Bokelskere.no

Blei nok litt feil av meg å skrive at han skildrar det "reine" Jærlandskapet. Naturskildringane til Garborg vil nok heller ikkje jærbuane føle seg heime i, men eg tenkjer at Garborg "blandar" den konkrete naturen med det abstrakte.

Kan hende drøymer Garborg om ei "ny" verd? Kan hende føler han seg ikkje heilt heime der han er no, og at det han drøymer seg til, er "litt" Jæren og litt "noko anna", både i konkret og abstrakt tyding? Eller betyr det noko heilt anna?...

Ikkje veit eg kva Garborg tenkte, og for eigen del har eg hatt fleire tolkningar. For nokre år sidan skreiv eg ei oppgåve om nettopp dette diktet, og for meg er "Mot Soleglad" eit av Garborgs finaste dikt.

Artig det der!

"Det stig av Hav eit Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro".

Når eg les Garborg sitt "Mot soleglad" så les eg litt ulike ting Fyrst har me det konkrete naturdiktet der Garborg skriv om naturen på Jæren. Her ser me landskapet i havdisen, fjelltoppane som kjem i brann ved solnedgangen. Fargane i myra som flammer opp og gir ulike tankar, mens Jærlandskapet ligg der støtt og stødig når sola går ned. Me veit at Garborg ofte lengta heim til Jæren, og her har han skildra korleis han ser på heimstaden sin.

Men dikt har fleire sider, og går me til den tematiske og billedlege sida er det rom for fleire tolkingar. Me tolkar jo ofte dikt ut ifrå eigen livssituasjon og erfaring. Kanskje er "Alvelandet" eit eventyrland? Den verda Garborg ønskjer seg, men som ikkje finst? Kan hende skildrar diktet Garborg sine motstridande kjensler for Jæren? Han veit eigentleg ikkje kvar han høyrer heime eller kva han vil med livet sitt.

Dikt er spennande!

Artig med Aslak Sira Myhre, som starta "karriera" si som politisk aktivist allereie på vidaregåande, byrja så i politikken (RV) og vidare til journalistyrket der han jobba for Klassekampen, NrK og Stavanger Aftenblad. I den tida var han ikkje heilt "stuerein", og fleire, til og med dei langt til venstre på den politiske venstrefløyen, rynka på nasen og "oia" seg over "rebellen" frå bylandet.

Han har skrive fleire bøker og har jobba aktivt for å fremje leselysta hos barn og ungdom i mange år. Nasjonalbiblioteket har vore heldige, og me har lov å vera litt stolte, me som høyrer til i denne landsdelen og som har hatt litt forkjærleik for denne "urokråka" :-)

(Dagbladet): Sjef for Litteraturhuset, Aslak Sira Myhre (40), blir ny direktør for Nasjonalbiblioteket. Myhre forlater Litteraturhuset i Oslo, der han har vært siden huset åpnet i 2006.

Enig! Også er jeg en av dem som ble tvunget til å lese den på videregående skole på slutten av -60-tallet. Huff og huff.

Dette har vært luftet ganske mange ganger i løpet av de årene jeg har vært medlem her. Noen blir sinte, noen blir lei seg, og verst har det kanskje vært når stjerner av ulike årsaker forsvinner.

Jeg mener at det eneste vi kan gjøre noe med, er hvilken holdning vi selv har til "stjernesankinga". Konkurransepreget skapes hos deg selv. Gi stjerner når du føler for det, og ikke bry deg om antallet verken hos deg selv eller andre! Slik kan du skape et avslappet forhold til antall stjerner og da blir det plutselig ikke noe farlig lenger om du får mange/få stjerner på innlegga dine.

Noen er slik som meg her inne, - aktiv i noen perioder, inaktiv i andre. Noen ganger leser jeg uten å logge meg inn og da blir det ingen stjerner. Andre ganger er jeg pålogget og da vanker det stjerner til innlegg jeg synes er interessante. Jeg nekter å la meg presse til å følge opp innlegg, selv om jeg selv har deltatt i tråden. Går det lenge mellom hver gang jeg logger meg på er tråden glemt av både meg selv og andre.

Slapp av og la stjernene sveve høyrt der opp i himmelen. Faller de ned på innlegget ditt så lyser de kanskje opp der og da, men livets gleder bør være uavhengig av stjerner fra medlemmer i bokelskere.no

Jeg er helt enig med Brit, En fantastisk film.

Den store ulykken i livet er at vi blir gamle for fort og kloke for sent.

Benjamin Franklin

Lykke er når det er harmoni mellom det du tenker, det du sier og det du gjør.

Gandhi

Ikke helt heldig med bakgrunnsinformasjonen sin der Renberg! Eller rett og sett uheldig? Skulle tro forfatteren "kunne" dette..??..

Ja, i alle fall i denne boka lurte jeg litt underveis på hvilke referanser forfatteren har når det gjelder miljø/banning...

Ad. at vi slipes litt i kantene, relatert til det første barnedrapet i boka. Dette barnedrapet minner meg om samme tema i ei av Margaret Skjelbreds bøker (Gulldronning, Perledronniing??).. Og min reaksjon på begge er nok annerledes i dag, enn om jeg hadde lest disse bøkene da jeg var ungdom. I dag ser jeg begge hendelsene i lys av ting jeg selv har sett og erfart, og om jeg ikke forsvarer handlingene, så kan jeg på en måte forstå dem likevel, ut i fra datiden og disse personenes egne opplevelser.

For øvrig liker jeg godt Markens Grøde, og jeg synes ikke den har tapt seg nå som jeg leser den for andre gang.

At boka er et godt litterært verk bestrider jeg ikke, og jeg trenger heller ikke "kjenne meg igjen" i alle bøkene jeg leser. Men her hadde jeg forventninger på forhånd om å gjøre nettopp dette, og derfor ble jeg nok litt skuffa.

Markens grøde leste jeg for mange år siden, og i sommer fant jeg den på et billigsmarked. Etter din anmeldelse skal jeg jammen meg lese den igjen.

Når det gjelder Mesteren og Margarita prøvde jeg meg på denne nå i vår, men ga opp. Jeg skal ikke skylde på boka, det kan like godt være meg det var noe "galt" med der og da, men det blir nok en stund til jeg prøver meg på den igjen.

I april ble det vel bare en bok på meg: PS, jeg elsker deg av Cecilia Ahern. Ei fin bok om sorg og kjærlighet uten at jeg kan si det var en stor litterær opplevelse, men den ga en fin stemning på rolige alenekvelder.

Foreininga Vener av nynorsk lyrikk.

Dei les nokre dikt
dei nikkar og drikk,
i foreininga Vener
av nynorsk lyrikk.

Rommet er bekmørkt,
og hausten er ung,
dei nippar til vin
her er stemninga tung.

Dei møtest i smug,
desse utvalde få,
les Hjørneviks dikt
og freistar forstå.

Dei ser på kvarandre
med oppgitte blikk,
- det går ikkje vel
med nynorsk lyrikk.

Foreininga har vel
truleg nådd toppen
oppmøtet manglar
og tærer på kroppen.

I kveld var dei to
økonomien er trong,
berre halvparten vil
komma neste gong.

Frå Jon Hjørneviks " Shortsen til far min "