Bokelskere.no

Stormende kjærlighet og laber politikk.

Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.

En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.

Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.

På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.

En grundig diskusjon om problemer med oversettelser fra russisk til norsk finner du i Alf Glads artikkel i Norsk oversetterleksikon.

Se også omtalen min av Tsjekhovs novellesamling utgitt av Samlerens bokklubb i 1972.

Nyere oversettelser er gjerne mer lojale overfor originalteksten. Én måte å sjekke dette på er å telle antall sider. Eldre oversettelser fra russisk kan dessuten vært utført på grunnlag av utgaver på tysk eller andre språk.

På grunn av en krevende flytteprosess har jeg ikke hatt tid eller overskudd til å foreslå noen bok denne gangen. Jeg håper, Torill, at du leder lesesirkelen videre, gjerne med slike innspill som du la opp til ved lesningen av Olive Kitteridge.

Proust — noen lesetips etter lesing av Swanns kjærleik 2024.

For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.

Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.

• A guide to Proust av Terence Kilmartin, London 1983. Smart, liten håndbok om karakterene, historiske personer, stedene og temaene i På sporet.
• Att läsa Proust av Olof Lagerkrantz, Borås 1982. Lettlest og underholdende om sentrale temaer hos Proust.
• Begærets by av Bjørn Bredal, København 1998. Byen er Venezia, som spiller en stor rolle som det ideelle reisemålet i På sporet.
• Le Paris literaire et intime de Marcel Proust av Henry Raczymow, Paris 1997. Bildebok om gater, parker, interiører, personligheter m.m. i tidsrommet 1870-1914.
• Om Proust av Samuel Becket, Oslo 1988. Hvordan skiller Prousts litterære prosjekt seg fra realismens krav?
• Marcel Proust av Henrik Langeland, Oslo 2001. Norsk innføring i Prousts livsverk.
• På sporet av Marcel Proust av Ragnhild Reinton, Oslo 1993. En akademisk litterær analyse.
• Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen, Oslo 2013. Lett tilgjengelig bok om Prousts bruk av bilder (metaforer).
• How Proust can change your life av Alain de Botton, London 1997. Et vittig, egentlig umulig, men likevel informativt alternativ til litterære analyser.
• In Search of Lost Time: Swann’s Way, a Graphic Novel, tegnet av Stéphane Heuet, New York 2015. Hele første del med «Swanns kjærleik» som tegneserie på 225 sider. Nydelig hefte i duse farger.

Slaven syng ikkje av glede.

Dette er framleis ei sterk, medrivande forteljing om kva slaveri gjer med eit menneske. Sjølv om framstillinga er frå 1830-40-talet, er det ikkje vanskelig å trekke parallellar til undertrykking i vår eiga tid. Éi sak er den utbreidde valden, ei anna praksisen med å nekta slaven å lære seg å lesa. Rasismen som slaveriet gav næring til, slit vi med enno.

Omsettinga til bokmål ved Frode J. Riopelle gjer seg sers godt. Han har òg skrive eit fyldig, opplysande etterord.

Underfundig om krigsinvaliden som ble opprører.

Andreas har mistet et bein under første verdenskrig, men føler seg likevel hevet over sine lidelsesfeller på lasarettet. Straks han blir utskrevet får han da også en god start som offentlig lisensiert lirekassespiller. Til og med kone og datter får han. Et uventet sammenstøt på trikken er likevel nok til å føre ham utfor bakke og vende ham vekk fra en samfunnsorden som han tidligere har støttet.

Denne i og for seg triste historien fra 1924 blir fortalt med atskillig vidd i forfatterens særpregede stil, godt oversatt fra tysk av Stein Dahl Mathisen. Flott at Solum Bokvennen bidrar til at Joseph Roth blir bedre kjent i Norge.

Fruktbare omveier til mål.

En selvbiografisk litteraturanalyse fra Homér til Sebald.
Forfatteren står utmattet igjen etter sin siste bok om Holocaust og får ikke dreis på sin neste om Homers Odysséen. Manus er uleselig inntil en mentor råder ham til å gjøre den mer variert ved hjelp av digresjoner fra hovedfortellingen. Løsningen kalles gjerne en ringkomposisjon, som nettopp Odysseen er kjent for.

I del to tar Mendelsohn for seg to franske forfattere. Fénelon ble berømt for sin roman fra 1699 om Telemakhos som leter etter sin far Odyssevs. Hele boka er en digresjon, men ikke en avsporing fra Homer. Prousts hovedverk På sporet av den tapte tid starter i første bind med to veier som går i hver sin retning, men som i siste bind viser seg som én felles ringvei.

I tredje del vender forfatteren tilbake til sitt arbeid med holocaust, den tysk-jødiske flyktningen og litteraturviteren Erich Auerbachs bok Mimesis (1946/2002) og ikke minst WG Sebalds litterære verker med vekt på Saturns ringer (2002).

Alle digresjonene til tross er dette en liten perle av en bok, nettopp fordi Mendelsohn stadig gir en ny, frisk vri på temaene han tar opp på få sider.

«Sand i maskineriet»

Ei lita bok der forfatteren skriver godt om å bli gammel i Norge. Første del tar seg seg hvordan «å aldres» slår ut rent personlig. Denne framstillingen av alderdommens gleder og problemer vil mange lesere kjenne seg igjen i fra egen erfaring eller som et yngre familiemedlem.

I de siste kapitlene trekker Ericsson fram aktuelle politiske og filosofiske sider ved behandlingen av eldre. Særlig opprørt er hun over en offentlig utredning fra 2023 med den vage tittelen Tid for handling. Her foreslår en ekspertkomité å sette nye grenser for vekst på helse- og omsorgsfeltet trass i at andelen skrøpelige eldre i befolkningen øker. Mot slutten av boka krever hun ikke bare mer velferd for eldre, men også større anerkjennelse og respekt på linje med andre utsatte grupper.