Bokelskere.no

Forresten, da jeg var liten jente og samla på glins (glansbilder), da var det noen glins som var forrektige, de hadde en slags brunfarge på baksida. Husker at noen prøvde å jukse, legge glinsa i kaffeboksen, men det lukta jo kaffe lang vei om de var lagt inn i stikkeboka, noen her som har hatt en slik? Ei skrivebok (helst), der arka ble bretta på midten, hele boka, og i bretten ble det lagt glins, bytting på en måte, man måtte stikke med et glins og håpe på å få noe som var finere.

ler høyt her Ja, det er ikke så greit når noen vil være fornemme. Satt også og tenkte på stedet Mjølhus her. I byen heter folket Melhus, fornemt altså. Mjølhus er også et stedsnavn her i distriktet, må ha vært ei kvern (mølle) der fra gammelt av, kanskje.

Med skam å melde så har jeg ikke lest denne boka: "En dåre fri". Avgjørelsen faller i dag. Det spesielle er at hun er nominert både fra Norge og Sverige.

<http://www.dagbladet.no/2011/04/12/kultur/litteratur/bok/beate_grimsrud/16157542/>

Dette er en artig tråd. Jeg har lest og hygget meg en hel haug mens jeg har lest gjennom alle innlegga her. Dialekter er gøy. Jeg vet ikke om dere også har særpregede stedsnavn, her kommer noen fra min hjemplass. Skal først fortelle om en "eldre" ugift dame som bodde uti Kvellskåra, når hun kom til byen for å handle, presenterte hun seg som Frk, Aftenkløft, mye "finere" det, eller? Kvellskåra betyr alstå, aftenkløft. Så har vi Rabnafjellbukte = Ravnefjellbukta Trodlenodland, jeg vet ikke hva det betyr, faktisk. Lauperak, aner ikke betydningen. Slike rare ord, finnes det hvertfall mange av her i distriktet, noen mil sør for Stavanger.

"Åh, hold din keft" er en strofe jeg har ledd av flere ganger når jeg har sett danske filmer:-)

Det hender ofte jeg stusser over oversettelser, men da helst i filmer da en da selv hører hva som blir sagt. Også engelske filmer kan noen ganger få helt feil oversettelser og hele poenget i setningen forsvinner. Så en god oversetter er alfa og omega for en utenlandsk film eller bok!

Jeg er heller ikke fra Stavanger, men bor ikke så langt derfra. Jeg ble ikke fornærmet, langt derfra.

Ja, eller grævlig godt! :)

Gratla, heter det på stavangerdialekt.

Ja, det betyr ekte.

Kjell sitt svar under her oppsummerer det hele på beste måte! Så nei, jeg bruker ikke for mye av verken min tid eller familiens tid på å lese bøker. Og de fleste av mine venninner (som ikke leser) bruker MYE mer tid på tv enn jeg gjør på bøker.

Nå har jeg lest boka ferdig og vet ikke helt hva jeg synes. Denne form for grøsser er nok ikke helt i min sjanger, men det som var bra med boka var skildringene av menneskene. Hvordan vi mennesker reagerer når vi havner i vanskelige situasjoner, hvordan vi går på akkord med egne prinsipp og moral. Men selve historien var ikke helt min greie.

Forrektige = ordenlige, ekta, skikkelige :-)

Ein forrektige strandbu/trønder osv, dvs ein trønder som har aner og gener "i orden" og er ekte trønder.

Er det nokon av dykk som veit kva "forrektige" betyr?

Hos meg og, men me sløyfe e'en og seie "jysla":-) Eller grævla...

Tja, ikkje lei av noko, men at ein har fått så mykje av noko at ein er fornøgd.

Klogger = tresko

Og her hos oss så bruker me tørkehåndkle når me skal tørka kjørlene (servisedeler)våre. (Men me har oppvaskemaskin og.)

:-D, den der har eg stussa over ja. Var ein av det anna kjønn som sa det til meg ein gong; "Åh, nå er eg såå klar". Det var ikkje eg...

Og eg.

Tikken ja, men me verken disse, huske eller gynge. Her hos oss så "reile" me!