Bokelskere.no

Jeg ville ikke ha anbefalt den, om ikke jeg hadde hatt spesielle grunner. Det kan bli for tøff og trist lesing for en 12 åring.

He he, kan gjerne være bokslasker. Viktigeste er at folk liker å lese, uavhengig av sjanger.

Godt vi er forskjellige. Hadde vært kjedelig om alle hadde likt de samma bøkene.

Den satt! Tre menn på en håpløs ballongferd. De går og går og går i polisen. Og så dør de. Jeg tenkte at dette måtte bli utmerket teater. Kanskje det alt er blitt det?

En som bare vil lese tung litteratur, og ikke feks de nye dameromanene.

Da er det flere enn meg som liker slutten av boka. Filmen var god, men slutten ble helt feil. Leste boka etter filmen.

Her ble jeg sittende i sofaen under ullteppet og lese og lese. Søndagen gikk. Kjente igjen Barentsburgs stusselige bygninger, kullstøv og vodkaen som er sterkt til stede. Krimgåten holdt meg i ånde - sjøl om det holdt hardt noen steder i laaange forklaringer om forhold på den ukrainske landsbygda. Men jo, Knut sysselmannsbetjent holder stilen, han skjønner lite av det russiske intrigespillet, men nok til at han ordner opp. Han er et trivelig bekjentskap.

Fordi jeg elsker å lese.

Boka er best. Spes slutten er nydelig.

Det er en roman om livet hans.

Første bok av Mario Vargas Llosa og en absolutt høydare! Jeg har sjekket wikipedia på både Paul Gaugin og Flora Tristan og det virker som forfatteren har holdt seg mye til de faktiske opplysningene. Det som gjør boka spesiell er samtalene/kommentarene han har med både Flora og Paul (eller Koke som han blir kalt på Tahiti).

Godt igang med den første. Han skriver om livet sitt og om tankene sine. Jeg liker den ærlige måten boka er skrevet på.

Jeg leste denne, uten å ha hørt noe om den på forhånd. Har lest andre bøker som har vært kliss, men det synes jeg ikke om denne. Jeg likte den røde tråden med orkideene. Språkmessig har jeg ingenting å utsette på den. Handlingen var fengende. Karakterene og stedene var godt beskrevet, og jeg så orkideene for meg. Fyller alle mine krav til en god bok.

En ubehagelig bok å lese. Ubehagelig fordi den belyser menneskers største feil, men ikke bare feilen isolert sett, men også hvordan å leve med dette videre, og feilens betydning for ens personlighet og definisjon. Ubehagelig å vite at man plutselig kan lese en setning som vil ryste en igjen og igjen. For de vil komme plutselig og rykke en ut av lesingen. Men tross de ubehagelighetene som dukker opp og som også gjennomsyrer problemstillingen i boka, fortsetter en å lese til siste side, for historien er så elegant formulert med spårkelige virkemidler som underbygger personen vi møter sin mentalitet og situasjon, og gir historien vi leser en ekstra dimensjon. Det er nettopp dette jeg synes er styrken i boken, hvordan språket blir benyttet. Fra å kunne minne om Jon Fosses skrivestil i dialoger og tanker, til at setningene kan holde en kompleksitet og ordforåd som fører til at en må slå opp i ordbok. Alt hva en kan ønske av en bok.

Døm har jeg ikke lest, takk for tips :-)

Takker :-)

Ja ikke sant :-) Om noen har lest noe lignende, blir jeg glad for tips, veldig glad :-)

Har veldig sans for Kate Morten sine bøker. Spes : Den glemte hagen.

England, ca år 1900, slott, hushjelper, kammerpiker,husholderske, flott hage med bla labyrint, gartner, slottsfruer og frøkner, hemmlige rom, bibliotek, gjenferd, beskrivelser av : kjoler, hatter, biler. Dette ble i stikkord, men drømmeroman for meg.