Bokelskere.no

Katarina Mazetti, hun med "Grabben i graven brevid" har skrevet noen fine for ungdom. En heter "Det er slutt mellom Gud og meg".

Jeg husker den godt fra ønskekonserten fra jeg var tre-fire, men likevel var det teksten i leseboka som fikk meg til å gråte så deilig som åtte - tiåring. En del nyanser ble vel borte i sangen, eller var det det at jeg hadde hørt den fra jeg ikke skjønte så mye?

Og jeg som synes 2000 var nå nettopp...

Tillegg litt seinere på dagen da jeg hadde begynt på boka om igjen: Kjære vene! Faks i stedet for internett. Og ikke noen mobil, ser det ut som. Jeg fikk min første året etter... Her har det skjedd mye i livet rundt oss, ja!

Jeg kikker ofte på navnet til oversetteren. Det er sikkert mange måte å tenke god oversetter på også: Skal man legge seg nærmest språket eller for eksempel finne et tilsvarende uttrykk på norsk? Tenk på Torstein Bugge Høverstad som oversatte Harry Potter, da gikk diskusjonen høyt om han var god eller ikke som oversatte navnene.

Jeg tror man skal være veldig god i et språk for å få med seg små finurligheter. Har oversetteren gjort en god jobb, da, så får man med små detaljer man mister om man strever seg gjennom ei bok på et språk man såvidt mestrer. Men den strevingen gjør en jo bedre i språket, så det spørs vel hva en vil oppnå?

Nå synes jeg du var kategorisk. Det kan være mange grunner til at det er for tungt å lese svensk og dansk, og latskap eller bekvemmelighet er ikke alltid årsaken. Men jeg liker oppfordringen i det du skriver, og selv leser jeg helst dansk og svensk på originalspråket. Jeg er vokst opp ved svenskegrensen, og når jeg leser en oversatt svensk bok, så sitter jeg bare og gjetter på hva forfatteren egentlig brukte for ord og uttrykk.

Jeg har nok ledd mest av Guareschi sin "Don Camillos lille verden", kanskje særlig fordi den har en undertone av alvor.

Bøker som kunne fått meg til å gråte, pleier jeg å lese i små biter etter å ha kikket på slutten, sånn er jeg. Men jeg leser mange triste bøker likevel. Men som barn gråt jeg som en foss av stykket i Nordal Rolfsens lesebok om Vesleblakken.

Dokumentarboka "Varsleren" av Jon Hustad er nok en typisk bok jeg har tenkt mye omkring.

jeg leste den omigjen som voksen ( for eget barn) og da likte jeg den enda bedre.

Ellers er Boka over bøker Mio min mio.

Jeg har hørt om det før, men husket ikke at det var november. Dette måtte jeg visst på forhånd og satt av tid til om jeg skulle fått til. Jeg skal merke det av på telefonen min så det kommer en påminner i midten av september neste år, så kanskje da.

Jeg virket kanskje flisespikkende, men jeg synes Asberger og autisme er veldig interessant, uten å ha tid til å lese fagbøker om det, og av og til har jeg behov for å sortere ut om jeg har fått inn faktakunnskaper eller ikke ved å lese skjønnlitteratur når det byr seg en anledning. Og som sagt likte jeg boka.

OK, da var den slik jeg oppfattet den da jeg leste den.

Selv om jeg likte boka veldig godt, så har jeg alltid trodd at den ikke er realistisk. Er din erfaring at en autist kunne greid å ta den reisen alene? Skrev han ikke inn urealistisk mye flaks?

Morsomt at du sier akkurat det, for det gjorde jeg, leste begynnelsen en gang til når jeg hadde kommet et stykke ut i boka. De to første kapitlene, faktisk. Det kan ofte hjelpe det,om ei bok er litt forvirrende, og er absolutt et råd jeg vil slutte meg til på generell basis. Men her hjalp det meg ikke. Og ikke er jeg regnet som dum, heller. Men det var vel ikke min greie, da... Det var jo interessante avsnitt her og der, men jeg regner med boka skulle uttrykke en helhet jeg ikke fikk tak i.

