De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.
Det er store og vanskelige spørsmål du reiser her. Jeg kan neppe hjelpe, men min umiddelbare, og kanskje altfor enkle, tanke er - kan du ikke bare nyte de bøkene du leser. Tillat deg å føl deg smart når det er på sin plass, det er ikke det samme som arroganse. Det er nok av forfattere som ikke vet hva de skriver om.
Jeg fikk lyst til å anbefale deg en bok likevel, Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkrantz. Dette er ikke en innføringsbok i litteraturteori e.l., men en klok, eldre litterats refleksjoner over nevnte tema. Selv er jeg veldig glad i dette sitatet «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»
Lykke til!
Og beklager sent svar. Jeg er fortsatt i feriemodus 😊
Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.
Sterkt dikt!
Hjulskiftet
Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet
med utålmodighet?
Lyder
Om en stund, ut på høsten
sitter det svære kråkeflokker i sølvpoplene.
Men hele sommeren da egnen er uten fugler
hører jeg bare lyder fra mennesker.
Det er meg nok.
—
Bertolt Brecht (1898-1956)
Av Buckower-elegiene
Brecht 100 Dikt,
I norsk gjendiktning av Georg Johannesen
Den norske bokklubben 1971
Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers
Svarta Vykort
Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.
Det besöket glöms
och livet fortsätter.
Men kostymen sys
i det tysta.
Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983
Takk skal du ha, trykkleifer kan være sjenerende. Nå er det rettet opp. :)
Det var en sånn dag, konstaterte hun. En av de dagene som ikke tålte å åpnes ordentlig - eller da man selv ikke tålte å bli åpnet. Som man kom seg enklest gjennom med sanser og bevissthet som små sprekker ut mot virkeligheten.
En sånn dag. Kanskje rett og slett en sånn årstid?
Leser for tiden Spansk pepper av Lone Elisabeth Hansen. Småmorsom og jeg flirer godt, men har ingen forventing til at blir annet enn det. Det passer meg, en rolig bok nå og da er helt greit.
Ellers så klarte jeg alle 14 gåtene på Librarything, med litt hjelp/hint da.
Separation Wall
When the milk is sour,
it separates.
The next time you stop speaking,
ask yourself why you were born.
They say they are scared of us.
The nuclear bomb is scared of the cucumber.
When my mother asks me to slice cucumbers,
I feel like a normal person with fantastic
dilemmas:
Do I make rounds or sticks? Shall I trim the
seeds?
I ask my grandmother if there was ever a
time
she felt like a normal person every day,
not in danger, and she thinks for as long
as it takes a sun to set and says, Yes.
I always feel like a normal person.
They just don’t see me as one.
We would like the babies not to find out
about
the failures waiting for them. I would like
them to believe on the other side of the wall
is a circus that hasn’t opened yet. Our friends,
learning how to juggle, to walk on tall poles.
———
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum
Series, No. 170
I dag gikk vi inn i en av verdens aller største bokhandlere – ute å vite det! Mannen min skulle bare kjøpe et kart. Inngangspartiet var så smalt og uunnselig at vi passerte det, men fant tilbake da nettet hjalp oss med adressen. Inne åpnet et eldorado seg. Omkring hundre og syv tusen bøker i fire etasjer, i en labyrint av ganger og saler. Alle med forsiden ut slik at vi straks så hvilken bok det var. Reol på reol. Når vi trodde det måtte være slutt, åpnet et nytt rom seg. Alle mulige slags temaer og sjangre. Og det er ikke rart, for denne bokhandelen rommer samtlige titler utgitt i Portugal. Mens bøker i Norge er ferskvare og havner på salg eller makuleres etter tre–fire år, bestiller denne bokhandelen straks nye når siste eksemplar av en tittel blir solgt, så lenge forlaget har den på lager.
«Fundacao Livraria Esperanca» ligger i Rua Feirreiros 156 i Funchal, Madeira. Bokhandelen ble etablert i 1886 og har bare vokst og vokst. Da jeg for moro spurte etter de minste barnebarnas yndlingsbok, «Askepott» («Cinderella») tok den blide ansatte bare et raskt blikk på skjermen sin, og fant nøyaktig hvor den sto. Det overveldende «virvaret» var meget velorganisert. Men siden ingen av oss leser portugisisk og avdelingen for «utenlandsk litteratur» var svært begrenset, ble
det med to kart.
PS.: Jeg får dessverre ikke til å legge inn bilder.
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
Inger Hagerup (1905–1985) , Ren poesi, 2015
Vaaren kommer, Alt er Glæde,
Vintrens Nød er gjemt;
O, men Harpen i mit Indre
Klinger dog vemodig stemt.
Tryller Dig Naturens Blomstren,
Saftfuld, farverig?
Ak, det er et luftigt Teppe
Over Millioner Lig.
Kan Du glemme, hvad Du tabte,
Over denne unge Pragt?
Husk, med hver af dine Roser
Er en Orm af Søvne vakt.
Se, af Dagens Gløden stiger
Aftnens drømmerige Luft,
Blomstens hemmelige Vemod
Løser sig i Dug og Duft.
Lad det Svundnes dunkle Skygger
Blandes med din Foraars-Lyst,
Og bevar det hele Billed
I dit minderige Bryst.
Da skal intet Haab Dig skuffe,
Ingen Vinter skrække Dig;
Da er Vaaren i dit Indre
Fager og uvisnelig.
Johan Sebastian Welhaven
Ansikt mot ansikt
I februar stod alt levende stille.
Fuglene fløy ikke gjerne og sjelen
gnog mot landskapet slik en båt
gnager mot bryggen den ligger fortøyd ved.
Trærne stod vendt med ryggen hit.
Snødybden ble målt opp av døde strå.
Fotsporene ute på skaren ble eldre.
Under en presenning svant språket.
En dag kom noe bort til vinduet.
Arbeidet stanser opp, jeg løfter blikket.
Fargene brant. Alt snudde seg.
Marken og jeg gjorde et byks mot hverandre.
Tomas Tranströmer
Dikt og prosa i samling
Til norsk ved Jan Erik Vold
Nei 😄
Denne uken har jeg bestilt :
Forfølgelsen av Julian Assange : eller kunsten å kneble en brysom budbringer av Gisle Selnes
Når du kjenner at det begynner å ta slutt av Stig Larsson
+
Stefans lille svarte av Stefan Sundström
Det glemte århundre - historier fra 1600-tallet av Atle Næss
De to siste har jeg bestilt hos Ark som jeg skal hente i neste uke. Så jeg har forsynt av Mammutfatet. Det var fordi i dag morges så våknet jeg opp med sludd og hvit dekke og var ikke lysten til å reise til byen. Heldigvis så forsvant sluddet i løpet av dagen og marken rundt omkring begynner å bli grønn.
Utenom det så er jeg med på 2024 Valentine Hunt på Librarything og har løst 11 gåter utav 14. I desember i fjor var det Treasure Hunt 2023 der jeg klarte alle 12 gåtene.
PS! Har løst alle 14 gåtene.
Hvorfor har du skrevet omtale om en annen bok & forfatter her på Maria Navarro Skaranger's bokside?
Takk for å minne meg på den, - det fikk meg til å finne frem dvd-en og se filmen om igjen! Jeg har lest boken også, for litt lenge siden, men etter at jeg hadde sett filmen. Jeg husker at jeg syntes filmen lå nært og godt opp mot boken og formidlet komikken på en fin måte, - og så får man seg jo en fin tur til Italia.
Denne avbrøt jeg. Etter ca. 60 sider da jeg så at bokelsker Rosa99 skrev at den ville fortsette i samme repeterende og detaljerte stil i ytterligere 60 sider (av totalt 187 sider). Dessuten er boken, for å si det litt klisjeaktig, for amerikansk for meg. Ved nærmere ettertanke er det noe med tilnærmingen og de holdningene boken reflekterer. Satt på spissen er det hele svært individfokusert og rommer en form for fornektelse av alvorlig sykdom og død.
Jeg opplevde noe av det samme da jeg leste Natten. Søvnen. Døden. Stjernene av amerikanske Joyce Carol Oates, som jeg fullførte.
Jeg er blitt for gammel til å lese bøker som ikke gir meg noe.
Høyst aktuelt i dag - er blitt en politisk fange slik jeg ser det.
At han i det hele tatt kan bli utlevert til USA sjokkerer meg. Man har egne domstoler i Europa. Assange er australier ikke amerikansk. Ville USA utlevere en av deres til Europa i samme situasjon - NEI.
Nå risikerer journalister strenge straffer å gjøre jobben sin hvis ikke myndighetene ikke liker det.
NRK
"Tidligere The Guardian-redaktør reagerer på spionasje-anklage
Siste runde i kampen mellom Julian Assange og britiske domstoler er i gang. Wikileaks-grunnleggeren kan bli utlevert til USA, der han risikerer 175 års fengselsstraff."