Bokelskere.no

Du vesle vakre jente.

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
og den barneglade låtten din, han tagna då det small

Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,
Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru
og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik,
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis,
ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt pris.

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt
Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til
med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser skil,
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

• Marie Lovise Widnes

Jeg har kommet til side 60! Jeg tar fullstendig time-out og leser'n i badekaret! Tror jeg fortsetter med det :)
Med overhengende fare for overtolkning, her er mine tanker så langt...:
Jeg synes boka kan leses som et bilde på utvikling av sivilisasjonen. Her "temmes" husdyr, jorden dyrkes og vår heltinne blir - i likhet med de første bofaste jordbruksmenneskene - bundet til jorden og husdyrene sine. Veidekulturen tar slutt. Er det endog en fortelling av bibelske dimensjoner; vår heltinne har nesten glemt sitt eget navn, men jeg tenker kanskje hun heter Eva.. Og lusker det kanskje en slags Adam der ute? En tvilsom Adam som sniker langs vinduene om natten med øks bak på ryggen..?

Jeg synes også det er interessant med dyreperspektivet i denne boka. Siste Aftenposten Innsikt har en artikkel om "Å eie en katt" og det står blant annet at "Domestiseringen av katter startet for cirka 9000 år siden. Med én gang mennesket bosatte seg, begynte vi også å holde dem som husdyr, særlig ettersom de holdt gnagere borte fra korn- og matlagre." Og dessuten at "Mens vi i dag stort sett ser på kveg som produsenter av melk og kjøtt, var én av grunnene til at menneskene i sin tid satte i gang domestisering at man mente de kunne kommunisere direkte med menneskenes sjel. Det ordløse forholdet menneskene hadde med dyr ble verdsatt, og man respekterte dyrene for deres egen skyld og ikke fordi de gav oss smør eller pels eller mat". I The Wall sier hovedpersonen omtrent slik: "jeg trenger katten mer enn den trenger meg".

Og så Mysteriet da; Veggen. Som skiller liv og død. Som religioner skapes av.
"A scientist, a specialist in weapons of destruction, would probably have discovered more than I have, but it wouldn't have been much use to him. For all this knowledge, he could do no different from myself; wait, and try to stay alive."

Nettopp.

Så fra meg som er ny i lesesirkelen - når kan vi begynne å diskutere boka - er det først etter 19. februar eller blir det satt etapper?

Takk, lurt med et bilde av hunden! Boka mi har endelig ankommet fra Adlibris. Har begynt å lese og den er god - og ganske foruroligende..

I min Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok står det:

hovre -et: ing, stå stille over bakken. [eng. hover jf. hovercraft]

For ordens skyld: "Gjendiktning" er på ingen måte noe særnorsk fenomen. På engelsk kalles det "retelling"; på dansk "gendigtning".

Interessant! Dette blir jo helt misvisende, for en "gjendikter" står fritt i forhold til teksten. Det er det ikke meningen at en "oversetter" skal.

Jeg finner heller ikke Snarvei til Peer Gynt, men Vigdis Ystad skriver en del om Peer Gynt i

"livets endeløse gåde": Ibsens dikt og drama.

Boken kan du også låne på biblioteket.

Er Vibeke Saugestad "gjendikter"? Hun er vel "oversetter" - for dette er prosa og ikke poesi. En av de få bøkene jeg har lest som jeg virkelig hadde problemer med å legge fra meg. Fra første side en suggererende tekst, samt fiffig bruk av foto og liksom-tekster liksom-sakset fra sosiale medier.

Stort sett en vellykket oversettelse, men noen steder bærer det virkelig utfor. Hva i alle dager mener oversetteren med setningen "Jeg kunne ikke hjelpe for å le" - som ikke gir noen mening på norsk? VET hun ikke at det heter "Jeg kunne ikke hjelpe for at jeg lo"? (side 92)

På side 236 tar det virkelig av, når en person "hovret kritisk ved fotenden". Ja, på engelsk har man verbet "to hover" (= å sveve). Men det betyr ikke at "hover" kan oversettes med "hovre" på norsk, FOR ORDET FINNES IKKE: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hovre&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Det skulle selvsagt stått at personen "svevde".

Det er flere slike grimme glipp, og det er synd. Forlaget burde sørget for korrekturlesning, for "Nattfilm" er en bok som fortjener det beste.

Ja, dette har helt klart skjedd. Romanen er en nokså sammenhengende beviskjede med klassisk atferdsmønster hos de impliserte. Reaksjoner hos Bergljots foreldre og søsken er nærmest oppskriftsmessige.

Overgrepene er tidfestet, se side 92-3: 5 år gamle Bergljot alene i OSLO med faren og 6 år gammel bror som merker at noe er galt, men ikke hva. Søsteren (som ønsker «verifisering»!) er 2 år gammel og befinner seg hos besteforeldre i VOLDA med moren og nyfødt søster. - Helt urimelig å forvente at 5-åringen skal kunne «verifisere» noe da.

Tilbake i Oslo merker moren at noe har hendt, og noen år senere tar hun det opp med Bergljot, se side 202-3: «Jeg holdt på å gå til presten,» sier moren, for «du var så rar» da hun kom tilbake. Et overgrep mot 5-åringen er på dette tidspunkt i morens interesse.

Moren ønsker nemlig skilsmisse for å gifte seg med en annen – og hva er hendigere for å fremstå som skyldfri i skilsmisse enn at eksmannen har misbrukt en liten datter?

Og hva annet enn seksuelt overgrep kunne vel dette dreie seg om, når moren ville «gå til presten» i stedet for å gå til sin mann, til sine foreldre, til en venninne?

Men moren gikk ikke til presten, og ingen ser ut til å bebreide henne det. Derimot blir Bergljot bebreidet at hun ikke går til politiet med en foreldet sak!

Ja, du verden, burde hun ikke utsette seg for enda et nederlag?

For øvrig vil ikke søsteren Astrid at «alle skal ha det bra». Hennes agenda er at hun selv vil ha det bra.

Det får hun tross alt ikke til når hun nages av at søsteren ble misbrukt. For hvis hun FAKTISK hadde trodd at historien bare var et påfunn av Bergljot, hadde det jo ikke vært noe problem å finne roen.

Ubehagelig å ha en slik søster, selvsagt, men da ville jo Astrid bare gledet seg over at Bergljot holder seg unna. I stedet driver hun og oppsøker Bergljot.

Poenget her er: Ville hun ønsket kontakt - hvis hun FAKTISK trodde at søsteren er en fantast som lyger om at hun som liten ble voldtatt av faren deres?

Nei, det ville hun ikke. Astrid er for feig og makelig til å utsette seg for sånt. Så Astrid VET at historien stemmer.

Men på tross av hennes uttalte feighet og makelighet - noe dårlig samvittighet rører på seg iblant. Og da burde en midaldrende kone også kunne koste på seg å ta til seg sin søsters historie. Men det kommer ikke Astrid til å gjøre.

Feighet og makelighet har Astrid kommet langt med. Ingen grunn til å legge av seg slike tjenlige egenskaper!

Siri Gullestad har skrevet en svært god artikkel - "Om fornektelse" - om bokens tema i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Direkte lenke: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=475526&a=3

Bok bestilt (på engelsk) fra Adlibris her!