kan bidra med dette om en bok som allerede er en av de store vinnerne på bokelskere.no:

1. september 2008 var første dag under et ukeslangt skriveopphold på hytta nede på Ogna. Denne septemberkvelden leste jeg McCarthys Veien. Jeg ble ferdig litt utpå natten, kanskje ved to-tiden, og jeg kan godt huske at jeg satt foran stearinlysene, som nesten hadde brent ned i løpet av de drøyt 250 leste sidene, at jeg satt der i en av de litt ubekevmme kurvstolene mamma har kjøpt og lyttet til morfars gjøkur som tikket fra veggen like ved vedovnen mens jeg gråt en forferdet gråt over far og sønn som bærer ilden gjennom apokalypsen, far og sønn på helvetesreise letende etter de gode menneskene.

Jeg er helt enig!

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg

Tenk at det er ti år siden denne lille boken kom ut.

Absolutt noen som skiller seg ut i så måte:

1. Gabriel Garcia Marquez: Hundre års ensomhet. Lest på soloreise i Costa Rica og Nicaragua. Følelsen av å ferdes i landskapet.

2. J.D. Salinger: Catcher in the Rye. På Fana Folkehøyskole høsten 1993. Gråvær, regn, et arboret i farger. Følelsen av å oppdage noe ekstremt viktig.

3. Jack Kerouac: On the Road. Kjøpt av den eldgamle mannen som drev Shakespeare & co i Paris. Ankom byen med tog tidlig en morgen. Det eneste planlagte stoppet var en legendarisk bokhandel. Tror jeg ble i butikken i 4 timer i strekk - for en opplevelse! For en atmosfære! Boken ble lest på tog og billige hostels i Spania. Den er fortsatt på toppen av gode reiseskildringer for meg.

HVorfor har jeg ikke lest Knausgård før? Jeg kjøpte (tilogmed uten rabatt!) Min kamp I og er halvveis. Veldig engasjerende, bare litt irriterende. Privat? Han insisterer jo på å bruke eget navn og alt slikt. Samme for meg, bare det fungerer. Og det gjør det jammen, bare enkelte små språklige melklumper i denne strømmen av en fortelling.

Jeg leste alle Ellis sine bøker om Hjortefot og de andre, to ganger faktisk, det var kanskje ikke alltid like politisk korrekt, men det var herlig lesning for en 10- åring, enkelt, men jævlig spennende.

Kan bli kult med tv-serie, forhåpentligvis. Jeg synes definetivt at boken var for lang, spesielt Færøyenedelen, men er generelt jævlig skeptisk til at man kutter i oversettelser, finnes nok av grimme eksempler på norsk; Trollfjellet, Krig og fred og Wilhelm Meisters læreår for å nevne noen.

Det skal mye til å toppe det å bli en nazist, men ok, jeg skal gi deg det at en forfatter kan gå kapitalt på trynet på et tidspunkt. Men så var det den evige diskusjonen om mannen og verket da...