Bokelskere.no

Jo, alle 4 er på norsk, de 3 første ble gitt ut i Luna serien på 80-tallet og de har senere kommet i innb utg, skal lese de igjen på eng.

Jeg har lest flere av bøkene til Clive Cussler, og første gangen jeg så Hev Titanic ble jeg skuffet da jeg nylig hadde lest boka. Men Sahara liker jeg filmen til.

Ser for det meste filmen og bryr meg ikke alltid om boka, orket ikke å lese DaVinci koden og Engler og demoner men ser gjerne filmene ( har sett den ene).

Etter at jeg så Jurassic Park, lest jeg den og Den tapte verden, der den siste er helt forskjellig fra filmen men her likte jeg begge versjonene.

Ang Søstrene Boleyn, det finnes en filmverson til fra BBC 2003 W&Dav Philippa Lowthorpe som jeg nettopp har kjøpt meg, tror den er nærmere til boka.

Enig med deg, for ca 20 år siden brukte jeg 2 måneden på første boka på norsk, kom meg gjennom de andre også men kan ikke tenke meg å lese dem igjen, men ser gjerne filmene flere ganger.

Næh, jeg synes ikke det var så toppers jeg. Enig at språket stort sett er veldig godt, men jeg synes det ble litt småkjedelig. Det er mange gode tilløp, men jeg synes det blir for lite av den magien som jeg er vant at til at Murakami serverer. Pax sier det er Murakamis vakreste bok, men det er jeg nok ikke enig i.

Noen episoder er virkelig gode, f.eks. den i pariserhjulet. Men samtidig blir det mange dødpunkter, særlig sentrert rundt hovedpersonen, K, som virker som et menneske uten gnist. Karakterene er rare. Har ikke alltid Murakami rare karakterer? Når jeg leser om de så irriterer de meg. De virker så livstrøtte mange av de. Det er mye lidenskap, men den er først og fremst seksuell (og sjeldent tilfredstilt). Det er mange sære folk, mye irritasjon og mye likgyldighet.

For meg ble dette greit nok, men ikke mer.

Fin kort-analyse av boka. Men jeg er ikke enig i at den ikke er dyster. Dysterheten er pyntet med gode porsjoner syrlig sarkasme, ramsalt galgenhumor og destruktiv hedonisme. Men jeg vil uansett si dette er så dystert som noe jeg har lest.

Jeg er litt usikker på om jeg synes tiden har gått litt fra dette verket. Jeg personen i boka setter seg på en måte utenfor den mennesklige ondskap, og omtaler andre mennesker som om han ikke er del av denne gruppen selv. Og selv om det er ganske fornøyelig å lese om hans beskrivelser av "de små bjørnene" og hvordan mennesker er lemuriske, så er det besnærende hvor lett og behagelig der er å definere ondskap som noe utenfor seg selv, som en egenskap andre har. Og det rimer litt dårlig i en bok som setter seg fore å virkelig gå inn i og fortså fenomenet.

Ålreite betraktninger over smått og stort. Typisk fransk med nynorsk tilsnitt signert Ragnar Hovland.

Man kan registrere seg her: http://www.e-diktet.no/

Vet du når?

Storstilt bok som inneholder de 3 bøkene om 5. imperium. (Mutineer's Moon, Armageddon Inheritance, og Heirs of Empire)

Denne her har virkelige store romskip, jeg mener Dahak som er skipet i den første boka er hva dødsstjerna i Star Wars ønsker å bli når den blir voksen.

Jeg digga Feist da jeg var på den alderen. Tror de er oversatt til norsk. Den første i serien het Magician. Gjorde den ikke?

Jeg gir bort bøker. Det hoper seg opp og særlig pocket gir jeg videre. Det er jo fint hvis flere kan glede seg. Men så samler jeg også. På Doris Lessing, på Per Olov Enquist, på fantasy, på gamle bøker. De låner jeg gjerne bort, men passer litt på å få dem tilbake. Og så kan jeg jo innrømme at jeg er litt dårlig til å levere tilbake selv. Men det kommer helt an på hvem jeg låner av. Og siden jeg har denne dårlige egenskapen så låner jeg lite. Jeg kjøper mest. Og gir videre. Hm.....

Jeg vil anbefale Namoi Noviks bøker om dragen Temeraire, de har nylig kommet på norsk. Handlingen foregår under Napoleonskrigene.

Kan han lese engelsk kan kanskje også Black Magician trilogy av Trudi Canavan være av interesse.

Vel skal det være på norsk begrenser det mulighetene sterkt. Robert Jordan sin Wheel of time serie er ganske bra og er oversatt til Norsk, her er de første bøkene, ellers så hva med Húrins barn av Tolkien, det kan jo hebde han gar den.

De første i Tidshjulet: Verdens øye (The Eye of the World) Den store jakten (The Great Hunt) Den gjenfødte dragen (The Dragon Reborn) Skyggen stiger (The Shadow Rising) Himmelens flammer (The Fires of Heaven)

Starship Trooper er en der det er håpløst å sammenligne. Filmen er jo så forskjellig fra boka at det omtrent ikke er mulig å gjøre det noe mer forskjellig. I boka har en vanlig soldat atomvåpen og er vel kanskje en km eller lengre unna nærmeste soldat. Vel slik var det ikke i filmen...

