Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den er nå lagt til i ønskelista for at jeg ikke skal glemme tittelen:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk for tipset. Det er notert:) Tar gjerne imot flere lignende tips. Det setter jeg stor pris på:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe, skjønner hva du mener. Jeg var litt eldre da jeg først leste den, men den hadde samme effekten på meg. Sov sikkert nok med ett øye åpen hele natta for å være sikker på at ingen holdt øye med meg:) Guffen følelse i grunn:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Håper å få lest flere Peter James bøker jeg også. Leste "Levende begravet" for noen år siden og husker hvor oppslukt jeg var.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En hyttetur kan være litt vel spennende!

En ung mann er forsvunnet. Søsteren hans tar med seg vennegjengen og drar til Daumannshytta som broren hennes har pusset opp og holdt til i de siste dagene før han forsvant. Spor leder til tjernet. Tok han selvmord eller ligger det mer bak? Daumannshytta og tjernet deler en forferdelig vandrehistorie. Et gjenferd har visstnok tatt bolig i hytta (som også var tidligere eier av den for 100 år siden) og oppfordrer besøkende til å drukne seg i tjernet. Vennegjengen får en uhyggelig sak å løse.

Hvorfor jeg kaller De dødes tjern for min ultimate påskegrøss? Fordi boka har alt en påskegrøss må ha, i hvert fall for min del. En god mordmysterie, herlig persongalleri, uhygge, ekkel atmosfære, litt humor og ikke minst, spenning! Og De dødes tjern har faktisk alle disse ingrediensene og ikke en eneste side er kjedelig! Og jeg kan lese denne boka mange ganger og storkose meg like mye hver gang fordi boka har undertoner og småting som jeg legger merke til på ny hver gang jeg leser den. Det er herlig!

Konseptet går heller aldri ut av mote. Det er uhyggelig og ekkelt, men samtidig frydefullt på samme tid. Har alltid drømt om en gammeldags hytte langt ute i skogen som jeg kan være i for å være litt alene. Rømme fra sivilasjonen, men kjenner jeg meg selv rett så ville jeg ha skremt meg selv i hjel. Er ikke mørkredd, husredd, men langt inne i skogen etter mørkets frembrudd hadde jeg nok skremt meg selv for den minste ting...Men morsomt å bli litt skremt nå og da også. Le litt av sin egen dumhet. Det er vel derfor jeg liker grøss, skrekk og krim så godt. Det er sunt å le litt av sin egen nervøsitet.

Har også lest andre verk av André Bjerke som; Døde menn går i land og Skjult Mønster. Likte begge to veldig godt, spesielt Døde menn går i land, men det er noe ekstra spesielt med De dødes tjern som er og blir mesterverket til Bjerke for min del. Det har det lille ekstra.

De dødes tjern er en uhyggelig kriminalroman som får deg til å grøsse. Til tross for sin mesterlige uhygge, byr den også på en god del humor og hverdagsintriger. Ingen moderne kriminalroman kan måle seg med De dødes tjern.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

31(!) bøker?! Jeg er glad jeg ikke er lommeboka di;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

På et vis henger det sammen og på den andre side ikke. Det er jo mennesker som møtes og deler sine skjebner. Men er enig med deg i at boka ikke holdt helt mål. I hvert fall ikke for min del. Likte Skumringstimen og Nattefokk bedre. Grunnen er at de hadde sterkere historier som fenget meg mer. Håper at den fjerde og siste boka fra Öland er bedre. Theroin kan å skrive, men det var konseptet som skuffet meg litt denne gang, dessverre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har den i hylla, men drøyer den litt til filmatiseringsoppstyret har roet seg:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En krimbok om tusser, troll og alver. Krim kan være å mangt...

Alver, folketro, tidligere pornostjerner, sjalusi og mistenksomhet. Hvordan henger alt dette sammen? Bare Theorin kan skrive en krimbok med disse ingrediensene eller?

Nok en Theorin bok, og gjett om jeg gledet meg til den! Hans to tidligere bøker Skumbringstimen og Nattefokk likte jeg veldig godt. Det var bøker som virkelig økte lesetempoet og jeg bare måtte finne ut hva som ville skje videre. Derfor var forventningene skyhøye til Blodleie. Theorin er en mester til å skrive spenning og jeg håpte at denne var ville være like god som de andre bøkene hans, om ikke bedre.

Men skyhøye forventninger kan ødelegge så mye for en leser. Jeg tror mine forventninger var en smule litt for store. Dermed innfridde ikke boka helt for min del. Den er spennende. Det er ikke det. Og Theorin er nesten like flink til å beskrive mennesker som Karin Fossum, men må si at selve konseptet ikke var fullt så fengende som Skumringstimen og Nattefokk. Jeg satt ikke på limpinnen og holdt på å dø av spenning, dessverre, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det siden det var en Theorin bok jeg leste.

En av grunnene var nok at persongalleriet ikke gjorde meg nysgjerrig og oppslukt nok til å vite mer om dem. En av hovedpersonene, Vendela, var nok den jeg likte minst. Jeg likte det vennlige forholdet til hunden hennes, men bortsett fra det opplevde jeg henne som bare masete og svært irriterende. Jeg brydde meg ikke noe særlig om henne for å være helt ærlig.

Ellers var Blodleie en grei nok thriller. Ikke helt det store, men hadde nok forventet mer av Theorin. Selv om denne ikke falt helt i smak skal jeg definitivt få med meg fjerde og siste bok fra Öland. Likte jo tross alt de andre bøkene hans veldig godt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Akkurat nå leser jeg Blodleie avJohan Theorin. Har også flere bøker liggende som jeg håper jeg klarer å pløye meg gjennom før påsken er over;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe... dette var jo skikkelig komisk. Snakk om form over substans!
La oss se om jeg forstår deg rett - bøker eksisterer primært for biblioteker og bokhyllers skyld, og som intriør?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Ingvild SChristofferHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TKirsten LundBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Jan-Olav SelforsLinda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalAgnesVannflaskeHarald KHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt TøsdalEirin EftevandHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienJoakimVibeke