Bokelskere.no

Har lest 17, og har to til liggende i min enorme skal-lese-haug.

Har også lest 25 av disse. :-)

Veldig skuffende. Virker som om forfatterne hadde hørt om Harry Potter og Percy Jacksen, og så klasket isammen noe lignende i håp om å tjene noen grunker. Dessverre ble resultatet bare en barnslig og tullete smørje. Tempo har boken, det skal den ha. Man blir med en gang kastet ut i historien og det skjer noe hele tiden. MEN. Ting henger ikke på greip. The New Order (den slemme regjeringen) har visst nettopp, helt plutselig tatt over. Mens andre ganger virker det som om de har styrt lenge. Hvorfor kom de så brått på? Og Hvorfor har ingen protestert? Hvorfor er magi så fyfy når lederen for regjeringen så åpenlyst bruker det? Det er så mange småting her som er tatt med for å skape effekt, men som har null logikk bak seg. Hvorfor i all verden er det skolebølla som leder forhøret i stedet for en politimann? Hvorfor i all verden må de gå spissrotgang mellom glefsende hunder hver dag for å få mat i fengselet? Foreldrene, som har magi kraftig nok til å holde seg skjult for skurkene, lar til og med barna bli fanget og kastet i fengsel uten kamp. Ingenting blir forklart, man må bare akseptere alt som er tåpelig. Det virker også som om skurkene er slemme bare for å være slemme. På en måte minner det meg nesten litt om de latterlige skurkene fra Power Rangers. Den eneste motivasjonen man får er at de ikke liker magi, men når sjefen deres bruker det så godtar jeg ikke den. Nei, dette var alt for dårlig. Det er så mange bra bøker der ute, så ikke kast bort tiden på dette vrøvlet.

Den siste boken i trilogien om inkvisitøren Gideon Ravenor. En veldig bra bok, men dette er ikke noe lett lesning. Plottet er veldig intrikat og man må ha lest hele trilogien for å kunen få med seg alt. Det er mye historie mellom alle karakterene, noe strekker til og med tilbake til Eisenhorn-trilogien (jeg skal lese den også etter hvert). Og når man slenger inn tidsreiser og manipulerende demoner så må man være våken for å følge med. Spennende var det i hvert fall. Som i andre Warhammer-bøker så er det en veldig mørk og dyster historie hvor man aldri vet helt hvem som overlever.

Jepp. Det er en Gideon roman, ja. Og har nå lest enda en Carr bok. Heksesabbat, men dessverre så skuffet faktisk den. Den ble litt for tørr for meg. Jeg har ikke flere Dickson Carr titler i hylla, men selvfølgelig skal jeg lese flere bøker av ham i fremtiden. Jeg har jo et helt liv på meg;)

Ingen mordsak er uløselige eller? ...

En gammel og uoppklart mordsak blir drøftet i en engelsk mordklubb hvor få har tatt turen innom. De snakker om en mordsak som skjedde for flere år siden. Om en mann som falt ut av et tårn, og visstnok ingen skal ha vært i nærheten da det skjedde. Ikke før like etterpå da mannen ble funnet død på bakken i nærheten av tårnet. En ting tyderr på at det ikke er en vanlig mordsak. Et bevis som viser at noe usannsynlig skal ha skjedd, men er det mulig?

Dette er min andre Carr bok. Etter store forhåpminger til Sort Messe, skuffet den meg et hakk og til min store overraskelse likte jeg Stemmen som hvisket mye bedre. Tenkte å gi Carr en sjanse til ved å lese i alle fall en bok til, og jeg likte Stemmen som hvisket mye bedre. Den har en herlig atmosfære som skaper uhygge. Jeg savnet det litt i Sort messe. Og handlingen er uten tvil superspennende. Stemmen som hvisket hadde faktisk noen scener som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og det har jeg savnet lengen når jeg koser meg med en god krim/horror bok. Dessuten måtte jeg hele tiden få vite hva som ville skje videre for boka gjorde meg så ekstremt nysgjerrig. Den var vanskelig å legge i fra seg! Dessuten er det jo gøy å prøve å løse mysteriene selv og sjekke om man har rett. Leke at man er detektiv mens man leser. Og Carr fikk i alle fall detektiven i meg i Stemmen somhvisket! Jeg måtte vite om mordet hadde noe med det overnaturlige å gjøre eller om detvar et menneske som sto bak. I kriminalbøker så vet man jo aldri.

Stemmen som hvisket er en uhyggelig kriminalroman som fortjener større publikum enn det den har fått. Boka er et godt eksempel på god, gammeldags grøss om du er på jakt etter det! En av mine favoritter i hvert fall!

Temaet for denne novellesamlingen er "magic fueled crimes and those who investigate them". Her er det både kjente og ukjente forfattere: Michael A. Stackpole, Steve Perry, Kristine Kathryn Rusch, Dean Wesley Smith og Randall N. Bills bare for å nevne noen. Kvaliteten på historiene varierer litt, men de fleste var ganske gode. Stackpole's historie om whiskey-magikeren var veldig bra. Dette var en slags fortsettelse av Stackpoles bidrag til novellesamlingen Wizards, Inc. Kan også nevne en historie om en russisk gangster som var skrevet med russisk aksent. Den var litt snedig. Den mest memorable novellen handler om superhelten Poker Boy. Han blir oppsøkt av en dame som forteller ham at "aliens are trying to steal my boobs!" Man kunne tro hun var gal, men det viste seg at den plastiske kirurgen hennes hadde ikke helt rent silikon i posen, noe som førte til at skapningene "Silicone Suckers" var etter henne. Noen ganger blir jeg selv overrasket over hva jeg sitter og leser :-)

Denne boken inneholder hele Marvel-serien Star Trek: The Early Voyages. Handlingen foregår selvsagt på Enterprise, men den er satt før kaptein Kirk. Det er kaptein Pike som har kommandoen og Spock er "førstereisgutt". Tegningene er veldig bra, og historiene er spennende. Med Dan Abnett som forfatter så kan man ikke vente noe annet. Minuset er at serien er for kort og slutter for brutalt. Etter 17 nummer så begynner man å bli kjent med personene og det er jo når man blir kjent med dem og begynner å bry seg at historiene blir skikkelig bra. Det værste er jo selve slutten. En skikkelig "cliffhanger". Det virker som om Marvel plutselig bestemte seg for å kutte serien slik at forfatterne ikke rakk å lage noen skikkelig slutt. Virkelig synd. Skulle gjerne ha lest mer om Pike og gjengen hans.

Har ikke langhelg, men har likevel planer om å lese ferdig Heksesabbat av John Dickson Carr.

Veldig bra novelle om en standhaftig byråkrat som må velge mellom vennskap eller loven.

Jeg er ganske kresen angående skrekkfilmer jeg også. The shining er selvfølgelig ikke skummel, men jeg syns den bare er herlig av mange grunner:) sånn er det bare;)

Det er jo blitt laget en miniserie av the shining som SK skrev selv hvor Steven Weber spilte Jack Torrance. Er enig i at kanskje han gjør en mer realistisk rolle av hovedpersonen, men likevel liker jeg filmen The shining best for Jack Nicholson er bare helt rå i den rollen. Rett og slett fantastisk! Også er det alltid noe med filmen hvor jeg legger merke til noe nytt. Filmen er full av undertoner og sier mye mellom linjene. Det er derfor jeg liker filmen så godt. Har sett Dolores Claiborne. Det er en mørk og god film. Ikke en favoritt, men en god film om mørkt tema. Syns også at filmen Misery ikke er så verst;)

Rottetrilogien (The Rats, Lair og Domain) av James Herbert. Fikk tak i en tykk samlebok som inneholdt alle tre fra en engelsk bokklubb jeg var medlem av. Husker ikke helt hvor gammel jeg var da jeg leste den første gangen, men husker den var fryktelig skummel og spennende. Passer perfekt for de som ikke liker rotter ;-)

Blir ikke skremt av filmer jeg heller. Ble det før i tide, men det er flere år siden. Savner den følelsen av å bli skikkelig skremt etter en film slik at man må sove med lyset på. Jeg har vel sett så mye skrekkfilmer oppgjennom åra at jeg må være "kurert":) Og av bøker så er det kun Pet Sematary som har gitt meg mareritt. Men så er det jo en veldig spesiell og mørk bok også da:) Me like:)

Tro meg, bøkene hans er mye bedre enn filmversjonene. Den eneste bra filmversjonen jeg har sett av en SK bok er The Shining. Den er rå! Resten av filmene er middels. Men bøkene til SK derimot er fantastiske! Bør sjekkes i alle fall om du liker grøss.

For ikke å snakke om dårlige skuespillere:)

Boka gjelder nok bare den første.

Anbefaler boka gjerne:) Den er grøssende god!

Filmen var utrolig dårlig. Les heller boka! Den kan ikke sammnelignes med filmen i det hele tatt:)

Pet Sematary av Stephen King. Den eneste boka som har gitt meg mareritt!