Jeg skjønner at du er opptatt av slutten, Mariette, men temaet fikk meg til å tenke på at det kan være andre deler av innholdet som andre ikke vil ha røpet. Derfor har jeg gått tilbake og skrevet spoiler på noen bokbeskrivelser, selv om de tikek handlet om slutten akkurat.

Jeg gjør akkurat som deg, Tilla, og det har jeg vært glad for mange ganger. Ei bok med notater er for meg ei levende bok.

Men jeg skriver nesten alltid med blyant. Da kan jeg pusse ut om jeg skulle kvitte meg med boka. Egentlig er det vel sånn at ei bok jeg har skrevet i har engasjert meg så mye at jeg vil ha den.

Når en ser bakover i livet sitt, husker en ofte feil. Det kan en oppdage selv og korrigere ved å se på bilder - eller ved å se når en egentlig leste ei bok. Bøker betyr ofte mye for den personlige utviklingen. Og livet kan inspirere til å lese bøker.

Som student må en jo notere i bøker. Og hvorfor bare da? Vi slutter aldri å lære.

Denne boka leste jeg ut på rein trass, for den hadde noen avsnitt og poenger jeg likte. Men nå etterpå må jeg si jeg skjønte lite av boka som helhet. Enda jeg prøvde, jeg prøvde!

Jeg tenkte vel helst at det kunne bli litt ulv, ulv å merke alt. Men det er fint at temaet kom opp, og jeg skal være mer bevisst!

Lagt til rett etter: Nå har jeg prøvd spoilerfunksjonen. Skal en bruke den for alle smådetaljer så er det mange som ikke får lest det en skriver, da... Men jeg prøver.

Nå ble jeg litt bekymret... har JEG kanskje gjort det? Jeg synes det av og til kan være vanskelig å snakke om ei bok uten å si noe om innholdet, og så er jeg ikke selv så opptatt av spenningsmoment. Men jeg har jo respekt for andres behov og vil ta hensyn.

Jeg skjønner jo at en ikke skal røpe morderen eller si hvem som "får hverandre". Men i en bok jeg leste fantes en spilleliste personene hørte på i siste kapittel, det nevnte jeg. Er sånt også ødeleggende for noen?

Det kan virke litt meningsløst og merke alt sånt med SPOILER eller å gå inn på avansert og merke.

Likte boka for temaet og språket. Østlending som jeg er, forbinder jeg mest nynorsk med Haldis Moren Vesaas og den stilen der. ( OK, har lest Kalvø.) Slang på nynorsk var interessant. Det må ha vært morsomt og utfordrende å oversette Gavalda. Det jeg virkelig hadde ønsket meg, er å være så god i fransk at jeg kunne kommet meg gjennom noen utvalgte avsnitt på fransk og sett hvordan hun har oversatt.

Det hender jeg finner musikk på Spotify etter inspirasjon fra bøker, og her prøvde jeg å gjenskape den spillelista yngstebroren har laget til de andre. Det er litt vansklieg , for hun som har fortellerrollen er ikke av de mest strukturerte...

Jeg leste boka en regnvåt oktoberdag med pledd og syk og stearinlys fra klokka 13 og med ønske om å gripe fenomenet søskenkjærlighet på en ikke-sosiologisk og ikke-psykologisk måte. Absolutt.

Det kom mange ulike svar her, og det er jo bra med tanke på andre som leser tråden også, for hva som passer av løsninger kan nok variere med personen. Å legge dem i "ønsker meg" passer dårlig for meg som henviser til denne om noen vil kjøpe gave. Den rare, men interessante boka av Terry Pratchet som jeg Kanskje skal låne på biblioteket, men absolutt ikke kjøpe, dumt om jeg fikk den til jul framfor den nye til Tove Nilsen... .

Jeg synes det så ofte dukker opp "snuse på" situasjoner i forhold til bøker. Noen sider som et gjensyn, noe for å danne et bilde av skrivestilen til forfattere noen jeg kjenner liker, noen for å undersøke, et utdrag om et emne jeg interesserer meg for...

Må passe meg for ikke å avspore min egen tråd her. Jeg tror jeg går for å teste ut emneord.