Bokelskere.no

A graduate student at Harvard struggled for the right theological term to describe Ibn Taymiyyah's [1263-1328] place in Islamic thought. "Brilliant guy," he concluded. "But kind of a dick."

Etter noen dagers intens dialog mottok han passordet som skulle åpne filen. Allerede da han fikk det, forsto den gamle islamisten at han hadde blitt lurt. Passordet var: «Maqdisi er en hallik, sålen på tyrannens sko, sønn av en engelsk hore.»

En etter en var de andre militsene blitt nedkjempet. Det svarte flagget ble heist overalt i byen. Niqab ble påbudt. Jeans ble forbudt. For å røyke kunne du miste fingrene du holdt sigaretten mellom. På menn ble langt hår forbudt, mens langt skjegg ble påbudt.
ISIS kunne arrestere hvem de ville.
Når de ville.
Hvor som helst.
Anklagene satt løst.

«Er det ikke varmt under den der?» spurte en jente i klassen idet hun gikk ut skoleporten sammen med Leila, som alltid slengte på seg niqaben når hun forlot skolens område.
«Det er varmere i helvete,» repliserte Leila.

I once sat next to a lovely woman who pointed to Jess and asked, "Is that your daughter?" I said, "Yes." She then pointed to the stage, where an on-the-cusp-of-fame Lady Gaga, dressed in a white tutu, was singing her first hit and said, "That's mine."

Wardrobe? The Born in the USA tour was notable for the sartorial horror sweeping the E Street nation. The band has never looked and dressed so bad. I'd grown weary of being a wardrobe Nazi, coordinating the men into what was supposed to look like an effortless, unified front. In '84, I abandoned everyone to their worst instincts and they came through glowingly. The eighties ruled! C's Gap Band box cut, Nils's bandana and satin jockey jacket, Max's perm, Roy's Cosby sweaters, and my soon-to-be iconic bandana and pumped muscles. Looking back on these photos now, I look simply ... gay.

The ghosts of Nebraska were drawn from my many sojourns into the small-town streets I'd grown up on. My family, Dylan, Woody, Hank, the American gothic short-stories of Flannery O'Connor, the noir novels of James M. Cain, the quiet violence of the films of Terrence Malick and the decayed fable of director Charles Laughton's The Night of the Hunter all guided my imagination.

I den andre enden av skalaen for den kyniske befinner den naive seg, for der den kyniske analyserer alt og ikke tror på noe, analyserer den naive ingenting og tror på alt.

Min mor, din farmor, sier at jeg var akkurat likedan da jeg var på hans alder. Bare pratet og pratet, om alt mellom himmel og jord. Det fikk en brå slutt da jeg kom i puberteten og løp inn i veggen av skam.

I fjor tok jeg en stor personlighetstest for Harald Eia, som gikk igjennom den på scenen med publikum i salen, og for meg var det ingen store overraskelser, jeg var radikalt over gjennomsnittet nedstemt, mer enn normalt innadvendt, og mens fantasien min var gjennomsnittlig, var følelsene høyt over. Med andre ord: jeg er dårlig til å dikte, god til å føle.

Det var Valborgsmesseaften, kvelden hvor våren blir sunget inn i Sverige. Det var en skikk jeg ikke hadde kjent til før jeg flyttet hit til landet tolv år tidligere, og som forundret meg like mye hvert år. At nettopp svenskene, som ser på seg selv som de mest moderne menneskene i verden, og som ikke vil ha noe med fortiden å gjøre, og heller ikke det arkaiske, for hvem alt som står fast og er ubevegelig, er reaksjonært, til og med kroppen, som for dem ikke er en biologisk håndfasthet som tilhører naturen, men en kulturell konstruksjon, et slags artefakt som de utarbeider retningslinjer for på universitetene - at nettopp svenskene samlet seg en gang i året rundt enorme bål, det mest arkaiske av alt, og sang gamle sanger til vårens pris, hvor nettopp poenget var at også det nye alltid også er gammelt, var vanskelig å begripe.

It seemed so seductive and appealing to spend a few hours a week telling my stories to a professional writer and let them craft something wonderful for which I could take most of the credit. Then my literary agent said, "You're descended from Herman Melville. You need to at least try to write the book on your own."

These business-class seats were designed for obese businessmen, not skinny vegan ravers.

I going kick his ass so bad, every time he take a bite of food tomorrow he going think of me. He be one sore son-of-a-bitch.

Usually I got home from work, read novels and drank 100-proof vodka until I fell asleep, day in day out.

“Tell me a story, Pew.
What kind of story, child?
A story with a happy ending.
There’s no such thing in all the world.
As a happy ending?
As an ending.”
― Jeanette Winterson, Lighthousekeeping

Et alfabet blir synlig i hagen der vann har smeltet snøen, tilfeldige bokstaver kan leses i det som har sunket ned og sammen, en henslengt A, en L formet av en rake. C slynget rundt et tre. Et vinteralfabet. Jeg leter etter flere bokstaver, begynner å lese, jeg lærer å lese denne historien, dette stedet, det klare og mørke ved den, ved de gråskimrende trestammende, det fine lakenet av snø.

Forfølgelsen av Svetlana Aleksijevitsj, hvis bøker er kjent i Frankrike, Storbritannia, Tyskland og andre land i verden, vil ikke tilføre Republikken Hviterussland noe annet enn et rykte som et kommunistisk reservat i en postkommunistisk verden, og vil ikke gi landet noen annen rolle enn den lite misunnelsesverdige rolle som Europas Kambodsja.
Vi krever øyeblikkelig opphør av enhver art av forfølgelse av Svetlana Aleksijevitsj og av rettssaken mot henne og hennes bok.

Alt var snudd på hodet hjemme... For våre egne... Vi dro fra en stat som trengte denne krigen, men vi vendte tilbake til en stat som ikke trenger denne krigen. Vår sosialisme raser sammen, det er ikke lenger snakk om å bygge den langt borti hutaheiti. Ingen siterer Marx og Lenin mer.

Vi tenkte: I romferdenes tidsalder er det latterlig å tenke på Gud. Absurd! Vi sendte en afghansk fyr ut i kosmos... Se, sa vi, han er der hvor deres Allah er. Og plutselig... den islamske religionen som ikke lar seg rokke av sivilisasjonen... Kan man kjempe mot evigheten?