Bokelskere.no

Spørsmål: Jeg har hørt programledere i NRK presentere sine gjester ved å si «ta ham godt imot». Heter det ikke «ta godt imot ham»?

Svar: Dette er tydeligvis et språkriktighetstema som engasjerer for tida, for vi har fått en del spørsmål om det i det siste. Vi kan slå fast to ting: Det stemmer nok at det har vært vanligst med rekkefølgen ta imot ham. Det er i alle fall den rekkefølgen som gir flest treff når vi søker i digitaliserte tekster. Det har vært mindre vanlig med ta ham imot, men også denne rekkefølgen har lang fartstid i trykte tekster.

Det er ikke usannsynlig at det er dialektvariasjoner i disse konstruksjonene. Vi ser heller ikke bort fra at den noe kompliserte kombinasjonen av verb, preposisjon og objekt kan bidra til å skape variasjon. Vi kan se på et par andre konstruksjoner som vente på båten og ta på frakken. Setter vi inn et objektspronomen, får vi vente på den og ta den på. De har altså ulik struktur. I den ene setter vi objektspronomenet bak både verbet og preposisjonen, i den andre mellom de to andre orda.

Tar vi så for oss uttrykk med imot, ser vi at noe kan gå oss imot, men det kan også gå imot oss. Noen kan si meg imot, men også si imot meg. Det ser altså ut til at imot kan havne både foran og bak objektspronomenet uten at det endrer betydningen nevneverdig.

Med andre ord må både ta ham imot og ta imot ham kunne regnes som rett.

Altså er begge skrivemåter rett, men det ene skurrer altså mine ører, og som en herinne nevnte, om det kan ha noe med dialekt å gjøre. Jeg satt og prøvde meg fram litt der. Å ja da...jeg fant ut at trønderne godt kunne si noe slikt. Ikke for å forkleine dem altså. Men jeg aner r ikke hvor oversetteren av den boka kommer fra i landet, men nok om det. Jeg stoler på språkrådet.

Jeg har sendt mail til språkrådet. Det skal bli spennende å se om de svarer og eventuelt hva.

Jeg har hørt og lest flere ganger den senere tiden noe rart som skjer med setningsoppbyggingen i språket vårt. Et eksempel er en setning fra boka drapslisten av Frederic Forsyth, på side 180 står det:... de hjelpende hendene som ventet på å ta ham imot. Jeg ville jo ha skrevet : ...de hjelpende hendene som ventet på å ta imot ham. Er det nye regler i norsk grammatikk, eller er jeg langt ut på viddene?. Jeg har til og med hørt at folk på TV snakker sånn. Noen som vet, herinnne?

Det virket som om denne boka hadde sugekopper som klistret seg til fingrene mine. Jeg greide ikke å slippe taket i den før jeg hadde lest ferdig. Den kunne vært dobbelt så lang etter min mening.
Eystein Hanssen er en forfatter som jeg kommer til å følge med på i framtida. Jeg er så heldig å ha lest de andre han har skrevet også og han skuffer ikke meg hvertfall.

Jeg drikker champagne kun ved to anledninger. Når jeg er forelsket og når jeg ikke er det.

Coco Chanel

Ok

....selvfølgelig ikke.... Må innrømme at jeg ikke tenkte så langt. Passet for meg, etter vold i nære relasjoner... Men selvfølgelig har du rett.

Den som griper til vold, viser at han ikke har flere argumenter.

Kinesisk ordtak

Dette diktet er sikkert tatt med tidligere, men jeg er så glad i det.... Ein gong til

Jeg skal se den episoden nå :-) Ikke kjefte på, men det er lov å si hvorfor en selv liker en bok eller ikke. Om andre misliker bøkene jeg liker så bryr jeg meg lite om det, men da ei "venninne" kom med spydige utsagn om at jeg måtte jo være "slik og slik", fordi jeg likte ei bok hun ikke kunne tenkte seg å lese, - ja da ble jeg både overrasket og skuffet....

Men så må jeg innrømme at jeg tenker av og til at noen går glipp av noe, ut ifra valg av lesestoff, men jeg holder nå kjeft om det i alle fall.

Generelt er jeg ganske enig i det med Janteloven. Jeg reagerer litt på hvordan noen har en tendens til å tillegge personer ulike egenskaper (dårlige) med en gang noen gjør det bra. Prøver å finne noe negativt bare for å "jekke" ned de som har suksess. Så nettopp ei som hadde kommentert kjolen til Jenny Skavland fra Spellemannsprisen i går... Hva søren har det med hennes prestasjoner på fjernsynet å gjøre? Og hvorfor var det nødvendig å trekke det fram i det hele tatt? Dama hadde for øvrig ingenting negativt å si om Skavlands prestasjoner. "Unne og beundre" tror jeg er en mangelvare i samfunnet generelt. Misunnelse? Bitterhet over at en selv ikke er der en vil være?

En liten degresjon det der, men ja, det finnes i litteraturverdenen også. Vi har tidligere hatt noen ganske "hete" diskusjoner her inne om såkalt "koisk-littereatur" kontra annen litteratur.

Jeg liker godt biografier om forfattere jeg kjenner godt til fra før. Biografi om Sigrid Unset og Olav H. Hauge er mine favoritter. Du kan se forfatternavn i hylla mi: Biografier.

Meget sterk thriller. Noe av det beste innen sjangeren jeg har lest på lenge. Godt plott også. Så nå gleder jeg meg til fortsettelsen av det som kommer fra dette forfatterparet.

Kunsten å høre hjerteslag er nok den boka jeg ikke kommer til å glemme så fort. Forfatter Jan Philipp Sendker har skrevet en utrolig vakker kjærlighetshistorie. Jeg leste oppfølgeren Kunsten å være den man er nå i vinter. Denne boka er også verdt å lese, om enn ikke på høyde med den første.

Hadde eigentleg bestemt meg for å lese MYKJE, i alle fall siste halvdel av året, for i juni er eg ferdig med eit nettstudium. Men nå som det nærmar seg ny søknadsfrist så blir det kanskje nytt studium...

Men eg har eit vikitg litterært nyttårsforsett i tillegg til å lese fag, det er å lese ungdomslitteratur slik at eg kan diskutera og ha litterære samtaler med elevane mine. Eg gler meg til samtalene, men ikkjå så veldig til lesinga...Elevane går i 8. klasse og smaken deira er ikkje heilt i samsvar med min ser eg. Men kanskje blir eg positivt overraska og kanskje kan eg og klare å få nokre av elevane til å prøve seg på ukjent litteratur? Det hadde vore noko det!

For første gang jeg kan huske fikk jeg ikke "bøker" til jul. Jo, jeg fikk ei strikkebok: "Lag favorittfigurene fra barne-tv" og boka "Barndom 60-tallet", men ingen romaner!? Heldligvis har jeg flere bøker fra biblioteket på lur :-)

Eit barn er enda eit mesterverk av Skaparens kunstnarhand.

Trygve Bjerkrheim

Et utsøkt lite selskap, sa mannen.
Han drakk alene.

NN