Begynner med denne nå, fra BookBites, vet ikke om jeg rekker den før fristen går ut - har ikke noe overbevisende inne fra BookBites for tiden, og forventer ikke det beste av McEwan her heller. Kom meg gjennom Jacobsens siste i dag - ble nok litt skuffet over den. (Veldig mange navn også å holde styr på, slik ikke den greieste "gåbok")
Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.
Begynner på denne nå mens jeg har den i BookBites. (Ferdig med Ragde i dag, hun skriver lett og morsomt og veldig biografisk)
Ja, enig der Tine. (Hovedpersonen har jo et usympatisk trekk, denne volden - som det forøvrig er en troverig forklaring på) Tok fatt på Kirurgen etterpå - Ida Høyer, overraskende god, liker den bedre
Ferdig med denne nå, spennende, enig med din terning - skjønt den var en tanke kaotisk og rotete til tider. Men her venter man så klart på en oppfølger....
Nå først begynner jeg på denne, rippet cd-er fra biblioteket i 2018, men tok den frem nå da boken fra BookBites (Familieverdier) ble inndratt før fullført - (Nå har jeg ingen fra BookBites - tre ble inndratt - fikk jo 6 ønskede på samme tid, og rakk bare tre av dem. Men de er ønsket på ny...)
Fin omtale Beathe - nettopp lest ferdig denne. Atmosfæren er mye den samme som i Vi er fem - Matias Faldbakken er kreativ og skriver godt - men jeg er nok litt ambivalent til han - terning-kast 4 fra meg.
Enig med deg - akkurat lyttet denne - 5-er fra meg også. Velskrevet og "kreativ" - fin "gåbok" var det også, få karakterer å forholde seg til.
Høres bra ut, fikk den fra BookBites nå, skal snart lytte - ser den er ganske kort.
Veldig bra denne - lyttet og innlesingen var topp. Her var det også mye innsikt og lærdom å ta med seg.
Du ligger stadig foran meg i leseløypa - denne fikk jeg også på Bookbites i dag. Leste Vi er fem, en merkelig sak.....
Ser frem til å lytte den - fikk den nettopp på BookBites nå - "dessverre" så fikk jeg plutselig 7 ønskede bøker samtidig, og da blir det umulig å få lest alle innen fristen. (Holdt på allerede med to andre - så jeg må vel ønske noen på ny - synd man ikke kan forlenge fristen, slik som med vanlige bibliotek-bøker)
Starter med denne nå, lydfil - liker henne godt, har lest det meste av henne - ser din anbefaling, men leser ikke din omtale enda.
Ja, akkurat og tittelen på denne originalt er Mémoire de fille. som betyr noe slikt som Jenteminne. Mye i settingen her er likt - det skjer noe spesielt med "jenta" i begge bøkene, et spesielt år.
Denne var spesiell og interessant - det slo meg, uten sammenligning forøvrig - Linn Ullmann må ha lest denne, stemning og delvis tema i henes Jente, 1983 får jeg litt assosiasjoner til.....
De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)
Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.
Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:
Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.
Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.
Lytter denne nå - liker den godt. Har likt alle hennes bøker. Forstod ikke først dette med de to hovedpersonene, men så kom "connection" midt i romanen - kreativt - ikke ferdig enda, men dette er så avgjort bra.
Først nå innser jeg at beskrivelsen forutsetter at man kommer i bil. For en gående ville de antagelig forklart veien annerledes. Det er rart å gå der og late som om man er en bil.
Kommunen har gitt tilbud om sykehjemsplass, bare noen uker i første omgang, en myk start, for å se om hun trives. Stedet kaller seg «Varme hender» og drives av en kristen organisasjon. Navnet gjør meg skeptisk, det burde være unødvendig å kalle seg sånt - det religiøse aspektet også, tenk om mor blir kristen på tampen, mild og ukritisk, den tanken er ikke til å holde ut.
Jeg kjører flere kilometer før jeg innser at noe er galt, at jeg er på vei ut fjorden og ikke inn. Jeg blir varm - å ta feil retning langs fjorden er sånt som gir deg dårlig rykte når du er oppvokst på Vestlandet. Får folk vite det, begynner de å snakke, og det kommer opp i rare sammenhenger. Det er som ikke å vite forskjell på opp og ned. Det er et sosialt stigma som det kan være vanskelig å bli kvitt.
Jeg tar en u-sving på et øde strekk, håper at ingen har sett. Over en tunnelmunning har noen skrevet: Ditt nederlag skal bli din seier. Dette trengte jeg virkelig ikke å få slengt i trynet nå. Noen må ha firt seg ned med tau og sprayet teksten. De har jammen tatt seg bryet. Det er utrolig hvordan ytringsbehovet brer seg, alle har visst noe på hjertet nå.