Bokelskere.no

Har endlig fått startet med boken og er veldig fornøyd med starten. Jeg elsker begynnelser som er overraskende og her ble jeg fengslet fra de første sidene.
Har måtte avslutte et par andre bøker, men nå er det kun denne som skal få min oppmerksomhet fremover.

Det ble jeg nysgjerrig på også. Googlet det, men leste bare halve setningen, da jeg skjønte at svaret var en spoiler.

Litt av poenget med denne boka, er vel at vi ser ting annerledes ettersom vi blir voksne? Foreldrene våre, som framsto som perfekte helter i våre øyne, viser seg å ha feil og mangler, eller til og med være direkte ufyselige. Våre omgivelser er ikke slik vi så dem med naive barneøyne. Såvidt jeg har forstått er dette noe av det Lee prøver å si med denne boka. Det "ødelegger" kanskje Atticus en smule, men samtidig gjør det kanskje bare den første boka enda bedre - fordi den da også blir et monument over et barns nesegruse beundring for sin far, før virkeligheten slår inn?

Dette er en bok som er veldig avhengig av at man har lest de foregående bøkene, så det er vanskelig å si nøyaktig hvilken del du bør lese. Hva er du mest interessert i å få fram?

Vi har god tid :)

Kom på dette fine lille diktet som ikke akkurat er noe juledikt, men som har noe vinterlig over seg.

Vuggesang i mørketid

Natten er så lang her nord;
længte gjorde far og mor.
Midt i mørket, frost og gru,
lille lys – kom du.

Himlens dag var tung og grå.
Dine øine skinnet blå,
blomsterkinden blusset rødt;
lille lys – sov søtt.

Ingen sol imorgen gryr,
bare du, mitt eventyr.
Bare du skal stråle da,
lille lys – vågn gla.

Nordahl Grieg

Jeg vil virkelig elske denne boka, jeg vil det.

Jeg har fulgt serien med spenning, det er en original og annerledes fantasy-serie. Det er episke aspekter ved den, absolutt, du ser for deg hvordan bøkene kan egne seg som storslagen fantasy-film. Jeg er en fan i den forstand at jeg ikke var i tvil om at jeg skulle lese den siste boka , da jeg syns de to første var spennende. Jeg ble hekta på historien.

Så hvorfor gir jeg ikke boka full pott?

Fordi det er et eller annet ved den. Noe som skurrer. Noe... som gjør at selv om jeg engasjerer meg i historien, engasjerer jeg meg ikke for karakterene i nevneverdig grad. Jeg hadde glemt den sjokkerende hendelsen med Naiell i slutten av siste bok, til tross for at jeg huska mesteparten av resten av boka. Det tolker jeg som at den ikke gjorde spesielt mye inntrykk på meg.

Dette er kanskje en noe urettferdig analyse, da det er lenge siden jeg leste bok nummer to. Det er mulig den fikk meg til å rase og gråte. Men jeg tror ikke det. Også fordi DENNE ikke gjorde det. Det eneste tilløpet jeg fikk til å bli rørt var i en viss nostalgisk scene i Hirkas hjemtrakter, som inkluderer en leketrehest.

Hvorfor? Vel, hovedsakelig fordi så få av karakterene egentlig er så veldig troverdige. For all del, du har karakterer som har mange sider. Graal og Skerri er for eksempel interessante karakterer, Damayanti er også interessant, men du kommer ikke ordentlig inn på henne (i forrige bok hadde hun noen kapitler fra sitt synspunkt, om jeg ikke husker feil, men ikke i denne). Urd har tilløp til å være interessant, spesielt mot slutten av boka.

Ellers er det ganske... Vel. Hirka er stort sett moralsk indignert og sta, helt til et visst punkt i denne boka (ingen spoilere). Denne endringa framstår veldig brå og lite troverdig i mine øyne. Rime var en svært interessant karakter i første boka, da hele hans verden raste sammen, men i denne boka opplever han liten utvikling.

Før jeg snakker meg bort: Mitt fremste ankepunkt, er hvor svart/hvitt enkelte karakterer framstår. Darkdaggar framstilles som ond og kynisk, uten at det gis noen god begrunnelse for det. Det eneste forsøket på nyansering kommer mot slutten av boka, da Hirka innser at også han har en familie han er glad i som han ikke ønsker å dra fra. Både Raun og Eirik er klassiske "farskarakterer" som framstår litt for godmodige og "bamsete". Seeren i Dreysil holder på vippe over i samme fella, men reddes av en mer interessant bakgrunnshistorie enn førsteinntrykket tilsier.