Ringenes herre syntes jeg begge deler var bra, men må nok si jeg vil foretrekke boka om jeg må velge.

Jeg tror også det har noe å si hva man så/leste først. Leser jeg boka først så lager jeg gjerne bilder i hode hvordan jeg tror det skjer ut i fra beskrivelsen, noe som jo ikke behøver å stemme helt med boka og kanskje oftere ikke med hvordan resultatet ble i filmen.

Skal den bli film!?!?!? Så kult. (Bare Harald Eia holder seg unna).

Jeg likte ikke denne boka spesielt godt. Den er ekkel - til tider for ekkel. Boka er spennende i begynnelsen når plottet legges opp. Senere blir historien mer platt og lite raffinert. Jeg blir aldri overrasket rent plottmessig, og jeg synes ikke forfatteren får fram et fint vennskap mellom jenta og gutten. Det gjør visst filmen, har jeg hørt. Men – absolutt, det er bra ting med boka også. Lindqvist har en del gode beskrivelser, blant annet om hvordan tørsten etter blod arter seg hos en vampyr. Han klarer å gjøre noen scener svært spennende og det er mange fine karakterskikkelser med. Boka gikk unna, 500 sider på et par dager – den er lett å lese.

Jeg er jo ingen krimleser, men hadde håpet på et litt kult vampyrdrama, men nei…. mest ekkelt. Jeg fant ikke helt den såre undertonen som boka sies å ha.

Jeg er enig i mange av grunnene andre har kommet med her.

Jeg bare spør.. Hvordan kan en bokelsker la være å digge disse sidene? Dette er jo perfekt for oss!

Denne boken består av sort-hvitt fotografier tatt av Roy Decarava i New York på 60-tallet. Bildene er delvis fra jazzmiljøet, og delvis gatebilder fra Harlem. Mellom bildene finner man Decaravas egen poesi. Det males et bilde av stemningen i jazzmusikken; The Sound I Saw. Et funn for både jazz- og fotoentusiaster.

Neste uke, nærmere bestemt tirsdag 9. mars skal jeg lede en litterær samtale om Isabelle Eberhardt. Hvilken betydning har Isabelle Eberhardt hatt på reportasjen som sjanger? Start diskusjonen her og dukk opp på Blå!

Isabelle Eberhardt-kveld på Blå, tirsdag 9. mars, kl. 19

Isabelle Eberhardt – nomaden, forfatteren og legenden.

Litteratur på Blå i samarbeid med Ladyfest inviterer til en litterær festaften viet forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Eberhardt regnes som den første kvinnelige krigsreporteren. Hun kledde seg som en arabisk mann og skrev under pseudonymet Mahmoud Saadi for slik å få innpass i ulike miljøer. På tross av at hun var en levende legende er hun lite kjent i Norge. Eberhardt var ørkendykkeren som druknet i ørkenen, men myten omkring henne lever den dag i dag.

Hvem var hun, Isabelle Eberhardt? Var hun anarkisten Eberhardt? Feministen Eberhardt? Eller romantikeren Eberhardt som drømte om det lykkelige Arabia? Hun skrev reiseskildringer, noveller, artikler og en uavsluttet roman. Står litteraturen like sterkt i forhold til det myteomspunnende livet hennes? Denne kvelden har vi invitert et knippe Eberhardt-eksperter for å bli bedre kjent med kvinnen, forfatteren og de mange sagnomsuste historiene om henne.

I panelet: Sigrid Briseid, idehistoriker og lektor som skrev sin Master i Idéhistorie om Isabelle Eberhardt. Hun er også forfatteren bak utgivelsen Nomade var jeg – Biografi og tekstutvalg (2009)

Renate Thorbjørnsen er medieanalytiker i Retriever og medarrangør av Tekstallianse. Hun var redaktør for tidsskriftet Utflukt som viet et nummer til Isabelle Eberhardt i 2008.

Torunn Borge er anmelder og forfatter. Hun var redaktør for boken Yrke, reporter - Fra Isabelle Eberhardt til Vera Sæter (1999), en antologi med kvinnelige reiseskribenter.

Fred Uno Ljosland Huvenes er kveldens ordstyrer. Han er litteraturviter og bokhandler som har skrevet masteroppgave med reiselitteratur som tema: ”Å tyde fotspor i het sand - sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien - en dansk ekspedition 1761-67 (1962)”.

Billetter 30 kroner i døra

For mer informasjon se http://www.litteraturpabla.no/ og http://ladyfestoslo.wordpress.com/

Håper vi sees der!

Boktips for å bli bedre kjent med Isabelle Eberhardt:

Torunn Borge: Yrke, reporter (antologi)

Sigrid Briseid: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg

Tidskriftet Utflukt, 01/2008. Utsolgt men mulig å låne på Deichmanske hovedbiblioteket i Oslo.

Sven Lindqvist: Ørkendykkerne (essay, reiseskildring)

Per Petterson: Månen over porten (essay)

Finn Skårderud: Andre reiser (essay)

Elisabeth Eide: Å finne deg igjen (roman)

Patti Smith: The Ballad of Isabelle Eberhardt (sangtekst)