Bokelskere.no

Det var mye med denne boka som jeg likte. Og noe jeg ikke likte.

Den er utrolig lekkert komponert og utrolig velskrevet. Og litt…ikke kjedelig egentlig…det vil jeg ikke si. Bare litt … hm… tamt. Heldigvis er Simon Stranger en mester til å finne de gode historiene. De nydeligste bildene. De viktigste øyeblikkene. Og det skinner gjennom hele veien så jeg blir glad. For det er noen nydelige historier han forteller. Om den autistiske jenta, om gutten som leter etter morens morder, om han som er bedratt og vil fristilles i orkanens øye, og så er det hydrogenatomet som binder det hele sammen. Stranger har kule innfallsvinkler til fortellingene; han finner en tråd som kan virke helt malplassert, men som leder oss rett inn i fortellingens indre hvor han vever det hele sammen. Lange tråder som møtes berører hverandre i et hav av tilfeldighet. Eller…? Det er fint. Nesten hele tiden. Noen ganger blir det litt mye fakta om universet og soler og hydrogen og sånt. Forresten: Er det forresten sant at det finnes en krabbe som klatrer opp i trærne for å klippe ned kokosnøtter som suser ned mot bakken, knuses, og så fortæres av krabben som møysommelig har klatret ned igjen? Forfatteren påstår så.

Formmessig eksperimenterer Stranger: Det er narrativer, det er fakta, det er dialoger, det er brev, det er sitater. Det er helhet, men også digresjoner, assosiasjoner, tankespinn og fabuleringer. Heldigvis mister jeg ikke personene. Takk for det. En av de store styrkene til Stranger er karakterskildringene og stemningsbildene som berører noe i meg, før de plutselig forsvinner i løse lufta som et fata morgana. I disse skjøre øyeblikkene er Stranger utrolig god – mesterlig vil jeg si. Det kan være når den franske soldaten går mot et hus og en åpen dør, eller når en kineser banker jorda hardt med håndflatene med små smell mot marken eller når en mygg lander på et vann i en finsk innsjø. Da er alt så utrolig nært. Lukter, smaker, berøringer – da er også jeg en del av den veven av hendelser som kalles verden. Og det er så fint.

Jeg ga opp denne jeg. Synes den var trøtt og langdryg. Hm....

Scrollet litt kjapt nedover. Har noen anbefalt The Lies of Locke Lamora? Forfatter Scott Lynch. Kanskje det kunne passe herren?

Dere har begge utpregede, tørrvittige, assosiasjons-hjerner. Jeg bøyer meg i støvet!

Jeg kan se "Vlad", men "Dragaera"? Jeg tror nok også den godeste Brust er klar over Vlad Tepes assosiasjonen, men det er altså ikke vampyr bøker.

Richard K. Morgan har begynt på en fantasy serie som må kalles mørk. Han omtaler det selv som Fantasy Noir ihvertfall. Den første boken (vet ikke om det har kommet ut fler ennå) heter "The Steel Remains" og er virkelig å anbefale. Du har -en beintøff, homofil, selvdestruktiv, ex herfører hovedperson -onde alver, eller ihvertfall hinsides vår moralske beskrivelse -og generelt en gjennomført dyster stemning med visshet om at ting kommer til å gå til h@lve##.

Steven Brust sine Dragaera bøker er kanskje verdt en titt. Hovedpersonen Vlad Taltos er en snikmorder/magiker og ganske flamboyant. Den første boken i serien (på 12-13 så langt) heter Jhereg. Men jeg tror bøkene står ganske greit hver for seg.

Robin Hobb sin Farseer triologi er kanskje også å anse som litt mørk. Den handler faktisk også om en snikmorder, som er uekte sønn i en adelsfamilie. Og der i gården er visst snikmorder standard utdanning for uekte sønner. Jeg synes å huske den var ganske underholdende.

Hm.... jeg synes ikke den var noe særlig jeg. Godt skrevet, ja - men innholdsmessig traff den ingen nerve hos meg. Jeg synes den var stillestående og kjedelig.

les min artikkel om boka på www.huvenes.no

les en artikkel om boka på www.huvenes.no

Jeg mistet all troen på Meyers vampyrhistorier etter å ha lest Breaking Dawn og hadde så og si ingen forventninger til denne boken. Det er med glede jeg kan skrive at Stephanie Meyer har virkelig skrevet en god bok her.