Slutten framsto også litt lite troverdig, og ikke minst forhastet. Boka brukte for lang tid på å bygge opp til den store konfrontasjonen og for liten tid på den, noe som gjorde at det føltes som om det var over veldig fort. Forklaringa på Evnas underfundigheter kom heller ikke, og med en slik guddommelig kraft på laget blir ingenting (hvertfall nesten ingenting) umulig. Det gjør at historien nok føltes litt mer antiklimatisk enn den kunne vært. Deler av tida, sikkert fordi alt ender så "bra" til slutt og moralen i boka er noe klisjépreget, føles det som å lese en Lindgren-bok eller en annen barnebok der alt blir trygt og fint til slutt, og selv om det er mye vondt i verden vinner kjærligheten/vennskapet/you name it. Jeg vet ikke hvorfor, men denne "barnebokfølelsen" dro ned helhetsinntrykket litt for meg (den har jeg også delvis fått i de andre bøkene).

Kanskje har jeg bare blitt så ødelagt av Game of Thrones at jeg ikke setter ordentlig pris på fantasy som er av det litt lysere slaget?

Uansett: Boka og serien er verdt det for historien alene, til tross for enkelte svakheter. Derfor en femmer :)

Fant feilen "ravn e bæreren" nå. Den tok kaka. :P

På Oprahs nettside svarer forfatteren på spørsmål, blant annet når det gjelder tittelen.

Jeffrey Eugenides sier at han strevde lenge med hva han skulle kalle boka. I Michigan, Groose Pointe, bodde familien lenge på Middlesex Boulevard. Tittelen vinkler også på det androgyne temaet i boka.

Til slutt innrømmer han sin begeistring for George Eliot og hennes Middlemarch, det vil si at han også lot seg inspirere av hennes tittel.

Disse evinnelige særskrivingsfeilene...

Dette er dessverre noe som har irritert meg i samtlige av bøkene i denne serien. Jeg skreiv en sint post om det etter å ha lest den første boka og fikk en utrolig fin melding av forfatteren i etterkant, hvor hun ba om at jeg skulle si fra når jeg fant feil så de kunne rettes opp i senere versjoner.

Nå har jeg merket feilene i Kindlen min, som notater. Problemet da er at de "fyller opp" hele "My Clippings"-fila mi. Jeg har lest ca. halvparten av boka og funnet omtrent 40 særskrivingsfeil. Noen steder gjentas samme feilen to ganger (for eksempel "vindus karmen" første gang Hirka er hos Seeren til umpiri). Noen av feilene gir heller ikke mening, som i at de ikke er to "naturlige" ord som bare ikke har blitt satt sammen, for eksempel "irette settelse" og "fing rene". Dessuten "skål ormet", men jeg mistenker at det egentlig skulle stått "skålformet" der.

Jeg syns det er greit med forfattere som sliter med dysleksi eller andre ting, det er ikke forfatteren som er problemet, men manglende korrekturlesing, som for meg framstår som noe uprofesjonelt fra forlagets side.

Jeg leser eboka fra ebok.no, så jeg vet ikke om dette problemet kun finnes i e-versjonen eller i papirboka. Er det bare jeg som har irritert meg over dette?

Vi har stadig innført strengere kontroll, og det har ikke gjort oss tryggere, som vi håpet, men reddere. Med frykten vokser også trangen til å slå omkring seg. Er det ikke slik: når et vilt dyr føler seg truet og ikke ser noen sjanse til å flykte, går det til angrep. Når redselen lister seg inn over oss er det ikke annet å gjøre enn å slå først.
Det er vanskelig når vi ikke engang vet hvor vi skal slå ... Men bedre føre var ... er det ikke så det heter? Slår man tilstrekkelig hardt, kan man kanskje redde seg. (s 144)

Dette er skrevet for ca. 75 år siden, og er dessverre enda mer relevant i dag. I perioden frem til 1940, som Karin Boye skrev dette, så var trusselbildet veldig mye tydeligere enn det er i dag.

Ja, ikke sant, lot meg overraske jeg også. La oss håpe at det fortsetter sånn.

Noen ønsker korte leseperioder andre lengre. Personlig heller jeg mer mot sistnevnte. Lykke til med dine prosjekter!

Jeg har akkurat satt meg ned med boka, og allerede på "side 2", lar jeg meg vippe av pinnen med et flir.

Med turnsko på føttene listet han seg frem under de tolv fugleburene med fuktige aviser som hang fra takbjelkene. Med tapper mine bega han seg inn i parakittenes sure dunst og mine besteforeldres spesielle aroma: en blanding av møllkuler og hasjisj.

Det skyldes nok at mange av oss ikke er så ofte innom nettsiden som før, men fint at du er med lesesirkelen videre :)

Så bra at du er med :)