Bokelskere.no

Denne syntes jeg at jeg lærte mye av - den ga et godt innblikk i en kultur og en oppvekst jeg kanskje ikke hadde nok kunnskaper om - nyttig lesing og godt skrevet.

Dette ble ingen god "gåbok" - mange navn, mye hopping frem og tilbake i tid, rotete - men velskrevet var den - ellers falt den nok ikke så mye i min smak som hos deg Tine.

Lagerkvist ser nok etter det gode i alle mennesker, selv de som, menneskelig sett, er blitt til «dverger». Det er ikke likegyldig hvordan disse har blitt behandlet og formet til den de er. Så er det et veldig interessant spørsmål du stiller, for det er ikke alle som responderer med hat eller ondskap på urett de har opplevd.

Helt enig med deg Anita - samme terningkast fra meg. Prøver å lese alle disse i rekkefølge nå - starter nå på den neste (Djevelens barn)

Sjekket akkurat nye medlemmer - her var det de siste dagene en lang rekke med "rare" opptegnelser, ingen bøker oppført.

Nettopp lyttet denne - den var ganske spennende, men ellers ble jeg noe skuffet over denne. Har lest flere av henne, og denne er ikke den beste. De innvendingene jeg har er: at den bant ikke så godt sammen historien i fortid og den i nåtid, at jeg ikke liker bruk av døde som "snakker", fra vi skjønte løsningen og til bokens slutt dro den unødig ut i langdrag, i tillegg var det litt vel mye bruk av hund som tema - et pluss er det at hovedpersonene er interessante å følge, og likeså miljøet der oppe i Kiruna.

Så fryktelig å høre, Julie! Selv om jeg ikke har skrevet her om det, har jeg tenkt mye på den forferdelige situasjonen du og dine nærmeste er i og som det er vanskelig å forstå rekkevidden av. Du har min dypeste medfølelse. Det føles så meningsløst at ikke verdenssamfunnet kan stoppe denne galskapen.

Helt enig med deg - denne var veldig god, original og vakker - glimrende komponert - tror jeg vil gi en 6-er jeg også

En stor takk til deg, Lillevi, som fortalte hvor jeg kunne få tak i boka. Jeg fikk bestilt den fra «Natur og fritid», og tror det var det siste eksemplaret de hadde. Det ble en svært populær julegave til kailln. Ekstra stas ble det da jeg oppdaget at han kjenner forfatteren :-)

Begynner på denne nå, i lyd - ser frem til det

Nettopp lyttet denne - Merkelig, nesten mer merkelig enn Jon Fosse til daglig. Vakker og poetisk - så det som en uviss reise gjennom livet - en vakling mellom liv og død - slik er vel livet for de fleste, uvisst.

Først må jeg si meg enig med deg i anbefalingen av Claire Keegans Småting som dette, men siden jeg leste den i desember 2022 så kommer den ikke med i min «selvangivelse» denne gang.

Av oversikten her på Bokelskere ser jeg at jeg har lest 49 bøker i løpet av året. Jeg har lest etter innfallsmetoden, og mye har blitt norsk. Jeg har latt meg friste av nye bøker, og likte blant annet Gjestene av Agnes Ravatn og Etterklang av Helga Flatland veldig godt. Begge har et veldig godt språk og serverer historier med både humor og driv, synes jeg.

Utenfor allfarvei?
Det har blitt flere grafiske romaner (som noen også vil kalle tegneserier), og jeg kan varmt anbefale disse tre:
- De ukrainske notatbøkene av Igort
Den viser historiene til ukrainere og deres familier i dramatiske perioder på 1900-tallet, bl.a. Holodomor (det sovjetiske folkemordet på ukrainerne).
- Survilo – mormors historie om livet under Stalin av Olga Lavrentjeva
- Heimat – et tysk familiealbum av Nora Krug, hvor hun prøver å finne sannheten om sin families historie under andre verdenskrig.

Fra sikre kilder - fortellinger av Per Schreiner. Dette er små fortellinger som framstår som dokumentariske, men som omslaget sier er en lek med sannhet og løgn. Kortfattet og elegant.

Årets positive overraskelse
Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk. Denne hadde jeg i utgangspunktet ikke så lyst til å lese, men den ble valgt i en boksirkel jeg deltar i. Heldigvis – ellers ville jeg ha gått glipp av en god leseopplevelse! Jeg synes Torill Revheim oppsummerer boka veldig godt i sin kommentar her inne: … en mørk feministisk komedie, en eksistensiell fabel, en hyllest til poeten William Blake og et mordmysterium.

Litt av hvert
Elizabeth Strout er en av mine favoritter, og jeg likte også hennes siste bok, Lucy ved havet, godt.

Karin Smirnoff var et nytt bekjentskap for meg, og jeg leste hennes trilogi om Jana Kippo. Hun har en særegen skrivestil, men det går overraskende greit å venne seg til at det ikke er store bokstaver og punktum. Historien er voldsom. Jeg likte den første boka, Jeg dro ned til bror best, mens de to andre etter hvert framsto litt vel karikert, etter mitt syn. Men uansett verd å lese alle tre.

Et lite liv av Hanya Yanagihara.

Essaysamlingen De små dyder av Natalia Ginzburg. Det er en samling av tekster hun skrev mellom 1944 og 1960. Hun skriver bl.a. om en periode i eksil i Abruzzo – noe som inspirerte Per Petterson til hans bok Mitt Abruzzo.