Her møter vi Bree Tanne, en av de nyfødte vampyrene i den onde Victorias hær. Vi får høre historien om hennes liv frem til hun dør etter slaget som vi har lest om i Formørkelsen.

Jeg var veldig ferdig med Twilight før jeg leste denne boken men Brees historie har fått meg til å lengte etter flere fortellinger fra Twilight universet.

De selger boxen på sommersalget på cdon for kr 129, Narnia collection-559508)

Hvis du har noen interesse for dark urban fantasy kunne kanskje Already dead av Charlie Huston være noe. Fortjener neppe beskrivelsen episk, men kanskje sverdbrigaden fortjener en ferie?

Boken handler om Joe Pitt, som er en vampyr som lever på Manhattan. Det er en rå og brutal verden, hvor den eneste måten å overleve på i lengden er å alliere seg med en av de mektige vampyrklanene som har delt Manhattan mellom seg. Joe Pitt går naturligvis sine egne veier... Boken er på ett vis en standard krimbok, med Pitt som den hardbarkede detektiven. Men jeg syntes settingen og stemningen i boken gjorde den interessant.

Hmmm... artig! Kanskje Tarantino ga "homage" til Auster i Reservoir Dogs?

Jeg samler på Djevelens Ryttere av J T Edson, trodde lenge jeg hadde alle til en annen samler, kunde i butikken jeg jobber i fortalte meg at det finnes ca 40 til på engelsk. De er ikke så vanskelig å få tak i heller, da jeg bestilte ca 20 til ham i fjor. Men nå har jeg som sagt noen nye bøker å lete etter. Samler også en del tegneserier bøker, Kollektivet, Eon, Billy (mangler kun nr 15), Hall of Fame Don Rosa, Kid Paddle album, har alle på norsk (5 stk) men resten er kun på fransk og det er et språk jeg ikke kan. Har nylig kjøpt meg praktutgaven av Vahall av Peder Madsen også.

Samler også på en del DVDer, bl a Disney serien Walt Disney Treasures, har 20 av hittil utkommet 30 stk og har en til på vei. Liker også britisk skrekk fra bl a Hammer, samler på en del filmserier derfra som Dracula og Frankenstein. Har også flere bøker om emnet som jeg samler på. Må heller ikke glemme Eurovision Song Contest, har alle år untatt 1956 (da det ikke var TVsent), 1964 og 2010 på DVD, og de siste 10 år på CD også. Prøver å få til det samme for den svenske Melodifestivalen f o m 1992, har en del.

Jeg har nylig lest 9 bøker i serien Foul Football, faktabøker om fotball på engelsk, hovedsakelig fra engelsk synsvinkel. De er fulle av pussige fakta og fotballens historie. Det var mens jeg leste dem at jeg kom til å tenke på at det er jo VM i år.

Nå var det ikke omveiene og digresjonene jeg hadde problemer med i den boka. Og jeg må innrømme at den er ganske godt skrevet.

Men alle de seksuelle referansene, "lingam" fikseringen, fortellerens nesegruse tilbeding av Jonas Wergeland. Alt det blir så påtatt, lite troverdig, banalt og pinlig. Alt det gjorde leseopplevelsen til en lidlese for meg.

Ja, jeg tenkte også på Atticus i "Ikke drep en sangfugl". Som farsfigur er han nærmest en uoppnåelig, mytisk skikkelse. Uendelig tolmodig og vis.

Faren i Nicolai Frobenius' selvbiografiske "Teori og praksis" fremstår for meg som en god far. Menneskelig med sine feil, men en god far. Ihvertfall hvis man siler vekk hovedpersonenes snikende galskap.

Mange mener dette ikke er en barnebok. Jeg mener det er en barnebok, men også en bok for voksne. Kanskje greit å lese sammen. Den sier i hvert fall mye om hvordan det var å være barn i Norge for litt over 100 år siden. Jeg har lest den alene og med barn. Barna reagerer sterkt på at de voksne i boka er så "teite", og da har de jo fått med seg ganske mye mener jeg.