Her er en oversikt over oss alle: Bokblogger
Det er en av de mange fordelen med blogger og steder som bokelskere - gode bøker spres til ivrige lesere :D
Jeg har havnet i en stim av bøker fra første verdenskrig. Og den siste jeg fant var denne: The Forbidden Zone av Mary Borden. Wow, sier jeg bare. Her er smakebiten: [Vestlandets leirgjøk]http://natalienormann.blogspot.no/)
Det er da fryktelig synd hvis det er sånn. Jeg la antageligvis ikke merke til sånt - som regel satt jeg med nesen i en bok, eller gikk til og fra skolen fortsatt med nesen i en bok. Kan ikke huske at noen ertet meg for det, heldigvis.
De kommer snart - kontrakt er underskrevet så da burde det ikke ta all verdens tid. Jeg venter spent selv!
Etter intens loftsrydding satt jeg igjen med en del bøker som kanskje noen vil ha. Velkommen innom: Vestlandets leirgjøk
Jeg elsker jobben min, og bedriver sjangerhopping også når jeg skriver :D
Det er nok å velge mellom i hvert fall - ingen mangel på serieforfattere :D
Det er meningen man skal havne på viddene! Det er der det er morsomt. Kanskje du burde prøve noen av de kortere seriene?
Det går på litterære kvaliteter. Og iflg forfatterforeningen mangler serieromaner dette. Jeg har ikke noe problem med at serieromaner ikke er høy-litteratur - jeg vet hva jeg skriver og er stolt av den jobben jeg gjør. Jeg synes bare at en forfatterforening burde være for alle forfattere, uavhengig hva de skriver. Men det er nå min mening :D
Jeg leser lite serielitteratur(hvis jeg gjør det er det ofte med vampyrer og ikke norskspråklige), men er ikke flau over å legge det inn i bokhyllen min der. På min hylle ligger Sagaen om Isfolket og en annen norsk serieroman tror jeg. Har ikke funnet noen serie for meg, men det kan jo hende jeg gjør det engang :)
Godt poeng. Det er ikke så lenge siden krim og thrillere ble ansett for å være "mindreverdig" litteratur. Hvem vet, kanskje serieromanene blir mer akseptert en gang i en fjern fremtid ...
Serieforfattere er fortsatt ikke velkomne i forfatterforeningen. Serieromaner ansees ikke som ordentlig "litteratur". Det morsomme er jo at de som er mest imot serieromaner er ofte folk som aldri har lest noen av dem. Synd, men sånn er det nå.
Jeg moret meg - ok, jeg kjedet meg - og tok noen stikkprøver på hvor mange som har lagt til noen av de mest populære serieromanene på sin side. Antallet som har dem i sine samlinger er lavt i forhold til antall faktiske lesere som finnes der ute. Og da blir jeg fryktelig nysgjerrig. Er det flaut å legge til seriebøker? Eller er det bare fordi denne siden ikke har så mange serieboklesere? Noen som har noen tanker rundt dette?
Ungdomsromaner om seriemordere er populære for tiden, i denne spennende og atmosfæriske boken har Jack the Ripper en av hovedrollene.
17 år gamle Arabella(Abbie) Sharp har måttet flytte sammen med sin bestemor etter morens død. Abbie oppfører seg ikke helt etter bestemors ønsker, hun er en fin og ganske velstående frue og Abbie bør oppføre seg som hennes barnebarn. Som straff må Abbie arbeide som frivillig på Whitechapel Hospital i London, et sykehus for fattige kvinner og prostituerte. Abbie trives nemlig godt med arbeidet på sykehuset med stell av spedbarn, syke, fattige kvinner og prostituerte. Problemene oppstår når en av sykehusets pasienter blir funnet drept, det skal vise seg at Jack the Ripper er på jakt i Londons gater.
Historien er spennende, settingen er så virkelig at man nesten tror man er i London i 1888. Hovedpersonen virker å være sterkt påvirket av datidens sterke kvinner, sånt kan vi like. Abbie har et brennende ønske om å utdanne seg til å bli lege. I det hele tatt er det mye interessant om helsevesenet på den tiden i boken, det var et stort pluss syntes jeg(spesielt merket jeg meg forskningen på keisersnitt). Av de to Ripper-romanene var dette helt klart en favoritt. Jeg aner en fortsettelse i fremtiden og den gleder jeg meg stort til å lese.
Min omtale av boken finner du her: Vestlandets leirgjøk
Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).
Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.
Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?
May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.
Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.
Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?
Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.
Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.
Noen som husker rekkefølgen på Herman Wouks krigsbøker - og hvor mange det er, egentlig? Jeg er noget forvirret...